Hovedinnhold

Frp vil heve sperregrensen. Gjett hvem som tjener mest på det ...

<p>KUNNE HATT FLERTALL: Erna Solberg (H)  tok imot regjeringspartner Siv Jensen (Frp) på Høyre-landsmøtet i mars. Sammen kunne de hatt rent flertall om Frps valgmodell gjaldt i 2013-valget.</p>

KUNNE HATT FLERTALL: Erna Solberg (H)  tok imot regjeringspartner Siv Jensen (Frp) på Høyre-landsmøtet i mars. Sammen kunne de hatt rent flertall om Frps valgmodell gjaldt i 2013-valget.

Foto: Fredrik Solstad, VG
Om sperregrensen var seks prosent ved stortingsvalget i 2013, ville Høyre og Frp hatt flertall på Stortinget, og sluppet å ta hensyn til samarbeidspartiene KrF og Venstre.

Frps landsmøte programfestet i helgen å jobbe for en høyere sperregrense for å oppnå utjevningsmandater i stortingsvalg, med «ett prosentpoeng eller to», som Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik sa til Aftenposten.

Partiets uttalte mål er å øke valgdeltagelsen ved å gi velgerne mer direkte innflytelse på sammensetningen av Stortinget.

Les mer her: Dette vedtok Frp-landsmøtet

Vinner på eget forslag

Ifølge en mandatberegning som VG har foretatt med ulike sperregrenser, kommer forslagsstiller Frp eksepsjonelt godt ut av en slik ny regel som de selv går inn for:

Sperregrensen for utjevningsmandater er i dag fire prosent. Hvis denne ble økt til seks prosent, ville Høyre fått 54 plasser på Stortinget mot dagens 48. Frp ville vunnet fire mandater og fått 33 plasser på Stortinget, Regjeringspartiene ville dermed hatt flertall.

<p>DAGENS SPERREGRENSE: Slik ble Stortinget satt sammen etter valget i 2013.</p>

DAGENS SPERREGRENSE: Slik ble Stortinget satt sammen etter valget i 2013.

<p><br/> SEKS PROSENT: Dette hadde vært Stortinget etter valget i 2013, med seks prosent sperregrense.</p>


SEKS PROSENT: Dette hadde vært Stortinget etter valget i 2013, med seks prosent sperregrense.

Beregnet ikke selv

Nesvik sier til VG at han ikke har beregnet effekten av sitt eget forslag, og at han dermed ikke var klar over at forsalget ville gi dem flertall:

– Det var jo hyggelig, men egentlig ikke hensikten med forslaget. Frp ønsker å øke interessen og deltagelsen i valg ved å gi velgerne mer direkte påvirkning på valgresultatet og hvem som skal inn på Stortinget. Utjevningsmandatene spres vilkårlig over partier og fylker nå, sier Nesvik.

Gir små partier vetorett

I Norge er det ingen sperregrense for mandatene som deles ut direkte i hvert fylke, bare for utjevningsmandatene som deles ut til slutt. Ingen av de mindre partiene ville derfor ha ramlet helt ut av Stortinget med seks prosent sperregrense ved forrige valg. Men både Venstre, KrF, Sp og SV ville ha tapt mange mandater.

Mange i Frp mener at valgordningen også burde hindre vetorett fra små partier og gi dem mindre innflytelse. 

Nesvik viser til at Venstre i 2005 fikk et utjevningsmandat i Finnmark, hvor partiet fikk godt under 1000 stemmer.

– Så vilkårlige utslag kan vårt valgsystem gi, sier Nesvik.

2009: Flest stemmer til de borgerlige. Som tapte valget.

SV negativ

En mer forsiktig økning av sperregrensen, til fem prosent, ville bare ha rammet SV i 2013. SVs stortingsgruppe ville da ha fra syv til to mandater, mens Sp, Venstre og KrF ville fått 10 plasser hver på Stortinget.

SV avviser for sin del forslaget:

– Jeg klarer ikke å se noen annen effekt av en høyere sperregrense, enn at det ville tjene Frp og kanskje de andre større partiene, sier Bård Vegar Solhjell (SV) til VG.

– Vil det kunne øke valgdeltagelsen, slik Frp selv sier?

– Partier som tar velgernes syn opp i seg, vil kunne øke interessen for politikk, og dermed valgdeltagelsen. Det er ingenting som tyder på at land med færre og større partier har økt valgdeltagelse, snarere tvert imot om vi ser på land med to dominerende parter. sier Solhjell.

Stemmer teller ikke likt

Heller ikke Høyre kjøper Frp's tilnærming:

– Den største skjevheten med det norske valgsystemet, er at en stemme ikke teller likt over hele landet, sier Michael Tetzschner (H) til VG.

I Oslo er det 19 000 velgere bak hver stortingsrepresentant, sammenlignet med noe over 7 000 i Finnmark.

Når fylkene nå blir slått sammen til 10 fylker, så er regjeringspartiene enige med Venstre og KrF at de nåværende fylkene foreløpig skal bestå som valgkretser for stortingsvalget.

– Dersom de nye regionene skal bli fremtidens valgkretser, er det en god mulighet til å se grundig over resten av valgsystemet, ikke minst sperregrensen, sier Harald Tom Nesvik.

Les også: Ap åpner for skilsmisse etter valget for sammenslåtte fylker

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks