Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
- Det er åpenbart at mennesker blir diskriminert på bakgrunn av hvordan de ser ut. Det er et klart sykdomstegn i samfunnet, sa han til VG.
- Det er så viktig for meg å kunne bidra med et annet perspektiv. Noen rare og stygge må tørre å gå inn og vise at vi gir faen.
I en spørreundersøkelse utført av InFact for VG svarer 68,4 at det er for mye oppmerksomhet på kropp i samfunnet.
3,3 prosent mener det er for lite, mens 20,9 prosent synes det er akkurat passe mye oppmerksomhet.
Bakgrunn:- Mitt personlige oppgjør med kroppshysteriet
Tenker negativt om mindre pene
Psykolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ingela
|
|
VRENGEBILDE: Psykolog og førsteamanuensis Ingela Lundin Kvalem sier vi ofte tillegger mindre pene mennesker negative egenskaper. Foto: UIO
|
- Hvert år øker antallet personer som oppgir at de tar botox, laserbehandling og liknende. Dette gjelder alle aldre og grupper. I tillegg øker antall klinikker som driver med slik behandling, og produktutvalget er større enn noensinne, sier hun.
Den bakenforliggende hovedårsaken er ifølge psykologen enkel å forklare:
- Dessverre har vi en tendens til å tillegge mennesker som ikke passer med våre kroppsidealer negative egenskaper, som at de er late, mindre intelligente og upålitelige.
For pene mennesker fungerer det stikk motsatt.
- Forskningen viser at pene mennesker oftere er høyere utdannet, tjener bedre og har flere dater, sier Kvalem.
|
|
LEVER GODT: Lerhol avviser bestemt at livet hans ville vært enklere om han var så normal ut. Han sier livskvaliteten hans er god, men at han opplever problemer fordi samfunnet nekter å tro det. Foto: Henrik Fjørtoft
|
De eldre bryr seg mindre
I InFact-undersøkelsen svarer derimot bare 17,6 prosent av de spurte ja på spørsmål om de ville hatt bedre livskvalitet om de hadde et bedre utseende. 60,1 prosent svarer nei, mens 22,4 prosent ikke vet.
Les hele Lerhols blogginnlegg her.
Forholdet til livskvalitet og kropp henger tydelig sammen med alder. Blant de yngste spurte, i alderen 18-29 år, mener 29 prosent at de ville hatt en høyere livskvalitet om de hadde et bedre utseende. Blant dem over 65 mener bare 8,7 prosent det samme.
Konsekvensene av hardkjøret på kropp og utseende blir for mange alvorlige. Psykiatrisk sykepleier og faglig leder i Rådgivning om Spiseforstyrrelser, Line Orvedal, sier kriteriene for hva som er en «godkjent» kropp stadig blir snevrere.
- Nå er det trening og stramme kropper som er viktig og riktig. Da er det mange som faller utenfor, sier Orvedal.
Bildespesial:Torstein Lerhol stiller på nakenbilder
- Slik vi knuser myter
En relativt ubetydelig hendelse kan være nok til å dytte noen over kanten. Orvedal hyller Lerhol for å gi av seg selv når han forteller hvordan det er å være annerledes.
- Det er gjennom slik åpenhet at vi kan knuse myter. Vi støtter opp om alle som våger å ta et oppgjør med kroppspresset ute i samfunnet, sier hun.
|
|
AKTIVE: Torstein Lerhol er sentralstyremedlem i Senterungdommen og var medlem av valgkomiteen i Sp før årets landsmøte. Her fotografert i landsmøtesalen sammen med Spu-leder Sandra Borch og sentralstyremedlem og fylkesleder Per Inge Bjerknes. Foto: FOTO: ALF VIDAR SNÆLAND/NTB SCANPIX
|
Lege Liná Márjá Jávo utførte i 2012 en spørreundersøkelse i forbindelse med doktorgraden sin. Av de 1800 kvinnene i alderen 18 til 35 år som svarte, kunne 49 prosent tenke seg en plastisk operasjon.
- Det var en del høyere enn forventet, sier hun til VG.
- Vi fant en rekke faktorer bak ønsket. De gjennomgående var lavt kroppsbilde og ofte at man hadde opplevd mobbing. Lav utdanning var også en tydelig faktor for mange.
Også Fremskrittspartiets Mette Hankamhaug og Landsforeningen for overvektiges Jørgen Foss har gått ut med klar støtte til Lerhols oppgjør.
- Det har blitt forsøkt på slikt som dette før, men dette fra Lerhol er noe helt eget. Det treffer som et slag i magen og gir en veldig viktig vekker, sa Hanekamhaug om bildene.
Du kan se resultatene fra spørreundersøkelsen under. Hva mener du selv? Diskuter saken i kommentarfeltet.
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
