Narko-strid i Arbeiderpartiet

- Dette er en betent sak som mange har meninger om. Så istedenfor at debatten skal komme i bruddstykker, så velger vi isteden å være åpen om prosessen. Det er mye engasjement og følelser ute, og fagmiljøene er splittet, så selv i Ap mener vi nå at det vil være ok å diskutere høyt, sier Thomas Breen, helsepolitisk talsmann i Ap.

Han leder fløyen på tre av Aps helsepolitikere som sier et klart nei til at regjeringen skal åpne for heroinassistert behandling.

Delt innstilling

Wenche Olsen (Ap) leder ja-fløyen, som består av de resterende tre representantene i partiets helsefraksjon.

- Dette gjelder de svakeste som vi ikke når i dag. Det handler aller mest om å få folk ut av fortvilende liv i prostitusjon og kriminalitet og inn i et opplegg, sier Olsen til VG Nett.

VG Nett har fått tilgang til listen over for- og motargumentene som Breen og Olsen legger frem i en delt innstilling til Aps stortingsgruppe. Den delte innstillingen leveres til Aps gruppestyre fredag, før gruppen behandler spørsmålet førstkommende onsdag.

Ifølge notatet, er et av hovedargumentet til mot-fraksjonen, at hvis "heroinisten får beskjed om at de kan få gratis heroin etter behandlingen er mislykket et visst antall ganger (i Sveits etter to forsøk) så vil dette ramme motviasjonen til pasienten".

I notatet argumenterer derimot for-fraksjonen med at pasienter får en "opplevelse av økt verdighet, mer ro og mindre stress", dersom de får heroinassistert behandling.

Helseministeren snur

Helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) har gått fra å være mot forslaget, til nå å være åpen for det.

I mars i år besøkte hun Zürich, og uttalte etterpå til VG:

- Det er klart at dette er noe jeg synes vi bør ta inn i en diskusjon hjemme - mer enn bare å avvise. Jeg er åpen for å diskutere det og det synes jeg vi skal gjøre, sa Strøm-Erichsen i VG 28. mars.

Landsstyret i Aps ungdomsorganisasjon, AUF, har vedtatt at de er for heroinassistert behandling.

- Det er et signal i at to helseministre har reist til Zürich og kommet hjem igjen og nå er åpne for heroinassistert behandling. Dette er et tiltak som kun vil gjelde den lille gruppen som sliter aller tyngst. Og kriteriene for å få heroinassistert behandling må være strenge, sier Eskil Pedersen, leder i AUF til VG Nett.

Pedersen sier norske politikere i for lang tid har vært for konservative i narkotikapolitikken.

- Hvordan vi behandler rusmisbrukere er en skamplett for velferdsstaten, og debatten om saken er styrt av moralpolitiet. Blant politikere, organisasjoner og andre samfunnsaktører er det sterke motforestillinger mot ny politikk. Den tankegangen må ikke få dominere lenger, sier Pedersen.

Hovedargumentet til nei-fløyen er at heroinbehandling til noen få rusmisbrukere, kan ta oppmerksomheten bort fra de andre rusmisbrukerne, som ikke kvalifiserer til å få behandling med heroin.

- Vi har mellom 8000 og 12 000 sprøytenarkomane i Norge. Å si ja til heroinassistert behandling, frykter jeg vil sette fokus på kun de mellom 100 og 200 personene som kan få denne behandlingen, sier Breen.

Tør ikke spå utfallet

Breen sammenligner spørsmålet om tunge rusmisbrukere skal få heroin, med diskusjonen partiet hadde om regjeringen skulle kriminalisere kjøp av sex.

- At innstillingen nå er delt, gjenspeiler muligens gruppen. Jeg tør ikke spå utfallet, sier han.

AUF-lederen sier tiden jobber for et ja til heroinassistert behandling.

- Vi kan ikke leve med en narkotikapolitikk som ikke gir resultater. Vi skal være tydelig på at vi ikke ønsker at det skal være lov å bruke narkotika. Men vi har ikke klart å få ned antall overdosedødsfall noe særlig. Så vi kan ikke fortsette som før, sier Pedersen.

I dag kan tunge rusmisbrukere få såkalt LAR-behandling, Legemiddelassistert rehabilitering, hvor rusavhengige personer får medikamentet metadon eller subutex, som gjør at personer som er avhengige av rus, som regel heroin, ikke lenger får abstinenser, og trangen til å bruke rus blir mindre.

I Sveits, Danmark, Storbritannia, Spania og Canada gjennomføres denne behandlingen også med heroin, istedenfor metadon og subutex. Men den såkalte heroinassisterte behandlingen er krevende både for den rusavhengige og apparatet rundt. Behandlingen krever at den rusavhengige møter opp et bestemt sted og får heroin tre ganger om dagen.

- Jeg tror vi kan gjøre begge deler. Både fortsette med LAR, og gi heroinassistert behandling. Dette er snakk om et tilbud til noen veldig få som ikke kan nyttiggjøre seg LAR. Og det er ikke snakk om at vi skal dele ut gratis heroin til rusmisbrukere, sier Olsen.

Utålmodige og skuffet

Det var tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen, som i Ap først tok til orde for å at tunge rusmisbrukere bør få gratis heroin.

I en måling InFact gjorde for VG, fikk Hanssens støtte for sitt utspill.

Breen kaller Hanssens utspill, et frustrasjonsutspill.

- Uansett hva vi mener om saken, så er folk frustrerte, utålmodige og skuffet over at vi ikke har kommet lenger. Nå må vi ta noen grep i ruspolitikken, sier Breen.

Regjeringen satte i 2010 ned et utvalg, ledet av statsminister Jens Stoltenbergs (Ap) far, Thorvald Stoltenberg, hvor også tidligere Frp-formann Carl I. Hagen og tidligere Sp-leder Åslaug Haga satt. Utvalget anbefaler regjeringen å si ja til heroinassistert behandling.

Senest sist helg tvilte SV seg frem til et ja til heroinassistert behandling.

Breen frykter at de aller svakeste rusmisbrukerne, likevel vil falle utenfor.

- Den gruppen har ikke ressurser til lå møte opp tre-fire ganger om dagen, som heroinassistert behandling krever. I Sveits har man opprettet et stort apparat med tett oppfølging. Jeg mener vi kan sette inn like stor ressursbruk rundt en gruppe personer som får LAR i Norge, og i tillegg sette inn like store ressurser rundt en gruppe som ikke får behandling med medikamenter, og så høste erfaringer av det, sier Breen.

Streng politikk

Det var etter en tur til Sveits, at Strøm-Erichsen snudde og åpnet for at regjeringen bør si ja til heroinassistert behandling.

Samtidig som Sveits gir narkomane heroin som behandling mot rusabstinenser, har også landet streng politikk på å bortvise rusmisbrukere fra offentlige steder.

Så selv om Olsen er for heroinassistert behandling som sveitsiske myndigheter gir, sier hun at hun ikke er for Sveits' generelle narkotikapolitikk.

- Sveits har bygget ned sine rusfrie tilbud, og har en svært streng bortvisningspolitikk, slik at rusmisbrukerne ikke synes. Det er jeg uenig i. Vi skal fortsatt ha behandling hos Evangeliesenteret og et mangfold av andre institusjoner, sier Olsen.