Hovedinnhold

Stortingsvalget 1973: «Feil» vinner vinner valget

<p>SPENNENDE: Den analoge TV-grafikken i NRKs studio viser alle de ulike regjeringsalternativene valgnatten 1973.</p>

SPENNENDE: Den analoge TV-grafikken i NRKs studio viser alle de ulike regjeringsalternativene valgnatten 1973.

Foto: NTB Scanpix
De borgerlige partiene fikk klart flest stemmer, men venstresiden vant valget likevel.

Denne saken handler om:

Arbeiderpartiet gjør etter datidens målestokk et katastrofevalg med bare 62 av 155 mandater, men takket være SVs 16 mandater blir det rødt flertall på Stortinget. Dermed kan Trygve Bratteli (A) ta over igjen som statsminister.

To fløypartier braser for alvor inn i det norske partilandskapet etter valget i 1973: SV og Fremskrittspartiet.

Det vil si – det sistnevnte partiet går under navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep helt til vinteren 1977.

Og SV er denne gangen en forkortelse for Sosialistisk Valgforbund – en sammenslutning av det tidligere SF, kommunistene og to småpartier.

Mindretall

Koalisjonsregjering er ikke noe Ap driver med på denne tiden, så det blir en mindretallsregjering med støtte fra SV.

I januar 1976 overtar Odvar Nordli (A) som statsminister.

– At SV gikk så mye frem, førte til at Arbeiderpartiet la om til en svært radikal politikk. Det ble enormt kostbart for landet. Du kan trygt si at den økonomiske krisen på slutten av 1970-tallet ville blitt mye mindre med en borgerlig regjering, kommenterer senere Høyre-statsminister Kåre Willoch.

De to røde partiene har til sammen bare 46,5 prosent oppslutning blant velgerne.

De fire borgerlige partiene som satt sammen i Borten-regjeringen, får til sammen 44,1 prosent av stemmene. Hvis vi legger til Anders Langes parti og Venstre-utbryterne Det Nye Folkepartiet (DNF), kommer vi opp i 52,6 prosent av stemmene.

Dagens valgordning med utjevningsmandater ville gitt borgerlig flertall. Venstre og DNF ville kommet inn med én representant hver, og de borgerlige kunne attpåtil ha flottet seg med å droppe én av disse i alliansen, og likevel hatt flertall.

Hvis hele landet var én valgkrets, altså slik at stemmene i alle fylket tellet like mye, ville også de borgerlige ha fått flertall.

Senere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) tror partifelle Lars Korvald ville blitt statsminister for en eventuell borgerlig koalisjon fra 1973.

– Han var høyst respektert, hadde vært statsminister 1972–1973, og var en samlende figur blant de ikke-sosialistiske partiene, sier Bondevik.

Slik gikk det

Stortinget 1973–1977 – med to nye partier: Det Nye Folkepartiet (DNF) og Anders Langes Parti (ALP).

Se detaljene her!

Slik kunne det gått

Dagens ordning med ett utjevningsmandat i hvert fylke ville gitt borgerlig flertall.

Se detaljene her!

Også et valgsystem der alle stemmene teller like mye, ville gitt borgerlig flertall. Da forutsetter vi en sperregrense på 4 prosent, slik det er på utjevningsmandatene i dag.

Se detaljene her!

Dette skjedde også 1973–1977

  • Vinteren 1973–1974: Oljekrisen. Forbudt å kjøre bil på søndager.
  • 25. november 1974: Norge og Sovjetunionen innleder forhandlinger om delelinje i Barentshavet. Forhandlingene fullføres høsten 2010.
  • 22. februar 1975: To tog kolliderer ved Tretten, 27 mennesker dør.
  • 29. mai 1975: Lagtinget vedtar loven om selvbestemt abort, med 18 mot 17 stemmer.
  • 22. april 1977: Ukontrollert oljeutblåsning på Bravo-plattformen i Nordsjøen. Den amerikanske «brønndreperen» Paul «Red» Adair blir tilkalt, og greier å stanse utblåsningen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks