Bråstopp for blomsterforbud

Det er kanskje en av norske hagers mest vanlige blomstrende og velduftende busker.

Men helt inntil nylig jobbet Miljøverndepartementet med planer, som i ytterste konsekvens kunne ha endte med at planting av syrinbusker ville ha blitt helt forbudt.

Varlset ny forskrift

Da VG snakket med avdelingsdirektør i Miljøverndepartementets avdeling for naturforvaltning, Kristin Thorsrud Teien torsdag i forrige uke, var forbud av ordinær utplanting av syrin fortsatt til vurdering.

Les hvorforsyrin er svartelistethos Artsdatabanken.

Regjeringen har i lengre tid varslet at den vil komme med en forskrift til Naturmangfoldslovens kapittel fire - Fremmede organismer.

- Vi vurderer nå å sette flere arter fra Artsdatabankens svartelise på en forbudsliste for utsetting. Men det er ingen automatikk i at artene som står på svartelisten skal bli forbudt. Dette er vurderinger vi gjør nå, som vi ikke har konkludert på, sa Teien.

Syrin står på den såkalte svartelisten over fremmede organismer, og er i kategorien «høy risiko».

VG kjenner til at saken har vært så vanskelig, at forslaget til ny forskrift har blitt utsatt flere ganger.

Kanskje senere

På spørsmål om syrin kan bli forbudt, svarte avdelingsdirektøren at det ikke er aktuelt nå - men antyder at det kan komme senere.

- Det er ikke aktuelt å forby utsetting av syrin i første omgang, sa Teien.

Istedenfor et forbud, vurderte regjeringen isteden å forby å plante ut syrin på ordinær måte som i dag.

Derimot måtte folk som ønsket å plante en syrinbusk, først søke Direktoratet for naturforvaltning om å få lov til å plante ut busken.

- Er det aktuelt at det blir søknadsplikt å plante ut en syrin?

- Dette er noe vi vurderer nå, sa Teien til VG torsdag.

Nytt svar

Onsdag ba VG politisk ledelse i Miljøverndepartementet om å kommentere.

AVLYSER: Henriette Westhrin (SV), statssekretær i Miljøverndepartementet. Foto: JAN PETTER LYNAU

Da var svaret et helt annet:

- Vi har ingen planer om å forby syriner. På svartelisten står det litt over 200 arter, både dyr og planter i ulike klasser. Øverst er arter med svært høy risiko. Syrin er i høy risiko. Det jobbes nå med en forskrift hvor noen av de aller mest skadelige artene vil forbys. Men det vil være av de med svært høy risiko. Men det er ingen grunn til å forby syrin - den er ikke i en kategori vi vil plukke fra en gang, sier statssekretær Henriette Westhrin til VG.

- Når konkluderte dere med at et forbud av syrin ikke er aktuelt nå?

- Utkast til forskrift om introduserte arter er enda ikke behandlet politisk. Men siden VG ville skrive om saken, mener vi det er riktig allerede nå å si at forbud mot syriner ikke kommer til å bli aktuelt. Syriner er ikke en art i den kategorien det vil være aktuelt å forby, sier Westhrin.

- Ikke et problem

Til tross for at avdelingsleder i Miljøverndepartementet, Kristin Thorsrud Teien, før helgen bekreftet at å gjøre planting av syrin søknadspliktig, avlyser også Westhrin dette.

- Vil det komme til å bli søknadspliktig å plante ut syrin?

- Nei, i de aller fleste steder i landet, utgjør den ikke et problem, sier Westhrin.

- Hvorfor sier deres avdelingsleder at dere vurderer søknadsplikt?

- Jeg kan si, at fra politisk side så er ikke det aktuell politikk, sier Westhrin.

Hun bekrefter at den politiske konklusjonen er fersk.

- Vi er ikke ferdig med behandling av forskriften. Men da vi fikk spørsmålet fra dere, var det naturlig å berolige alle hageeiere. Men vi er ikke ferdig med forskriften.

- Når konkluderte dere med at et forbud av syrin ikke er aktuelt nå?

- Utkast til forskrift om introduserte arter er enda ikke behandlet politisk. Men siden VG ville skrive om saken, mener vi det er riktig å allerede nå si at forbud mot syriner ikke kommer til å bli aktuelt. Syriner er ikke en art i den kategorien det vil være aktuelt å forby, sier Westhrin.

- Er det aktuelt å forby syrin på sikt?

- Slik situasjonen er i dag, er at den ikke er i den kategorien der det er aktuelt, sier hun.

Avlyser meldeplikt

Departementet vurderte også å gjøre det pliktig for folk å melde ifra dersom de så en eiendom hvor, for eksempel syrin, var kommet ut av kontroll.

- Den nye forskriften vil også omhandle og konkretisere en aktsomhetsplikt. For eksempel må folk melde fra om de ser eiendommer hvor arter som kan med føre stor økologisk skade, er ute av kontroll og sprer seg ut i naturen. I de mest ekstreme tilfellene kan det være aktuelt at myndighetene går inn og gjør tiltak i slike områder, sier Teien.

Men også dette avlyser Westhrin.

- Må folk si ifra til Direktoratet for naturforvaltning om de ser en hage hvor syrinen sprer seg?

- Nei. Men hvis du oppdager store mengder planter som vokser vilt, så kan det være fint å si fra, sier hun.

- Ville ikke blitt forstått

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener saken viser at miljøbyråkratiet har blitt for stort.

KRITISK: Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) foran en syrin i Arendal. Foto: PETTER EMIL WIKØREN

- At det i det hele tatt diskuteres å gjøre denne planten søknadspliktig - det er ufattelig. Ingen forstår det. Og det er ikke mulig å forstå det heller, sier Vedum til VG og spør:

- Hvordan skulle det i så fall ha fungert? Mange tar med seg en stikling fra kjente, og setter ut i egen hage. Skal folk måtte søke om det? Det ville ikke ha blitt forstått.

Han mener det avlyste syrinforbudet, viser at miljøbyråkratiet har blitt for omfattende.

- Problemet med deler av miljøbyråkratiet er at det ønsker å skille mennesker fra natur. Det er de som lever lengst fra naturen som skal lage regelverket. Vi har nådd en grense nå.
Jeg tror flere er irriterte over vernebestemmelsene, og da gjør vi miljøet en bjørnetjeneste, sier han.