Hovedinnhold

Stortingsvalget 1961: Ap-hegemoniet blir brutt

<p>PÅ VIPPEN: Etter valget i 1961 kunne Finn Gustavsen og Asbjørn Holm (SF) bestemme om Norge skulle ha Ap-regjering eller borgerlig regjering.</p>

PÅ VIPPEN: Etter valget i 1961 kunne Finn Gustavsen og Asbjørn Holm (SF) bestemme om Norge skulle ha Ap-regjering eller borgerlig regjering.

Foto: NTB scanpix
Arbeiderpartiet mistet flertallet de hadde hatt i 16 år, fikk seg en støkk, men beholdt regjeringsmakten i nesten hele perioden.

Denne saken handler om:

Etter valget 11. september 1961 får Arbeiderpartiet bare 74 av de 150 plassene på Stortinget.

De borgerlige partiene får også 74 plasser.

NKP er helt ute av Stortinget. De to siste plassene går til det nye Sosialistisk Folkeparti, som dermed havner i den viktige vippeposisjonen på sitt første forsøk. Det er en drømmeposisjon for SF, som i stor grad består av folk som er ekskludert fra Ap.

Mistillit

Gerhardsens regjering får sitte frem til sommeren 1963, når en rapport etter gruveulykken i Kings Bay på Svalbard blir lagt frem. SF stemmer for et borgerlig mistillitsforslag, og Gerhardsen-regjeringen må gå av 23. august. John Lyngs (H) borgerlige koalisjon får sitte i fire uker før SF feller dem også, og Gerhardsen kommer tilbake igjen.

Men Ap-eneveldet i norsk politikk er definitivt slutt.

– I denne perioden greide også de borgerlige partiene å bygge en felles borgerlig holdning. Det skal særlig John Lyng ha æren for, sier tidligere statsminister Kåre Willoch (H).

Kanskje Arbeiderpartiet lengtet tilbake til valgordningen som gjaldt frem til 1949? Den ville gitt et komfortabelt flertall på 84 av 150 mandater. SF ville fått 2 plasser også med dette systemet.

Dagens system med utjevningsmandater ville gitt Ap 73 plasser. SF ville fått de samme 2. De to politiske blokkene ville dermed stått mot hverandre med 75–75, og stortingspresidentens dobbeltstemme kunne blitt avgjørende.

En pussig ting: Ved valget i 1953 får Arbeiderpartiet 46,7 prosent av stemmene og 77 av setene. Denne gangen får de 46,8 prosent av stemmene, men bare 74 plasser. Flere stemmer gir altså færre plasser, enda valgordningen er nøyaktig den samme.

Forklaringen er at de rett og slett har hatt uflaks med hvilke fylker stemmene kom fra.

I dag har vi utjevningsmandater, og er mindre utsatt for slike skjevheter.

Slik gikk det

Stortinget 1961–1965.

Se detaljene her!

Slik kunne det gått

Med D’Hondts metode, utregningsmåten som gjaldt frem til 1949, ville Ap beholdt et komfortabelt flertall alene.

Se detaljene her!

Dagens valgsystem med ett utjevningsmandat i hvert fylke ville gitt Arbeiderpartiet ett sete mindre. De to blokkene ville altså ha stått mot hverandre med 75–75.

Se detaljene her!

Dette skjedde også 1961–1965

  • 21. oktober 1962: Hurtigruteskipet «Sanct Svithun» kommer ut av kurs, går på grunn og synker. 44 mennesker dør.
  • 5. november 1962: Gruveulykke i Kings Bay på Svalbard. 21 mennesker dør.
  • 31. mai 1963: Norge erklærer herredømme over kontinentalsokkelen. Kanskje det er olje der?
  • Juni–juli 1963: Sovjetunionens leder Nikita Krustsjov besøker Norge.
  • 1964: Kommunereform. En firedel av Norges kommuner forsvinner.
  • 10. mars 1965: Avtale om delelinje mellom Norge og Storbritannia. Senere blir det gjort store oljefunn på norsk side.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks