Slik har regjeringen endret skatten

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Norsk Politikk

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Slik har regjeringen endret skatten

- Svært vellykket, sier Lysbakken
Høyre: Rom for betydelige skattelettelser

SKATTE-JUBEL: SV-leder Audun Lysbakken, her sammen med nestleder Bård Vegar Solhjell, er svært fornøyd med rapporten som viser at skatteendringene har ført til mindre forskjeller. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
SKATTE-JUBEL: SV-leder Audun Lysbakken, her sammen med nestleder Bård Vegar Solhjell, er svært fornøyd med rapporten som viser at skatteendringene har ført til mindre forskjeller. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Publisert 28.06.13 - 12:24, endret 28.06.13 - 12:24 (VG NETT)
Av
  • Skriv ut artikkelen

Regjeringen følger opp løftet om å belaste de rike mer: Etter at de rødgrønne tok over betaler de rikeste nesten 300.000 kroner mer i skatt.

VG Nett følger

Det viser en fersk rapport Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag fra Finansdepartementet. Ifølge byråets beregninger betaler personer med inntekter over to millioner kroner drøyt 270.000 kroner mer i skatt enn de gjorde i 2005, da Stoltenberg-regjeringen tok over.

RAPPORT:Les hele rapporten fra SSB her

Personer med inntekter mellom en og to millioner kroner har fått en gjennomsnittlig skatteskjerpelse på drøyt 17.000 kroner.

Samtidig har de med inntekter mellom 150.000 og 300.000 kroner fått en gjennomsnittlig skattelette på rundt 4600 kroner.

- Dette viser at omleggingen av skattesystemet har ført til en svært vellykket omfordeling. Denne rapporten parkerer påstanden om at forskjellene ikke har blitt mindre i vår regjeringstid, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Økt omfordeling

Også Statistisk sentralbyrå konkluderer med at skattereformen har gitt et mer omfordelende skattesystem enn det vi hadde i 2005. Ifølge byrået skyldes det først og fremst skattereformen i 2006 og endringene i formueskatten som har bidratt til omfordelingen.

- De to viktigste endringene ved skattereformen i 2006, skatt på utbytte og endringer i toppskatten trekker i hver sin retning, men siden det er skatt på utbytte som dominerer, blir totaleffekten økt omfordeling. Vi finner også at endringer i formueskatten i perioden har bidratt til økt omfordeling, heter det i rapporten.

BAKGRUNN:Skremmer med renteøkning ved borgerlig valgseier

I 2008 høstet daværende partisekretær Martin Kolberg i Arbeiderpartiet storm da han varslet at han ønsket å flå de rike. Rapporten fra SSB konkluderer med at det er de rikeste i Norge som vil tjene mest på at endringene i skattesystemet reverseres.

- Det er særlig personer i de tre øverste inntektsgruppene som vil ha fordel av at regelverket fra 2005 kommer tilbake, skriver forskerne.

Utfordrer Høyre

SV-lederen kommer nå med en klar utfordring til Høyre:

- Erna Solberg forsøker å gi inntrykk av at hun ønsker et samfunn med små forskjeller, men deres forslag innebærer en reversering som vil gi en betydelig økning i forskjellene i Norge, sier Lysbakken.

Det avviser Høyre-representant Arve Kambe i Stortingets finanskomite:

- Skattenivået har stått stille siden forrige gang Høyre satt i regjering. Vi mener derfor det er rom for betydelige skattelettelser i neste periode. Samtidig vil vi heve innslagspunktet slik at færre betaler toppskatt og øke minstefradraget slik at det vil lønne seg for de med lavere inntekter å jobbe mer, sier Kambe.

Stått stille

Samtidig konkluderer Statistisk sentralbyrå med at det etter 2006 har skjedd lite når det gjelder å bruke skattesystemet for å utjevne forskjeller.

BAKGRUNN:Sentralbanksjefen misliker skatteendringer

- Det er ingen hemmelighet at vi ønsker å gå lenger enn Arbeiderpartiet, og at vårt mål er å fortsette omfordelingen, men vi gleder oss over at vi har klart å snu utviklingen samtidig som det motsatte skjer i hele Europa, sier Lysbakken, og legger til:

- Rapporten viser at det ikke er noen naturlov at forskjellene skal øke, men tvert imot at det er mulig å gjøre politiske grep for redusere forskjellene.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering