Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Mandag måtte hun svare Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité på hvilke grep hun har tatt for å hindre mer rot med tildelinger i fremtiden.
Skal journalføre SMS-er
Thorkildsen ramset opp en rekke tiltak som er iverksatt for å skjerpe kontrollen med at regelverket følges når penger deles ut fra departementene:
** Skriftlige rutiner for å vurdere habilitet med opplæring for nye statsråder
** Utvidet bruk av stikkprøver, spesielt når det gjelder kunngjøring av nye tilskudd
** Nytt arkiveringssystem som Riksarkivet har vurdert, og eget system for journalføring av tekstmeldinger som faller inn under journalføringsplikt
** Bedre opplæring i økonomiregelverket, med bistand fra Direktorat for økonomistyring
** Flere tilskudd skal inn i tilskuddsordninger fremfor å være enkelttilskudd. Fem nye ordninger er opprettet
** Alle tilskudd og unntak for hovedregelen skal opp til statsråden, som da også skal vurdere habilitet
Thorkildsen har fornyet den politiske ledelsen i departementet, som i Lysbakken-saken fikk mye av skylden for regelbruddene. Hennes politiske ledelse har ikke mulighet til å gi tildelinger uten at hun vet om det.
Les også:Finansministeren: - Umulig å få et perfekt regelverk
|
|
TRAKK SEG: Audun Lysbakken trakk seg som statsråd i BLD. Foto: NTB Scanpix
|
Lysbakken trakk seg som statsråd på grunn av tilstanden i departementet når det gjaldt for dårlig journalføring, at midler ikke ble utlyst og at det ikke var gode nok systemer for habilitet.
Thorkildsen ville ikke svare på om hun er enig i denne virkelighetsbeskrivelsen av departementet hun tok over.
- Det er vanskelig å svare presist på et så åpent spørsmål. Lysbakken sa mye da han gikk av. Jeg legger til grunn at det er behov for forbedring, sa hun.
- Men årsaken til at du har innført disse tiltakene er at du ikke var fornøyd med situasjonen, spurte Frps Anders Anundsen.
- Åpenbart, svarte Thorkildsen.
- Oppfattes ikke likeverdig
BLD har gått igjennom alle tilskudd det siste året, uten å finne flere store feil som Jenteforsvaret-saken og Reform-saken.
- Vi har ikke funnet alvorlige feil, men det er vanskelig å vurdere selv etter såpass kort tid. Det er vanskelig å se om man har oppfylt kravene til kunngjøring (krav til at en tildeling offentliggjøres så mange kan søke, journ.anm) ofte ikke fremgår av dokumentene, og at vi ikke har full oversikt over de potensielle mottagerne, sa Thorkildsen.
Departementet deler ut omtrent åtte milliarder årlig, ifølge statsråden selv. Hun pekte på at det for BLD er mange små aktører som er mottagere, og at det ofte er snakk om små beløp. Dermed er det mange av tildelingene som ikke går via tilskuddsordninger, men i stedet deles ut etter skjønn.
Thorkildsen mener departementets hovedproblem dermed er at pengetildelinger ikke alltid oppfattes som rettferdige.
- Det vi ser er at det ofte kan være vanskelig å vurdere, at det er gråsonetilfeller. Det er ikke heldig at man kan stille spørsmål ved om vi behandler mottagere likeverdig, sa hun.
Fornøyd
Thorkildsen var fornøyd etter utspørringen, men mente i likhet med finansminister Sigbjørn Johnsen at det ikke er behov for konkrete endringer i regelverket.
- Nei, jeg gjør ikke det. Som det ble sagt må det selvsagt kunne gjøres endringer i regelverk, men det må også være stabilitet. Det har vært et stort rom for skjønn, og det er bra fordi man trenger fleksibilitet, men det har også gjort at man kan stille spørsmål ved likebehandling. Det er det vi vil gjøre noe med, sa hun til pressen etter høringen.
Også komitéleder Anders Anundsen (Frp) var fornøyd med Thorkildsens innsats.
- Det har blitt gjort store endringer i departementene som følge av denne saken, og spesielt så vi flere eksempler fra BLD hvor de har gjennomført mange tiltak for å bedre notoriteten og få til bedre saksbehandling, sier han til VG Nett.
Han er imidlertid ikke enig i at regelverket blir komplisert når mindre tilskudd skal deles ut til små aktører.
- Det er en overdrivelse, mener jeg. Det er ikke så komplisert, men det er utviklet en praksis i forvaltningen der en heller vil utøve skjønn enn å følge hovedregelen, sier han.
- Hvorfor tror du denne praksisen har kommet til?
- Jeg tror det er en konsekvens av at man vil gjøre det enkelt og greit, men nå håper jeg ikke vi får mindre av det og mer av å følge regelverket slik vi har sett i dag.
|
|
MÅTTE SVARE: Tidligere barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF). Foto: Mattis Sandblad
|
Tidligere Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) måtte også svare på spørsmål fra komiteen.
Hun følte seg trygg på at det ikke var skjedd lignende saker som Lysbakken-saken i hennes tid i departementet, selv om hun ikke kunne være helt sikker.
- Jeg kan ikke sitte her med hånden på hjertet si at det ikke har vært gråsone-saker, det er umulig å huske. Men de sakene jeg har satt meg inn i som vi ga tilskudd til, var helt greie. Etter den diskusjonen som har vært så har jeg stor forståelse for at det må lages nye rutiner, og jeg kan ikke med hånden på hjertet si at det ikke var behov for den gangen. Men vi fikk ingen henvendelser på dette, og Riksrevisjonen hadde ingen påpekninger, sa hun.
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
