Vil ha pant for miljøfarlig avfall

MILJØPROBLEM: Sortering og håndtering av søppel er et stort problem mange steder i verden. Nå ønsker Venstre en panteordning for å få flere til å levere inn småelektroniske produkter og miljøfarlig avfall. Bildet er fra en søppelfylling utenfor Manila på Filippinene. Foto: Scanpix

I Norge har vi et system for å få pant på mange forskjellige typer flasker og bokser. Panteordningen er veldig populær, og ifølge pant.no blir 92 prosent av alle kjøpte bokser og 87 prosent av alle kjøpte flasker pantet.

Nå ønsker Venstre å få til en lignende ordning for småelektriske produkter som for eksempel mobiltelefoner, og miljøfarlig avfall som sparepærer og lysstoffrør.

En undersøkelse fra Statens Forurensningstilsyn viser at en tredjedel kaster sparepærer rett i søpla, selv om disse inneholder kvikksølv. Forslaget kommer fra Venstres stortingskandidat Guri Melby, som ønsker å skape en ordning som stimulerer folk til å levere inn miljøfarlig avfall på riktig måte.

- Vi ønsker en panteordning for miljøfarlig avfall fordi mange ikke er bevisste nok. Produkter med miljøgifter kastes sammen med vanlig avfall. Vi tror at en slik ordning vil bidra til å spre informasjon, og at pengene fra pant stimulerer folk til å levere inn.

Foreldet system

I dag har mange kommuner en ordning der miljøfarlig avfall samles i røde bokser utdelt til hver husstand, som så hentes for tømming to ganger i året eller oftere. Ordningene varierer fra sted til sted. I tillegg har alle butikker som selger elektriske og elektroniske produkter plikt til å ta imot kasserte produkter.

LES OGSÅ:- Klimaendringene kan påføre oss Bibelens Plager

- Dagens system fungerer ikke. Folk glemmer hvor miljøfarlig avfall kan leveres, og vi tror at det er verdt å prøve ut ordningen for å få opp prosenten som leverer inn riktig. Vi må få opp bevisstheten før dette blir et alvorlig miljøproblem, sier Melby.

Hun ønsker en ordning som er så enkel som mulig og ikke har for mange graderinger i forhold til hva du får for hvilke produkter. Hun ser for seg at butikkene som selger slike varer også skal ha plikt til å ta det imot og utbetale pant, og vil både ha samarbeid med butikkene og utbedre miljøstasjonene slik at avfallet kan pantes også der.

Byråkratisk panteordning

Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik Olsen har ikke noe imot ordningen, men er ikke sikker på om det vil fungere i praksis.

- Det blir veldig byråkratisk om folk må stå i kø for å levere inn hver eneste lyspære de bruker, og da tror jeg ikke at folk flest vil bry seg. Bruspanting funker godt fordi du kan levere overalt. Systemet ville blitt veldig komplisert, og med mange avgiftsnivåer å forholde seg til.

LES OGSÅ:Knepent flertall for historisk klimalov i USA

Olsen har større tro på en ordning der du kan levere inn avfallet i åpne containere ved miljøstasjoner og butikker som selger produktene. Han forteller at Frp ikke er avvisende til ordningen i utgangspunktet, men mener at det ikke er et alvorlig nok problem til at det skal investeres mye i det.

- Det må være enkelt for forbrukerne og enkelt for de som skal stå for mottak av varene og utbetaling av pant. Miljøavgiften som vi betaler på slike varer i dag bør bli en del av ordningen og fungere som pant.

Valgkampsspill

Han mener at en panteordning hadde vært helt greit, så lenge det ikke koster skjorta. Olsen tror likevel at dette er mest spill for å få oppmerksomhet og vinne stemmer fra Venstres side.

- Det smaker litt valgkamp å komme med miljøgreier som skal revolusjonere verden akkurat nå. Jeg tror at Venstre trenger noe å markere seg med. I disse valgkampstider ser vi mange symbolske miljøtiltak som bare er plunder og heft byråkratisk, hvor kostnadene blir større enn gevinsten. Det skal likevel understrekes at vi ikke er avvisende til forslaget. Dette er langt mer over på den realistiske skalaen enn å forby plastposer, for eksempel. Frp ønsker å få til bedre ordninger slik at denne typen avfall blir behandlet på en effektiv måte.

LES OGSÅ:Ingrid Alexandra tar ansvar for miljøet

Høyres miljøpolitiske talsmann Peter Gitman er i utgangspunktet positiv til ordningen, men vil ikke konkludere hvorvidt ordningen er aktuell riktig ennå.

- Vi vil se på alle teknologiske løsninger som bidrar til å fjerne miljøfarlig avfall. Her må man spørre seg hvor høyt vi må opp i pris for å lage en panteordning som motiverer folk, og det er også en mulighet for at vi ender opp med å lage en panteordning som folk ikke bruker.

Ønsker høy retur

Gitman mener at panteordningen på flasker fungerer bra, og vil se på modeller som gir høy retur for miljøfarlig avfall. Han tror at det er mye å vinne på å endre folks holdninger, slik at de skjønner at småelektriske produkter og miljøskadelige varer ikke skal kastes rett i søpla.

LESERENE DISKUTERER:Løgnen om co2 og temperaturøkning

- Alfa og omega med en slik ordning er at folk ser en egeninteresse i å levere inn slikt avfall til miljøstasjoner. Det optimale hadde vært å få på plass et godt utbygd returnett som bygger på frivillighet og miljøbevissthet, men spørsmålet er om det er nok. Vi er positive til forslaget fra Venstre, men ønsker en utredning før vi trekker en konklusjon.

Både fordeler og ulemper

SVs Inga Marte Thorkildsen er ikke overbevist om at en panteordning er løsningen for å få folk til å levere mer miljøfarlig avfall, men støtter Venstres mål.

- Det viktigste er å få til effektive tiltak. En panteordning kan være en løsning, men jeg har større tro på andre løsninger som er enklere å forholde seg til. Her blir det mange fordeler og ulemper knyttet til administrasjon, det vil koste mye, kreve mye byråkratiske prosesser og jeg tror det skal en del til før folk vil bruke det. Vi er avventende til forslaget. Det har flere bra sider, men det viktigste er å finne grep som virker.

Følg journalist Even Sandvold Roland på Twitter: @evensr

• Del på Facebook
• Legg til på Nettby
• Tips en venn

• Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med: