Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Det faller de pårørende i noen av Norges mest kjente uløste draps- og forsvinningssaker tungt for brystet.
|
|
BLIR ALDRI FERDIG: Roar Juel Johannessen er faren til Kristin som ble drept da hun var 12. Foto: JANNE MØLLER-HANSEN
|
Datteren var bare 12 år før hun ble drept utenfor Larvik i 1999.
- Det er provoserende at forslaget ikke ble noe av fordi vi som er pårørende går og venter hver eneste dag på at en eller annen ting skal skje slik at vi skal få rettferdighet, forteller han.
- Med en foreldelsesfrist hengende over hodet i tillegg, gir det grobunn for mye uro for de pårørende, og da er det utrolig irriterende at politikerne ikke ser dette, sier han til VG.
Orker ikke fungere
Moren til Therese Johannessen, som forsvant sporløst i 1988, fikk den triste nyheten i går kveld. Den 3. juli er det 25 år siden datteren forsvant, og dermed er foreldelsesfristen løpt ut for en gjerningsmann.
- Hun er sint og veldig lei seg. Hun beskriver at hun er helt satt ut i hodet, sier Thereses mors tidligere bistandsadvokat, Fridtjof Feydt, som nå jobber gratis for moren.
Moren til Therese er selv så nedkjørt at hun ikke orker å snakke med mediene.
|
|
OPPGITT: - Moren til Therese er utrolig lei seg nå, forteller advokat Fridtjof Feydt. Foto: Robert S. Eik
|
Blir aldri ferdig med drapet på datteren
- At min datter ble drept kommer jeg aldri til å bli ferdig med. Dette gjelder livet ut for meg, sier Roar Juel Johannessen.
- Hva ville du følt dersom Kristins drapsmann ville dukke opp en gang om 13 år og tilstå?
- Det ville vært en gedigen nedtur dersom en gjerningsmann sto frem og sa «ja jeg gjorde det» og ingen ville bli straffet, forteller han.
- Det politikerne må forstå er at vi som er pårørende ikke er hevngjerrige, vi ønsker bare rettferdighet, sier han.
Arbeidet kan skje raskt
Likevel er ikke Ap negative til selve lovendringen og sendte forslaget ut på høring i februar, der de relevante institusjoner og organisasjoner har fått uttale seg om spørsmålet. Fristen var satt til 1. juni 2013. Forslaget det ble stemt over i går kom fra Frp og var et hasteforslag, mye på grunn av Therese-saken sin forestående frist.
- Det er ikke uvanlig at opposisjonspartiene fremmer hasteforslag, men det er ganske sjeldent at en lovendring fører frem på denne måten, sier Eivind Smith, professor i statsrett ved UiO.
Han forteller til VG at en lovendring tar tid, men at etter høringen har funnet sted kan selve behandlingen i departementet skje raskt.
- Det kan gjennomføres raskt, på rundt en ukes tid, dersom forslaget ikke er komplisert og det finnes politisk vilje, sier han.
|
|
SKAL HA GJENNOMGANG: Grete Faremo. Foto: Frode Hansen
|
Justisministeren hadde ikke tid til å snakke med VG på telefon om saken fredag, men sendte en epost.
- Statsråden sier lovendringen trenger yttligere utredning, hva vil det bestå av?
- Det skal ikke foretas en utredning, men en grundig gjennomgang av høringsuttalelsene. Vi skal gå gjennom rundt 50 uttalelser, og proposisjonen til Stortinget skal på vanlig måte inneholde en grundig drøfting av alle sider ved lovforslaget, skriver Faremo.
- For enkeltmennesker haster det å få en lovendring. Pårørende kaller dette handlingsvegring fra statsråden og Ap sin side. Hva har du å si til det?
- Det er ikke vanskelig å forstå utålmodigheten hos etterlatte. Jeg er også utålmodig etter å få nye regler på plass. Men i lys av at dette er et viktig prinsipielt spørsmål og at flere høringsuttalelser stiller spørsmål ved forslaget eller deler av dette, må det behandles ordentlig, skriver hun.
- Jeg er derfor skuffet over hvor lettvint Fremskrittspartiet og Høyre stilte seg til det prinsipielle i Stortinget på torsdag, avslutter Faremo.
