Bekkemellem: - Konstant redd for at pappa skulle drikke

(VG Nett) Som liten jente var Karita Bekkemellem konstant redd for at faren skulle drikke. - Hennes historie kan hjelpe andre, mener krisesenterleder.

VAR REDD: Karita Bekkemellem forteller åpent om farens alkoholmisbruk i sin nye bok. Foto: Frode Hansen

VG Nett følger

Arbeiderpartiet / RSS
Stoltenberg-regjeringen / RSS

Lag din egen RSS

I selvbiografien «Mitt røde hjerte» forteller den tidligere Ap-statsråden åpent om farens alkoholproblemer, og hvordan dette preget hennes oppvekst.

Leder i Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl sier til VG Nett at Karitas historie er langt fra unik, og roser henne for å gi barn av foreldre med rusproblemer et ansikt.

- Det er veldig viktig å få synliggjort at dette forekommer i alle samfunnslag. Mange ganger tenker man kanskje at det er «de familiene», men vi vet at rus og vold kan forekomme i alle familier, sier Smaadahl.

- Ufattelig glad i dem

ROSER KARITA: Leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet. Foto: Jan Petter Lynau/VG

Tross frykten beskriver også Bekkemellem i boken sin enorme lojalitet og kjærlighet til faren.

«Når jeg reiser forbi Otta, tar jeg meg tid til en stille stund ved gravene til pappa, bestemor og bestefar. Det kjennes godt å stanse der, og tenke på hvor ufattelig glad jeg var i dem», skriver Bekkemellem.

Bekkemellems far var opprinnelig fra Otta, og det var også her den tidligere statsråden tilbrakte sine første barneår. Men farens problemer startet flere år før Karita ble født i februar 1965.

LES OGSÅ: Karita slakter Jens' lederstil i ny bok

Far ble drapsmann

I 1962 var faren sammen med ei jente fra Otta. Sammen med et annet par fra dalen, gikk faren og kjæresten på tur - faren med hagla over skulderen.

I boken skriver Bekkemellem om den skjebnesvangre kvelden:

«På turen i skogen snublet pappa, hagleskuddet gikk av og traff jenta som gikk rett foran ham på stien. Jenta døde av vådeskuddet.»

Tilga aldri seg selv

Faren ble kun ilagt en bot for hendelsen. Men Bekkemellem skriver at han aldri klarte å tilgi seg selv for det som skjedde. Konsekvensen, skriver hun i boken, ble at faren begynte å drikke, og det lenge før han møtte kvinnen som han senere giftet seg og fikk Karita med.

I boken skildrer hun en far som var god og snill når han var edru, men en mørk mann når han drakk. Men til tross for alkoholproblemene, skriver Bekkemellem at hun klarte å opprettholde et varmt forhold til faren.

LES OGSÅ: Utsatte bokslipp til etter valget

Flyktet med barna

Samme år som Bekkemellem fylte sju år tok moren henne og broren med seg og flyttet fra faren til Molde. Den første tiden måtte familien bo i en sosialbolig:

«Vi flyttet til en midlertidig sosialbolig, ei campinghytte på Knausen i Molde. Det var jo ikke vanlig å bo slik for en barnefamilie, og det sier noe om hvor vanskelig situasjonen var for mamma.», skriver Bekkemellem.

Kort tid etter kunne familien kjøpe sin egen leilighet. Og allerede to år etter at han flyttet ut, flyttet faren igjen inn sammen med familien. Men det nye familielivet ble aldri lykkelig. Farens alkoholproblemer tiltok, og Bekkemellem beskriver hvordan hun gikk i konstant frykt for at faren skulle bli full igjen.

Mens faren satt beruset i leiligheten, tok moren med seg barna og flyktet midt på natten, skriver Bekkemellem.

«I vintermørke, kulde og snøføyke hakket vi tenner mens vi ruslet rundt på veiene og stiene rundt blokka der vi bodde, i påvente av at det var trygt å vende hjem. Jeg frøs, og jeg var redd.»

Åpen Karita:- Prøvde å ta mitt liv

Den tidligere statsråden skriver om da faren i fylla klatret opp på taket i blokka fra terrassen i sjette etasje:

«Jeg kan huske hvor flaut jeg syntes det var når politiet ringte på døra.»

- Fryktelig trist

Krisesenterleder Tove Smaadahl sier det er fryktelig trist at Karita Bekkemellem opplevde det hun forteller om i boka, og spesielt at ingen skal ha grepet inn. Samtidig forteller hun at mange kvinner og barn lider under psykisk vold i familien, men holder tett fordi de ikke definerer det de blir utsatt for som vold.

- Det er veldig trist når kvinner må gå ut i snøføyka med sine barn fordi de ikke har annet sted å dra. Mange kvinner frykter også å ta kontakt med offentlige myndigheter, i frykt for å bli stemplet som en dårlig mor. Men det Karita beskriver er psykisk vold, og det er like fryktskapende og farlig for kvinner og barn som et slag, fastslår Smaadahl.

Hun viser til en studie fra 2005, der det fastslås at en av fire norske kvinner har opplevd trusler om vold, og sier hun håper Bekkemellems åpenhet kan hjelpe andre.

- Forskning viser at psykisk vold faktisk kan påføre verre skader enn den fysiske. Det er fryktelig for barn. Karita Bekkemellems historie kan føre til at kvinner tør å fortelle. Man skal ikke leve et liv i frykt, sier Smaadahl til VG Nett.

- Pappa kom full på Stortinget

Etter noen år i Molde, flyttet faren ut for godt. Bekkemellem skriver i boken at faren har oppsøkt henne på Stortinget.

«Pappa var full, sliten i tøyet, og det så ut som han ikke hadde sovet i en skikkelig seng på noen dager.»

Bekkemellem ga faren penger til togbillett hjem til Otta, og ba han aldri oppsøke henne på Stortinget slik igjen. Senere på dagen så hun han igjen på Oslo S sammen med noen hun beskriver som hans svirebrødre:

«Blikket pappa og jeg vekslet, kommer jeg til å bære med meg resten av livet. Det var et blikk fylt av skam, fortvilelse og smerte.»

(VG NETT 29.10.2009 kl. 21:50, Sist oppdatert 29.10.2009 kl. 23:40)

Twingly Bloggsøk