Hovedinnhold

Jobb-statsråden handikapp-slaktes

** - Det er et dårlig forbilde
** Vet om én funksjonshemmet ansatt i Arbeidsdepartementet

KRITISERER: Sterkt funksjonshemmede Torstein Lerhol mener han og andre med utfordringer har mye å tilføre statsapparatet, og at arbeidsministere Hanne Bjurstrøm må ta grep. Foto: Jan Petter Lynnau og Geir Olsen.
KRITISERER: Sterkt funksjonshemmede Torstein Lerhol mener han og andre med utfordringer har mye å tilføre statsapparatet, og at arbeidsministere Hanne Bjurstrøm må ta grep. Foto: Jan Petter Lynnau og Geir Olsen.
(VG Nett) Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener staten må vise vei for næringslivet. Da bør hun ta en rask u-sving, mener kritikerne.

Vet du noe? Tips oss!

- Hva? Kun én ansatt? Det er jo et meget dårlig eksempel og dårlig forbilde, om det faktisk er slik. Jeg klarer ikke å tro at det er slik at det faktisk bare er en. Om dette er tilfelle, så er det et svært dårlig signal, sier forbundsleder i Handikappforbundet, Arne Lein.

VG Nett har skrevet at statsråd Bjurstrøm bare vet sikket om en eneste funksjonshemmet ansatt i Arbeidsdepartementet, som har mer enn 200 ansatte totalt.

- Konkret hvor mange jeg har i mitt departement - jeg tror det er én person, sa hun i Stortinget i februar.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm opplyser i etterkant til VG Nett at personen hun refererte til i Stortinget er en medarbeider som er engasjert via trainee-programmet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Derfor vet de om nettopp den personen. Departementet kan ikke si om de har flere ansatte med nedsatt funksjonsevne, men sier de jobber hardt med å øke antallet.

- Ved rekruttering oppfordres personer med nedsatt funksjonsevne om å søke, og de som oppgir funksjonsnedsettelse i søknaden blir innkalt til intervju dersom de er kvalifisert, sier departementsråd Ellen Seip.

Les også: Regjeringen vet ikke hvor mange funksjonshemmede de selv har ansatt

Regjeringen har ikke oversikt

Departementsråden forteller at ansatte og søkere selv velger om de vil oppgi at de har nedsatt funksjonsevne. «Noen oppgir det, mens andre lar være».

Så langt i 2012 har Arbeidsdepartementet ikke lyktes med den videre rekrutteringen.

- For å kunne ansette medarbeidere med nedsatt funksjonsevne er vi helt avhengig av å få kvalifiserte søkere. En gjennomgang av ansettelsene i 2012 viser at vi har hatt 590 søkere på til sammen elleve stillinger. Syv av søkerne oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne, og av disse ble en søker vurdert som kvalifisert og innkalt til intervju, men fikk ikke stillingen, sier Seip.

Har du et tips, innspill eller en interessant historie?Tips VG og VG Netts journalister her. 

VG Nett har også bedt samtlige av de andre departementene om å oppgi hvor mange ansatte med funksjonshemninger de har.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har arbeidsgiveransvaret i departementene, svarer på vegne av alle at de rett og slett ikke har noen anelse.

- Det er ikke noe merke i personalkortet ditt som sier om du har nedsatt funksjonsevne eller ikke, så det er vanskelig å ha noen nøyaktig oversikt, sier Fornyings- og administrasonsminister Rigmor Aasrud til VG Nett.

«Arbeidsgiversiden spiller en sentral rolle»

Samtidig presser Regjeringen, med Bjurstrøm i spissen, for at det private næringslivet skal ansette langt flere at de 70.000 arbeidsløse funksjonshemmede som i dag er uten arbeide.

KRITISK OPTIMIST: Handikapforbundet leder, Arne Lein, sier en ansatt er for lite. Men han er positiv til Bjurstrøms strategi. Foto: Norges Handikapforbund
KRITISK OPTIMIST: Handikapforbundet leder, Arne Lein, sier en ansatt er for lite. Men han er positiv til Bjurstrøms strategi. Foto: Norges Handikapforbund

- Jeg synes det er mye bra i strategien generelt. Men når man ikke har reflekterer over det man selv gjør og ikke lar seg granske, så kommer man ikke videre med utfordringene. Det synes jeg er forferdelig skuffende. Andelen i Regjeringen er akkurat nå veldig lav, tror jeg. Den beveger seg sakte, sier forbundsleder Lein.

Lein peker på at staten skal ha et mål om frem prosent ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Har du et tips, innspill eller en interessant historie?Tips VG og VG Netts journalister her.

I innledningen til den 45 sider lange strategien skriver også statsråd Bjurstrøm selv at:

«For å lykkes med å åpne dørene til arbeidslivet kreves en stor felles innsats, der ikke minst arbeidsgiversiden spiller en sentral rolle», skriver arbeidsministeren i innledningen til Regjeringens store «jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne».

- Viktig at departementet viser vei

En av de funksjonshemmede som står uten arbeide er Torstein Lerhol. Han er sentralstyremedlem i Senterungdommen, mastergradsstudenten og drømmer om å si nei takk til trygden han i dag mottar.

Les også: Sterkt funksjonshemmede Torstein: - Blir forbanna av ungdom på trygd

- Funksjonshemmede som er kvalifisert bør få muligheten til å vise hva de er gode for, og jeg mener det er viktig at arbeidsministerens eget departement viser vei. Hvis det virkelig stemmer at hun kun har ansatt én med funksjomshemming i sitt eget departement, så er dette svært uheldig. Dette har vært en uttalt politikk fra myndighetenes side i lang tid, uten at det har gitt store resultater, sier han til VG Nett.

26-åringen utdannet seg først til lærer, og forsøkte i månedsvis å få jobb i skolen. Det gikk ikke, og han videreutdanner seg nå innen historie.

Lerhol er ikke alene. Totalt står nærmere 78.000 funksjonshemmede uten jobb i Norge i dag. Svært mange av dem vil jobbe.

RASER: Fremskrittspartiets Laila Marie Reiertsen mener Bjurstrøm er et elendig eksempel. Foto: Stortinget
RASER: Fremskrittspartiets Laila Marie Reiertsen mener Bjurstrøm er et elendig eksempel. Foto: Stortinget

- Regjeringen med sine departement bør være et fyrtårn når det gjelder å skape et inkluderende arbeidsliv. Bjurstrøm skal likevel ha ros for at hun er åpen om dette spørsmålet, og jeg vil på veien gi henne et lite råd: Mennesker med funksjonsnedsettelse er eksperter på å vite hva som må til for at en arbeidshverdag skal være tilpasset. De har dermed en betydelig realkompetanse jeg mener arbeidsministeren har behov for i sitt departement, mener han.

De statlige bedriftene og direktoratene sin rapportering på feltet slaktes også grundig i en ny rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

- Arbeidsministeren ekskluderer

Fremskrittspartiets Laila Marie Reiertsen sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun mener situasjonen i dag er uholdbar.

- Dette viser bare at det er langt fra ord til handling. Man sier at det offentlige må gå foran og være gode eksempler for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Allikevel er altså døren låst inn i det departementet som virkelig skulle ha vist vei. Dette viser at arbeidsministeren ikke er inkluderende, men faktiske ekskluderende overfor denne gruppen.
Handikapforbundets Arne Lein peker sier han likevel har håp for fremtiden.

- Generelt sett er vi jo forsiktige optimister. Vi vet at regjeringen vil, og vi vet at de tar grep. Men det må til en betydelig holdningsendring. Den må også spre seg i offentlig forvaltning.

Les også: Bjurstrøm om Lerhols utspill: - Alvorlig bekymret over unge uføre

Han understreker at han mener strategien jevnt over inneholder mye bra.

Saken fortsetter under bildet ...

ARBEIDSGIVER: Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud har arbeidsgiveransvaret i departementene. Her viser hun pressen skadene i Regjeringskvartalet, etter 22. juli. FOTO: JØRGEN BRAASTAD / VG
ARBEIDSGIVER: Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud har arbeidsgiveransvaret i departementene. Her viser hun pressen skadene i Regjeringskvartalet, etter 22. juli. FOTO: JØRGEN BRAASTAD / VG

Vet ikke om det er bra nok

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aaserud har altså det overordnede ansvaret for ansatte i departementene. Hun vedgår at det er vanskelig å få inn funksjonshemmede, selv om arbeidet står hjertet hennes nært:

- Det er ikke noe merke i personalkortet ditt om du har nedsatt funksjonsevne eller ikke, så det er vanskelig å ha noen nøyaktig oversikt. Vi baserer oss på arbeidskraftsundersøkelsene og de overordnede tellingene som SSB gjør, og det går litt opp og ned. Det gjør at det er utfordrende å jobbe med dette, sier statsråden.

- Men vi tror fokuset vi har hatt på dette i ledersamtaler og med trainee-programmer i departementene, og at Regjeringen gir dette i oppdrag til alle underordna virksomheter, gir effekter, legger hun til.

- Er det bra nok at departementet har én eneste funksjonshemmet ansatt?

- Det synes jeg det er vanskelig å uttale seg om. Jeg håper alle deler av statsforvaltningen jobber for å tilrettelegge og ansette flere, vi også. Men det er 70.000 personer der ute som vil jobbe, men ikke får gjort det fordi de har nedsatt funksjonsevne.

Les også: Raser mot trygde-uttalelser: - Arrogant og kunnskapsløst

Aaserud sier det også er knyttet store utfordringer til personvernet, om man vil begynne å samle inn opplysninger om funksjonsevne eller etnisitet.

- I mange situasjoner vil personvernet stå veldig sterkt. Vi skal sette pris på at man ikke rapporterer etnisitet og funksjonshemning. Det kunne vært krevende for den enkelte. I øyeblikksbildet skjønner jeg at mange ønsker at man kunne gitt den informasjonen, men når vi diskuterer personvern i Stortinget, så er alle opptatt av at vi skal være forsiktige og ha en høy terskel for å gi ut personopplysninger om den enkeltes personlig forhold, sier hun

PS!
Tall VG Nett har hentet fra Nav viser at det ved utgangen av desember 2011 var 306.700 personer som mottok uførepensjon i Norge. Det er 5000 flere enn året før, og utgjør 9,5 prosent av hele den voksne befolkningen. Bare 55.074 av disse hadde en uføregrad på under 100 prosent.