Hovedinnhold

Oljefond-sjefen sa nei til Facebook

• Kritisk til nivået på handlingsregelen
• Forsvarer omstridt bonus

MILLIARDSJEF: Yngve Slyngstad har forvaltet vår oljeformue siden oppstarten i 1996, først som aksjesjef og siden som toppsjef. I dette 20-års-intervjuet forteller han om ferden og fremtiden.
MILLIARDSJEF: Yngve Slyngstad har forvaltet vår oljeformue siden oppstarten i 1996, først som aksjesjef og siden som toppsjef. I dette 20-års-intervjuet forteller han om ferden og fremtiden. Foto: Terje Bringedal, VG
Yngve Slyngstad (53) forvalter oljeformuen vår. Han sier de ser frem til neste krise i verdensøkonomien. Og forteller historien om da Facebook banket på. Og fikk nei.

Denne saken handler om:

På denne dagen for 20 år siden satte daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) inn 1 981 128 502,16 kroner på kontoen til daværende Statens Petroleumsfond: Knappe to milliarder kroner. Pengene tikket inn på kontoen dagen etter.

I dag har de to milliardene blitt til 7151 milliarder kroner:

• Oljefondet eier nå over en prosent av alle verdens aksjer.

• Norske politikere bader i oljepenger. Bare i år bruker de 205 milliarder kroner av oljepengene.

– Det er vanskelig å kalle det noe annet enn et stort eventyr, sier Sigbjørn Johnsen i dag.

Sigbjørn Johnsen oppsummerer suksessen slik:

– Olje og gassen er selve grunnlaget, men det er fire elementer som har vært avgjørende: De to første kan vi gjøre noe med. Forvaltningen av pengene og bruken av pengene. I tillegg kommer de to store usikkerhetsmomentene vi ikke kan påvirke: oljeprisen og dollaren.


Les også: Åpner for å ta større risiko med oljeformuen

Ingen plan

Ingen var i nærheten av å se at de to milliardene skulle bli til over 7000 milliarder på 20 år.

– De to milliardene ble satt inn som valutareserve i Norges Bank og man visste ikke helt hva man skulle gjøre med dem. Det var først 1. januar 1998 at det ble opprettet en bankkonto og en organisasjon som skulle forvalte pengene, sier sjefen for oljefondet, Yngve Slyngstad.

Fra oljeproduksjonen i Norge startet på slutten av 1960-tallet til 1996 gikk pengene som kom inn til reinvesteringer.

Les også: Oljefondsjefen advarer mot for høy handlingsregel 

Mer risiko

Slyngstad har siden 2008 vært Norges «Onkel Skrue», med ansvar for hele pengebingen.

– Hvordan er det å ha ansvaret for 7000 milliarder kroner: Folk flest ville tenkt at det er tryggest å sette pengene i banken?

– Å sørge for trygg plassering av pengene sine er smart. Nordmenn gjør det i stor grad, gjennom å eie bolig. Men vi i Statens pensjonsfond utland (SPU) kan faktisk ta mer risiko enn folk flest, fordi vi skal investere over flere generasjoner.

61,2 prosent av oljefondet er plassert i aksjer, 35,7 prosent i rentepapirer og 3,1 i eiendom.

Les også: Nå tømmes verdens oljefond

Store tap

Verdien av aksjene har falt fra 7475 milliarder kroner ved nyttår til 7150 i dag:

– 325 milliarder kroner på få måneder er svært mange penger?

– Første gang politikerne skjønte at vi også kan tape penger, var da verdiene falt under it-boblen i 2001 og vi opplevde for første gang å gå i minus over et helt år. Det er en del av risikoen ved å være i aksjer når verdensmarkedet faller. Under finanskrisen i 2008 fikk vi en avkastning på minus 23 prosent, eller 633 milliarder kroner. Det er året med lavest avkastning både i kroner og prosent.

– Det er risky business; kan vi risikere en halvering av fondet?

– Det går opp og ned, men fordelen vår er at vi skal investere over flere generasjoner fremover og da er det de lange linjene som gjelder.

– Lønnsomt med aksjer

Han slår i bordet med historisk dokumentasjon på at det lønner seg å spare i aksjer fremfor bank.

– I 115 år, siden 1900, har det årlig vært rundt en prosent mindre avkastning på rentepapirer sammenlignet med veksten i økonomien. Så når vi sitter på en prosent av verdens aksjer, slik vi gjør i dag, så er det mer lønnsomt. Spesielt nå som rentene er så lave og prognosene for økonomisk vekst i verden er på tre prosent.

Les også: Oljefondet må svare for skatteparadis-kontakt

Facebook banket på

SPU investerer i de fleste av verdens ledende selskaper. Slyngstad forteller om da en av dagens giganter banket på.

– De tok kontakt fra Facebook og lurte på om vi ville bli aksjonærer. Vi sa nei, sier han.

Les også: Facebook-sjefens lønnskutt

Det sto ikke på viljen.

– Det var ikke helt i oppstarten av Facebook, men før det ble børsnotert. Vi har ikke anledning til å gå inn i selskaper før de er på børs, så vi kunne ikke gå inn da vi fikk den forespørselen.

– Har dere regnet på hva dere faktisk kunne ha tjent hvis dere eksempelvis gikk med maksgrensen deres på ti prosent den gangen?

– Nei, det regnestykket har vi ikke hatt lyst til å ta, sier han muntert.

Facebook ble børsnotert i mai 2012 og opplevde at kursen falt kraftig og ble halvert det første halvåret. Det siste året har kursen steget kraftig.

Les også: Facebooks resultat tredoblet

Vil bruke mindre

Handlingsregelen

Handlingsregelen fastslår hvor stor andel av inntektene fra oljevirksomheten som fra år til år kan brukes i norsk økonomi.

Handlingsregelen ble vedtatt av Stortinget våren 2001.

Regelen innebærer at Stortinget ikke skal bruke mer oljepenger på statsbudsjettet enn det som tilsvarer den årlige avkastningen vi ved inngangen av året kan regne med å få fra SPU. I utgangspunktet betyr det at Stortinget ikke skal bruke mer enn fire prosent av fondskapitalen for å skape balanse i statsbudsjettet. Kilde: Store norske leksikon/snl.no.

Norske regjeringer har siden 2001 forholdt seg til den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Den sier at det over tid ikke skal brukes mer enn fire prosent av fondets avkastning.

Men Slyngstad er kritisk til fireprosentnivået: Det fremstår ikke som bærekraftig i en tid hvor den globale økonomien går på lavgir.

– Det er helt usannsynlig at det vil være et godt anslag. OECD anslår en årlig global vekst på 2,6 prosent over 30 år og det er også realavkastningen Finansdepartementet legger til grunn.

Les også: Oljefondet kan få muligheten til å investere i infrastruktur.

Fakta om oljefondet

* Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt oljefondet, ligger under Norges Bank Investment Management (NBIM), hvor Yngve Slyngstad er administrerende direktør.

* Ble opprettet 31. mai 1996, med et innskudd på knappe to milliarder kroner.

* Fondets verdi var ved nyttår 7475 milliarder kroner, men har falt til 7150 i dag.

* Etter første kvartal 2016 utgjorde oljepengene 3 499 milliarder, mens avkastningen på plasseringene av milliardene var kommet opp i 2 676 milliarder. (Kronekursen inngår som et tredje element og utviklingen i kursen har bidratt med vel 1000 milliarder kroner inn i fondet).

* SPU får investere i aksjer, rentepapirer og eiendom, hvor aksjeporteføljen utgjør 4600 milliarder (61,2 prosent), rentene 2700 milliarder og eiendom foreløpig beskjedne 235 milliarder kroner.

* Den største enkeltinvesteringen i 2015 var i Nestle, hvor fondet eier 2,4 prosent, som utgjorde 51,1 milliarder kroner.

* De investeringene som ga best avkastning i fjor var morsselskapet til Google, Alphabet (12 milliarder kroner i avkastning , nettbutikken Amazon (9 milliarder i avkastning) og Microsoft (10 milliarder i avkastning).

* De investerer i 9455 selskaper (2015).

* SPU har 518 ansatte i 35 land. 288 i Oslo.

– Krise er bra

I motsetning til hva som gjelder for næringslivet og for folk flest, er det slett ikke krisestemning i oljefondet, selv om det er snakkes om krise i mange deler av økonomien.

– Da finanskrisen satte inn i 2008, ble mange tvunget til å selge aksjene sine. Men vi har penger og kan kjøpe når andre må selge. Da får vi en bra pris. Vi kjøpte aksjer for rundt 1000 milliarder kroner gjennom finanskrisen i 2009. Det ga oss over 600 milliarder kroner i avkastning det året. Og fra 2012 til 2015 har fondet doblet sin verdi.

– Krise er bra?

– Ja, for oljefondet: Når du har så mye penger som oss, så er vi i en unik posisjon til å handle mot markedet. Så, ja; vi gleder oss til neste krise.

Se denne: Slyngstad hos Valebrokk

Verstinger

Selv om verdiene har steget siden 1996, har oljefondet også møtt kraftig kritikk for kontroversielle plasseringer, blant annet i forurensende kullkraftselskaper, tobakksindustri, selskaper som bruker barn som arbeidskraft, i selskaper som bryter menneskerettighetene, for investeringer i våpenselskap og palmeolje.

– Er det noe du tar selvkritikk på?

– Ved oppstart investerte vi i verden slik den var, men med endrede forventninger ble fokuset på ansvarlig forvaltning større. Det ledet til opprettelsen av Etikkrådet og har ført til at fondet har et fokus på ansvarlige investeringer. De siste årene har vi derfor også tatt ut selskaper vi mener ikke er bærekraftige i et langt perspektiv. Eksempler på dette er såkalt mountain top removal-gruvedrift og palmeoljeproduksjon der store landområder ødelegges for å sikre kortsiktig profitt.

Les også: Advarer mot oljedop

Bonuskritikk

– Dere har også fått sterk kritikk for fondets bonuspolitikk. I 2009 fikk et forvaltningsselskap 500 millioner kroner i honorar?

– Etter finanskrisen ble det satt et tak på avkastningsavhengige honorar til eksterne forvaltere som hindrer gjentagelse av dette.

Dagens Næringsliv skrev i april i år at oljefondet har bonuserregler som gjør at høyt gasjerte forvaltere kan få opp mot 200 prosent i år?

– Ansatte med prestasjonsbasert lønn opptjente i snitt 59 prosent av rammen i 2015. 200 prosent er øvre ramme for noen få, primært ansatt på utekontorene. Lønnspolitikken er at oljefondet skal kunne tilby konkurransedyktige vilkår, men skal ikke være lønnsledende. Hensikten med variabel lønn er å skape en prestasjonsrettet bedriftskultur. Som et av verdens største fond ønsker vi å tiltrekke oss de beste folkene på sine områder i verden.

Les også: Frp-Siv tok ut penger

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks