Hovedinnhold

Norske forskere bak energirevolusjon

Kan bli styrtrike på CO2-lagring

ÅPNER FOR NY ENERGIRESSURS: Professor Bjørn Kvamme med en enkel skisse for hvordan naturgass enkelt kan hentes ut fra gasshydrater på havbunnen - ved hjelp av CO2-injisering. Foto: Hallgeir Vågenes
ÅPNER FOR NY ENERGIRESSURS: Professor Bjørn Kvamme med en enkel skisse for hvordan naturgass enkelt kan hentes ut fra gasshydrater på havbunnen - ved hjelp av CO2-injisering. Foto: Hallgeir Vågenes
BERGEN (VG) Den bergenske forskeren Bjørn Kvamme (52) kan bli styrtrik på en teknologi som gjør det mulig å lagre klimagassen CO2 samtidig som det gir adgang verdens største energiforekomster - nemlig naturgass lagret under havbunnen.

Sammen med forskerkollega Arne Graue har han utviklet en metode som skal gjøre det mulig å sprøyte inn klimagassen CO2 i såkalte hydrat-forekomster på havbunnen.

Dermed skal i teorien store mengder naturgass - for det meste metan - bli frigjort.

- Vi har dannet en gruppe som eier rettighet i patentet, sammen med Universitetet i Bergen og oljeselskapet Conoco Philips. Det er søkt patent for vår metode for CO2-injisering i mer enn hundre av verdens største og viktigste land, bekrefter professor Bjørn Kvamme ved Insitutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen.

Pilotprosjekt

Etter det VG kjenner til, planlegger oljeselskapet Conoco Philips et pilotprosjekt som skal teste ut CO2-teorien i stort format - i Alaska innen 3-4 år.

Dersom den norske teknikken for injisering av CO2 og deretter oppfanging av den frigitte mesanen virker som tenkt, vil det bety en verdensomspennende energirevolusjon.

Naturgass bundet i hydrater utgjør en energikilde dobbelt så stor som verdens samlede kull-, olje- og gassforekomster.

Blant land som vil få en helt ny situasjon med naturgassutvinning fra hydrater er: Den økonomiske giganten Japan, som i dag ikke har noen egne energiressurser. India, som antas å ha enorme forekomster av hydrater utenfor kysten. Mexico - som nylig inngikk en energiteknologisk avtale med USAs president George W. Bush. USA, som trenger å bli mindre avhengig av stabile oljeleveranser fra landene rundt Midt-Østen.

Barentshavet

India har ifølge Kvamme brukt 300 millioner dollars bare til kartlegging av hydratforekomstene landet har.

- Også Norge må antas å ha store naturgassforekomster i hydratform, særlig i Barentshavet, men disse er foreløpig ikke kartlagt godt nok, sier Kvamme.

At han og forskerkollega Arne Graue kan bli styrtrike på teknologien de har utviklet, tar han med et lite smil:

- Vi har ikke lov av våre forretningspartnere å oppgi tall. Men det er jo en hyggelig tanke, selv om det ikke var vår opprinnelige motivasjon. Vår fordel har vært at vi kjente godt til fysikken i forholdet mellom hydrat-molekylene og gassene som er bundet i dem.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer