Hovedinnhold

Regjeringen vil lagre radioaktivt avfall i Oslofjorden

Presser NOAH til å ta imot - mot NOAHs vilje

<p>DEPONI: Her på Langøya ønsker regjeringen å lagre radioaktivt avfall fra en nedlagt gruve i Telemark - mot eierens vilje.</p>

DEPONI: Her på Langøya ønsker regjeringen å lagre radioaktivt avfall fra en nedlagt gruve i Telemark - mot eierens vilje.

Foto: Alf Øystein Støtvig, VG
ARENDAL (VG) Regjeringen forbereder lagring av radioaktivt avfall i NOAHs anlegg utenfor Holmestrand, til sterke protester fra NOAH selv.

Regjeringen har satt av 20 millioner kroner til å fjerne radioaktivt gruveslam fra en nedlagt gruve i Telemark. Etter grundige analyser har avfallshåndteringsselskapet NOAH sagt nei til å ta imot materialet.

NOAHs anlegg på Langøya skal stenges ned og lukkes om få år, og senere bli friområde for båtfolket i Ytre Oslofjord. 

Går dessverre ikke

Langøya

Langøya ligger i Holmestrandfjorden.

Har vært drevet som kalksteinsbrudd siden 1899.

Bruddet har siden 1993 blitt brukt av Norsk Avfallshandtering til deponi av farlig uorganisk avfall.

Begynner å bli fullt og NOAH, som Bjørn Rune Gjelsten eier, har begynt å kikke seg om etter nytt område, som kan overta en gang rundt 2022.

Norcems gruver i Brevik fremstår som det faglig sterkeste alternativet, men det er omstridt.

– Vi fikk en henvendelse i fjor om vi kunne behandle massene fra Søve gruver. Det har vi gjort to faglige vurderinger av. Begge gangene har vi konkludert med at det dessverre ikke går, sier styreleder Sten Arthur Sælør i NOAH, som eies av forretningsmannen Bjørn Rune Gjelsten.

Etter krigen kjøpte USA metaller fra gruvene i Telemark til topphemmelige atomvåpen-forsøk.

Regjeringen har lovet å rydde opp og fjerne de forurensede massene i Nome. Nå står striden om det radioaktive slammet som fortsatt ligger ved Søve gruver i Telemark, skal lagres i på Langøya i Oslofjorden.

Men Næringsdepartementet godtar ikke NOAHs nei. Næringsminister Monica Mæland har nå satt i gang et arbeid for om mulig å overprøve det privateide selskapet.

Pålagt å rydde opp

UTREDER VIDERE: Næringsminister Monica Mæland (H).
UTREDER VIDERE: Næringsminister Monica Mæland (H). Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

– Vi ble i 2014 pålagt av Statens strålevern å rydde opp i gammelt radioaktivt avfall ved Søve gruver i Nome kommune. Vi undersøker derfor mulighetene for å lagre avfallet. Derfor har vi kontaktet NOAHs anlegg i Holmestrand, for å undersøke om de kan lagre avfallet, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Nærings- og handelsdepartementet til VG.

– NOAH mener det ikke er forsvarlig å lagre radioaktivt avfall på Langøya?

– Det er riktig at NOAH er skeptisk til å lagre avfallet, på grunn av muligheten for at det radioaktive materialet kan lekke i sjøen. Derfor har vi lagt ut på anbud et oppdrag med å undersøke om det er sikkert å lagre radioaktivt avfall der, sier Hiim.

Svensk rådgiver

– Dessverre var det ingen som meldte seg i første anbudsrunde, så saken er blitt forsinket. Men nå har Totalforsvarets forskningsinstitutt i Sverige tatt på seg oppdraget, legger han til.

– De skal inn i et privat anlegg og undersøke mulighetene for en lagring som det private selskapet ikke ønsker?

– Vi ønsker bare å få undersøkt det faglige grunnlaget; om det er slik at det er en fare for at det radioaktive avfallet ikke vil være stabilt i deponiet, men eventuelt kan lekke ut i sjøen.

– NOAHS anlegg utenfor Holmestrand er fullt rundt 2020-2022: Da vurderer de å flytte anlegget til Norcems gruver i Brevik?

– Det er anlegget på Langøya vi forsøker å undersøke om er sikkert nok for lagring.

– Der er det allerede stor motstand mot å få et deponi i nabolaget i Brevik; motstanden blir ikke mindre hvis de risikerer å få det radioaktive avfallet fra Nome i sin nærhet?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Brevik er ikke oppe til vurdering nå, sier Hiim.

Han understreker at det ikke dreier seg om høyradioaktivt avfall, men lavradioaktivt.

Reagerer

HJELPER NOAH: Stein Lier Hansen, toppsjef i Norsk Industri.
HJELPER NOAH: Stein Lier Hansen, toppsjef i Norsk Industri. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

– Vi reagerer meget sterkt på dette, sier Stein Lier Hansen, toppsjef i NHO-foreningen Norsk Industri.

– Det er direkte oppsiktsvekkende at departementet overprøver de faglige vurderingene til et privat selskap. Noah har konkludert med at de ikke kan behandle det radioaktive avfallet. Så setter departementet i gang en rådgiver, som skal vurdere om det likevel går. Det er nesten ikke til å tro. Staten kan ikke presse et selskap slik. Det er utilbørlig, sier Lier-Hansen.

– Vi rådgir NOAH i denne saken og jeg kjenner den godt. Poenget er at NOAH gjør giftig avfall ufarlig. Men det kan man ikke gjøre med radioaktivt materiale, som det tar mange tusen år før radioaktiviteten forsvinner fra, sier han.

Lier-Hansen sier det er helt andre teknikker som må brukes.

<p>KAN BLI NATURPERLE: Slik mener NOAH at Langøya utenfor Holmestrand kan omformes til friområde etter at deponiet stenges.  Næringsdepartementet ønsker å lagre radioaktivt materiale der. </p>

KAN BLI NATURPERLE: Slik mener NOAH at Langøya utenfor Holmestrand kan omformes til friområde etter at deponiet stenges.  Næringsdepartementet ønsker å lagre radioaktivt materiale der. 

Illustrasjon: NOAH

Sikrere lagringsplasser

– I utlandet er det en rekke slike sikre lagringsplasser. I Finland blant annet, hvor de har boret seg ned i stabile bergarter. Det radioaktive avfallet blir plassert i tykke stålkasser og støpes ned i bunnen. Slik er det sikret også mot de verste jordskjelvene.

– Hvor smart er det å lagre radioaktivt avfall på ei øy i Oslofjorden?

– Å plassere radioaktivt avfall midt i Oslofjorden, som er fjorden til to millioner nordmenn, er så lite smart som mulig. Det er klart folk i Holmestrand og langs fjorden vil bli engstelige. I verste fall kan et jordskjelv gi radioaktive utslipp. Den frykten trenger vi ikke, sier han:

– Her har vi i mange år anklaget russerne for ikke å rydde opp i sine radioaktive problemer. Så skal vi selv lagre radioaktivt avfall midt i Oslofjorden. Det er ikke til å tro, sier Lier-Hansen.

– Jeg har stor forståelse for at befolkningen i Nome skal få slippe å ha avfallet liggende, men vi må finne løsninger hvor vi ikke overfører frykten for radioaktivitet til andre områder.

Gulen har egnet deponi

Hiim sier det eventuelt bare er ett annet alternativ.

– Det dreier seg om Wergeland-Halsvik deponi i Gulen.

Han sier utredningsarbeidet gjør at planene for lagring blir utsatt.

– Ja, dessverre. Vi regner med at det svenske selskapet leverer sin rapport i høst, men vi rekker ikke å holde planen om å finne en løsning i 2015.

Det radioaktive avfallet dreier seg om 1200 tonn slagg fra den nedlagte gruven, som ligger åpent i landskapet rundt gruven.

«Meget høye doser»

Målinger NGI og Institutt for energiteknikk utførte i 2009, viser flere steder med «meget høye» radioaktive stråledoser som følge av uran, thorium, bly og polonium. Konklusjonen var at 1200 tonn kalk, stein og slagg må betraktes som «farlig avfall».

Det betyr at dersom du befinner deg fem timer på de mest utsatte stedene, får du stråledoser tilsvarende 6,5 ganger den naturlige strålingen du får i løpet av et helt år, har Aftenposten tidligere skrevet.

Ifølge Telemarksavisa spilte slagg fra gruver i Telemark en viktig rolle i USAs atomvåpenprogram, på 50- og 60-tallet: Norge skaffet amerikanerne det sjeldne metallet niob, som ble brukt i amerikanske atomvåpenprosjekter.

Kjemisk stabilisering

Stein Arthur Sælør i NOAH sier at selskapet behandler farlig avfall via kjemisk stabilisering, giftige metaller bindes.

– Poenget er at vi ikke kan «avgifte» radioaktivitet. Radioaktivitet kan ikke fjernes, sier han.

– Hvordan ser dere på at departementet har engasjert en konsulent for å vurdere om dere likevel kan ta imot det radioaktive materialet?

– Et konsulentselskap tok kontakt med oss før sommeren og lurte på om de kunne få en samtale med oss. Vi sa ja til det, men har foreløpig ikke hørt noe mer. Vi kommer uansett ikke rundt at vi ikke har noen metode for å behandle radioaktivt materiale og derfor ikke kommer til å motta det. Aldri.

– Dere søkte konsesjon for å ta imot radioaktivt materiale i 2013?

– Ja, det gjaldt alunskifter, som er syredannende. Syre kan vi behandle, og det kunne vi derfor håndtere.

– Kan dere lagre radioaktivt materiale?

– Nei, vi kan bare behandle farlig avfall, ikke lagre det. Det er andre deponi som kan lagre, men det ligger ikke i Oslofjorden.

– Hva er risikoen for utslipp ved for eksempel et kraftig jordskjelv?

– Når avfall er behandlet betyr ikke et jordskjelv at vi får spredning av miljøgifter. Derfor lagrer ikke NOAH farlig avfall, fordi et jordskjelv da ville kunne medføre spredning av miljøgifter til fjorden, sier Sælør.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks