Hovedinnhold

Norske returpenger går til menneskesmuglere

SMUGLES INN: Mange asylsøkere betaler store smmer for en farefull ferd til Europa. Her kommmer flyktninger i båt til Lampedusa, en øy sør i Italia. Foto: AFP
SMUGLES INN: Mange asylsøkere betaler store smmer for en farefull ferd til Europa. Her kommmer flyktninger i båt til Lampedusa, en øy sør i Italia. Foto: AFP
(VG Nett) Asylsøkere som ikke får opphold i Norge kan stå i gjeld til smuglernettverk.

Vet du noe om saken? Tips VG!

  • MMS/SMS: 2200
  • E-post: 2200@vg.no
  • Tlf: 22 00 00 00

Asylsøkere kan få opp til 40.000 kroner hvis de frivillig reiser hjem etter å ha fått avslag på sine søknader. Et studie Chr. Michelsens Institutt gjennomførte for Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at mange asylsøkere som returnerer frivillig med penger i lommen bruker disse til å betale gjeld.

12 prosent av en utvalgt gruppe irakisk-kurdiske returnerte brukte pengene til å betale lån, viser studiet.

- Det er grunn til å anta at en del av dette er lån tatt opp hos menneskesmuglere, sier underdirektør Arne Strand ved instituttet til VG Nett.

- Dette har vi også bekreftet at skjer ved retur til Afghanistan, sier Strand.

KOMMER HIT: Politiets Utlendingsenhet (PU) er de første som møter asylsøkere som nettopp har kommet til Norge. Foto: Arkivfoto: Jan Petter Lynau / VG
KOMMER HIT: Politiets Utlendingsenhet (PU) er de første som møter asylsøkere som nettopp har kommet til Norge. Foto: Arkivfoto: Jan Petter Lynau / VG

Til sammen har 50 prosent tatt opp lån enten selv (7 prosent, journ.anm.) eller fått familien til å ta opp lån (43 prosent).

Studieforfatteren mener det er grunn til å tro at mange av disse har satt seg i gjeld til menneskesmuglere. Men Arne Strand mener ikke at det er problematisk at pengene havner i menneskesmuglernes hender.

- Dette blir som en dråpe i havet. Det som er viktig er at de som returnerer får muligheten til en ny start. Å nedbetale gjeld kan bidra til det, sier Strand.

Det kan dreie seg om lån på mange tusen kroner. For eksempel betaler en person fra øst-Afrika gjerne opp til 45. 000 kroner, slik VG Nett tidligere har avslørt.

Bekrefter

Også organisasjonen som hjelper asylsøkere å returnere, International Organisation of Migration (IOM) bekrefter at asylsøkere bruker pengene de får til å betale ned lån, også til menneskesmuglere.

- Veldig mange betaler en sum når de forlater landet. Når de kommer hjem kan de stå i gjeld. Hvis en smugler var involvert da de dro, noe som skjer ofte, blir ofte familien igjen som garantister for smugleren. De blir også utsatt for mye utpressing, sier sjef for IOM i Norge, Joost van Der Aalst.

Han sier det er logisk at enkelte asylsøkere bruker pengene til å betale gjelden til menneskesmuglerne, mens andre bruker penger de har tjent under reisen eller i Europa til å betale seg gjeldfrie.

Har tatt opp

Van Der Aalst bekrefter at han en rekke ganger at han en rekke ganger har tatt opp med norske myndigheter om det er mer hensiktmessig å bruke pengene på å støtte næringsvirksomhet eller utdanning, i stedet for kontantutbetalinger. Han advarer om at store pengeutbetalinger kan være uheldig.

- De returnerende kan få bedre hjelp hvis han eller hun får økonomiske muligheter i opprinnelseslandet og hjelp til å skape seg en fremtid. Mens med penger har man valget selv. Hvis man bruker alt på å holde en stor fest er man kanskje en helt der og da, men etter en måned kan det være at ingen husker det.

- I tillegg kan det at noen reiser hjem med en god slump penger føre til sjalusi i lokalsamfunnet. Dette kan få noen til å tro at hvis de reiser til Norge, vil de få den samme pengesummen. Også er det slik at økonomisk aktivitet som følge av støtte kan være til større hjelp for lokalsamfunnet.

Også organisasjonens internasjonale avdeling bekrefter at andre land har mekanismer for å hindre at returstøtten går til smuglernettverkene.

- I Sveits for eksempel finnes det mekanismer for å forhindre misbruk. Hvis man for eksempel reiser til Tunisia får man en fjerdedel av pengene i kontanter og resten til å starte næringsvirksomhet når du kommer hjem. Pengene er for å dekke levekostnader, men man står selvsagt fritt til å bruke dem som man vil. Resten er kontrollert, sier kommunikasjonsrådgiver Chris Lom ved IOM.

- Individuelt

Utlendingsdirektoratet (UDI) mener det må være opp til de returnerte selv hva de bruker pengene på.

- Kontantbeløpet er en minimumsutbetaling for at den som returnerer skal kunne etablere seg på nytt i hjemlandet. Hvordan den enkelte disponerer disse pengene vil være individuelt, sier Ingeborg Grimsmo, kommunikasjonsdirektør i UDI.

Utlendingsdirektoratet opplyser at de ikke bare utbetaler penger, men også gir støtte til næringsvirksomhet og videreutdanning til asylsøkere fra enkelte land, der man satser hardt på frivillige returer.

- UDI har naturlig nok ikke mulighet for å etablere landprogram i alle land søkere returnerer til. Intensjonen med den generelle returstøtten er både å kunne motivere til retur også for denne gruppen og å gi søker en startkapital som hjelper dem til å gjenoppta livet i hjemlandet, sier Grimsmo.

Heller ikke Morten Ørsal Johansen i Fremskrittspartiet mener det er grunn til å se på returordningen i lys av dette.

- Dette er en utilsiktet effekt, men totalt sett er det likevel viktigere at man gir returstøtte, selv om det selvsagt er uheldig at det ender opp i menneskesmuglernes hender.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer