Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Se video
Lørdag morgen ble hun gjenvalgt som 1. nestleder i KrF på partiets landsmøte, og ansikt til ansikt virker hun som verdens tryggeste menneske. Men i lørdagens papir-VG fortalte hun at hun sliter med angst for å ta telefonen når den ringer.
- Telefonen for meg innebærer en ukjent, vanskelig side. Bare det ikke å vite hvem og hva som er i andre enden, er kjempevanskelig. Bare å si «ring meg» - er ingen lett sak for meg, sa hun.
- Godt å ha fortalt det
Hun brukte lang tid på å bestemme seg for om hun vil snakke om sin angst for å ta telefoner, men hun gjorde det fordi det er viktig for henne å vise at også toppolitikere er vanlige mennesker med feil og mangler.
Nå er hun glad for at hun sto fram.
- Det er godt å ha fortalt det. Noe av det viktigste for meg er at flere har fått en slags aha-opplevelse. Det jeg har mislikt mest er at folk har trodd at jeg har sett på meg selv som for viktig eller opptatt til å svare. Det har heller ikke stemt med det inntrykket folk har av meg når de møter meg ansikt til ansikt, men nå har folk forstått, forteller hun.
I partiledelsen og rundt henne var det mange som visste at hun slet, men få har kjent til årsaken til angsten - at hun hadde flere traumtiske oppringninger som ung.
Men ingen har reagert negativt på forklaringen. Snarere har hun fått støtte både fra kolleger i og utenfor partiet og fra fremmede som selv sliter med lignende ting. Også partileder Knut Arild Hareide har blitt kontaktet av kolleger som vil støtte henne.
- Siden jeg er her har jeg ikke rukket å se på alle reaksjonene jeg har fått. På overskriftene på noen av epostene ser jeg at det personer som setter pris på at det er andre enn dem som tør å si noe om dette. Reaksjonene er noe som berører ting dypt inn i mitt liv, men også i livene til de som har kontaktet meg, forteller hun.
|
|
BLID: Dagrun Eriksen er som regel blid i offentlige sammenhenger, men hun har også slitt med angst. Her spiser hun sukkerspinn på KrFs valgstand under landsmøtet i Trondheim. Foto: Ned Alley/NTB Scanpix
|
Vonde opplevelser
I sin ungdomstid mottok Eriksen flere oppringninger med brutalt budskap.
Natt til 5. september 1986 brenner Hotel Caledonien i Dagruns hjemby Kristiansand. 14 mennesker dør. Dagrun er 15 år. Hennes nå avdøde far, Håkon, får en telefon og rykker ut. Han er sentral i byens brannberedskap.
- Telefoner på natten gjorde meg engstelig. Da telefonen ringte den natten Caledonien brant, var jeg en redd, sårbar jente. Da jeg våknet morgenen etter, visste jeg at far var der - på hotellet. Jeg visste også at dersom dette virkelig ble farlig, da sendte han ikke inn brannfolkene, da gikk han inn selv.
Hun utviklet en panikklignende tilstand utløst av brå og gjerne nattlig ringelyd.
- Da far kom hjem etter den sterke opplevelsen på Caledonien, lå jeg syk hjemme, syk av angst for at far skulle dø. Senere har far sagt at han i etterkant så at han kanskje hadde glemt oss barna litt oppi alt som skjedde, forteller Dagrun Eriksen.
Da hun var 18, fikk faren slag.
- Mor reiste inn til ham på sykehuset i Oslo. Jeg var 18 år og hadde ansvaret hjemme for to mindre søsken. Da fikk jeg igjen kjenne på dette med telefonen. Du både lengter etter en telefonoppringning, og du er samtidig livredd for å få en telefon, beskriver Dagrun.
|
|
LØRDAGENS VG: Dagrun Eriksen forteller om telefonangsten. Foto: Faksimile
|
Terapi
Hun har gått i terapi for å jobbe med angsten, og har forsøkt å finne teknikker for å ta telefonen, blant annet å ta den i fart for å vise at hun tør ta den - på vei fra et møte til et annet. Men det har ikke løst problemet hennes. Hun er mer og mer innstilt på at telefonangsten er noe hun må leve med.
- Jeg kan sitte og se på at den ringer uten å foreta meg noe. Jeg klarer ikke å ta den.
Hun er klar over at topp-politikere, også hun ofte blir fremstilt som stereotyper som den alltid blide Dagrunn, som politiker-Dagrun, som kristen-Dagrun.
- Men livet er opp- og nedturer for alle. Alle opplever sine slag. Kanskje ved å snakke mer om det kan vi få styrke til å leve gjennom det. Derfor er det blitt viktigere å snakke om sånt, tror hun.
Depresjon
For åtte år siden tårnet det seg slik opp for henne at det endte med at hun gjemte seg for alt og alle på Stortinget. Dagrun ble sykmeldt et halvt år på grunn av en depresjon.
- I forkant av depresjonen min i 2005 var dette med telefonen vokst til en svær ting for meg. Folk fikk ikke tak i meg. Når du er en offentlig person og politiker er det ganske dumt.
- Kan du leve med telefonangst som fremtidig statsråd?
- Jeg tror nok at før depresjonen i 2005 hadde det ikke gått. Hvis du skal leve med noe sånt må du tore å innrømme det for deg selv og dine nærmeste. Nå har jeg fine folk rundt meg som forstår - som vet at de må skrive litt om hva det gjelder.
