- Å kalle Stoltenberg krapyl er ikke oppsigelsesgrunn

Politimannen er avskjediget etter blant annet å ha kalt statsminister Jens Stoltenberg for «krapyl» på Facebook.

Kleven Bergh sa til NTB i helgen at han vil anke saken til det sentrale ansettelsesrådet.

En av landets fremste forskere på ytringsfrihet, cand.jur. Anine Kierulf ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sier å kalle statsministeren for «krapyl» ligger innenfor ytringsfrihetens grenser i Norge.

BAKGRUNN:Politimann mistet jobben etter Facebook-kommentarer

- Ikke nok

- Ja, det alene er ikke nok til å miste jobben som tjenestemann. Krapyl er ikke spesielt injurierende eller sterkt. Jeg sier det ofte til min sønn, dog kjærlig ment, sier hun.

To Facebook-kommentarer fremholdes som årsaken til avskjedigelsen.

Den første kommentaren skal ha vært i vår da Bergh svarte på et innlegg hvor en venn spurte Bergh hva han ville fått som straff om han slo ned en person.

Her sier Bergh at han svarte at vennen ville bli tatt for legemsbeskadigelse, "at det ikke var verdt det" og at vennen burde gå lovlige veier med konfliktsituasjonen.

Bergh har tidligere kommet i fokus for kontroversielle ytringer, men politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt sier det ikke er lagt til grunn for avskjedigelsen.

- Krapyl

Videre sier Bergh at det andre innlegget kom etter at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttalte seg på en pressekonferanse.

«Krapylet har styrt i ÅTTE år uten å få til annet enn forfall av landet! Dette merker folk på kroppen, og vil ikke ha mer av denne handlingslammelsen! Det siste kortet denne sosialistspiren har i ermet er å kjøre fram LØGNER om FrPs politikk», skrev politimannen som også er lokalpolitiker for Frp i Eidskog.

- Krapyl er jo et lavmål-uttrykk på linje med pøbel, ifølge ordboka. Det er ikke kraftigere enn hva en politiker må finne seg i. Jeg står for kommentarene mine. Vi lever ikke i en totalitær stat, sier Bergh.

- Må ytre seg med respekt

Politimester i Hedmark Tormod Bakke bekrefter at Bergh er avskjediget, etter behandling i ansettelsesrådet 22. august. Årsaken til avskjedigelsen er ifølge politimesteren måten Bergh har brukt Facebook på.

Politimesteren sier til VG at det er de to forholdene som er trukket frem, som har utløst avskjedigelsen.

- Ja, det er de to sakene som i hovedsak er lagt til grunn. Vi har vært gjennom en bevisstgjøringsprosess ved Hedmark politidistrikt, hvor vi har trukket opp retningslinjer for hva som kan ytres i e-poster og på sosiale medier. Det gjør at alle ansatte er kjent med hvilke krav vi har satt til varsomhet.

- Trenger ikke advarsel

- Er det andre saker som offentligheten ikke kjenner til, som ligger til grunn for avskjedigelsen?

- Det er dette som i hovedsak er lagt til grunn.

En del reagerer på at politimannen har fått sparken uten advarsel.

- Hvis man har forsømt tjenesteplikten etter tjenestemannsloven, får man først en irettesettelse. Men når det gjelder tillit til offentlig tjenestemann i tjenestemannsloven, er det ikke noe slikt advarsel-instrument, sier politimesteren.

- Personalsak

- Har Kleven Bergh i dialogen før avskjedigelsen vist at han ikke deler deres vurdering av hva han kan ytre?

- Det er en del av helhetsbildet. Dette er en personalsak, som gjør at vi i liten grad gir detaljer. Vi forventer at alle opptrer i tråd med våre krav til varsomhet når det gjelder ytringer på sosiale medier.

- Ikke lurt

Kierulf betviler om man kan sparkes som tjenestemann på et slikt grunnlag.

- Det kan være forhold vi ikke kjenner til, men basert på det som er kommet frem i mediene, er ikke krapyl-betegnelsen nok til å miste jobben. Å gi et kost/nytte råd knyttet til voldsbruk, er ikke så lurt for en politimann, men han gir tross alt sin venn et klart råd om å avstå fra vold og å forholde seg til loven, sier hun.

Sterke krav

- Direkte avskjed uten advarsler etter tjenestemannsloven krever at han har påført etaten en uopprettelig skade. Det skal mye til. Uansett er ytringsfriheten fundamentert i Grunnloven og står over tjenestemannsloven. Det vil bli en avveining, og direkte avskjed må begrunnes godt, sier hun.

- Hvilken rettspraksis finnes?

- Det er ikke så mye rettspraksis når det gjelder tjenestemenns ytringer. Sjikane og drittslenging har skjedd, men politiske ytringer er i liten grad prøvd. Det sier seg selv at en diplomat ikke kan ytre seg heftig i sosiale medier, eksempelvis om EØS-avtalens styrker og svakheter, mens den reforhandles, men det finnes lite juridisk praksis. Hver sak må vurderes konkret, sier Kierulf.

- Politimannen har en god sak

Hun sier det et ett forhold i denne type saker, hun liker dårlig:

- Arbeidsgivers taushetsplikt skal verne om arbeidstakeren, men altfor ofte opplever vi at arbeidsgiverne gjemmer seg bak taushetsplikten når de utsettes for offentlig kritikk.

Advokat og partner Jon Wessel-Aas i advokatselskapet Bing Hodneland har i mange år arbeidets med ansattes rettigheter og ytringsfrihet.

- Slik saken hittil er opplyst og basert på det politimesteren sier, mener jeg det er langt unna noen grunnlag for avskjedigelse. Jeg mener politimannen har en god sak, når han nå anker.

- Folkeskikk er dårlig grunnlag

ERFAREN: Advokat Jon Wessel-Aas har skrevet bok om arbeidstakeres ytringsfrihet. FOTO: KYRRE LIEN, NTB Scanpix.

- Politiet på Hedmark ikke kan ha noen strengere regler enn de som følger loven. Politimesteren viser til folkeskikk. Det er et svært subjektivt grunnlag, som kan tolkes svært ulikt, sier Wessel-Aas.

- Det er altså slik at også politifolk har ytringsfrihet og det å kalle statsministeren krapyl, påvirker ikke jobben politimannen gjør:

- Hvis han hadde sagt at kvinner som går lettkledt, har seg selv å takke hvis de blir voldtatt, ville det vært atskillig verre. Da hadde de kunnet si at de ikke vil bli etterforsket av en politimann med slike holdninger. Men å ytre seg politisk, er mulig for politifolk som alle andre. Å kalle statsministeren krapyl, har ikke noe med politimannens utøvelse av jobben å gjøre.

Har skrevet bok om temaet

Politimannen har lagt ut et bilde av seg i politigenser, på sin private Facebook-side.

- Det er ikke bra og arbeidsgiveren kan kreve det fjernet, men heller ikke det gir grunnlag for oppsigelse.
Wessel-Aas er enig i at det er lite rettspraksis. Han har skrevet bok om norske arbeidstakernes rettigheter når det gjelder ytringsfrihet.

- Ni av ti får støtte

- Jeg har gått gjennom klagene fremmet til Sivilombudsmannen de siste ti årene. Det viser at ni av ti arbeidstakere får medhold: Kommunene og statlige selskaper og etater opererer med for snevre rammer for hva som er lov for en tjenestemann å si, innenfor ytringsfrihetens rammer. Det skal nærmest være umulig å bruke deg i stillingen, for at du skal kunne bli avskjediget.

Han viser til ett eksempel:
- En lærer fikk ikke støtte av menneskerettighetsdomstolen, fordi læreren hadde ytret rasistiske og antidemokratiske holdninger, som ikke ble ansett for å være forenlig med lærergjerningen.