Hagen saksøker staten for «pensjonsran»

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Norsk Politikk

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Hagen saksøker staten for «pensjonsran»

SAKSØKER STATEN: Carl I. Hagen (Frp) går til sak mot staten for «pensjonsran». Her er han avbildet under et valgkamparrangement tidligere i år. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
SAKSØKER STATEN: Carl I. Hagen (Frp) går til sak mot staten for «pensjonsran». Her er han avbildet under et valgkamparrangement tidligere i år. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Publisert 11.09.13 - 07:11, endret 11.09.13 - 07:14 (© NTB)
  • Skriv ut artikkelen

Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen saksøker staten for «pensjonsran» og møter Statens pensjonskasse i retten.

VG Nett følger

Bakgrunnen for Hagens anke over sin egen pensjonsregulering er hva som skjedde før og etter innføringen av pensjonsreformen i 2012. Året før ble Hagen pensjonist, og Hagens poeng er at hans pensjon derfor skulle reguleres etter de reglene som gjaldt på det tidspunktet, skriver Aftenposten.

Da pensjonsreformen ble innført, ble stortingspensjonene regulert i takt med den allmenne lønnsutvikling - minus 0,75 prosent, noe som ble gjeldende for de løpende stortingspensjonene.

Hagen mener dette strider med Grunnlovens paragraf 97 om at ingen lov skal gis tilbakevirkende kraft.

- Det er både det at man endrer sammenligningsgrunnlaget og dermed godtgjørelsen, og tar bort 0,75 prosent. I en tiårsperiode vil jeg miste 9 prosent av den pensjonen jeg skulle hatt utbetalt, sier Hagen.

- Jeg har ingen problemer med å bruke ord som ran og bedrageri. I alle år har jeg hørt at det var sånn det skulle være, og så endres dette etterpå. Også Justisdepartementets lovavdeling indikerer jo at dette kan være lovstridig, sier den tidligere Frp-formannen.

Hagen varslet at han ville gå til sak mot staten allerede under et innlegg på partiets landsmøte i slutten av mai, skriver ABC Nyheter. Saken skal først i Trygderetten. Deretter kan den gå videre til lagmannsretten og i teorien havne i Høyesterett til sist.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering