Hovedinnhold

Ekspert reagerer på brev om selvmord

<p>SELVMORDSFORSKER: Bergljot Gjelsvik mener Trondheim kommune burde presisert faresignaler og kontaktinformasjon om hjelpeinstanser i brevet. Foto: PRIVAT</p>

SELVMORDSFORSKER: Bergljot Gjelsvik mener Trondheim kommune burde presisert faresignaler og kontaktinformasjon om hjelpeinstanser i brevet. Foto: PRIVAT

Psykolog og selvmordsforsker Bergljot Gjelsvik synes det er positivt at Trondheim kommune starter tiltak mot selvmord, men mener varselbrevet kommunen sendte ut er problematisk.

Denne saken handler om:

Det er formen på, og omfanget av, brevet Gjelsvik reagerer på.

– Intensjonen er god, og det kan være hensiktsmessig å gå bredt ut med det riktige innholdet. Men kun å gjøre foreldre klar over at det har vært en forhøyning i selvmord og selvmordsforsøk lokalt gjør selvsagt ikke at foreldre med barn i risikofare dermed vet hva de bør gjøre, eller føler seg i stand til å håndtere dette, sier Gjelsvik, som er psykolog og postdoktor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun tror derimot det kan øke maktesløsheten hos enkelte.

HER KAN DU FÅ HJELP

  • Kirkens SOS døgnåpne telefon: 22400040. De har også chat, hvor de svarer innen 24 timer.
  • Mental Helses døgnåpne og gratis hjelpetelefon: 116 123
  • Røde Kors-telefonen for barn og unge: Åpen mandag-fredag 14-20: 800 333 21
  • På Røde Kors' nettsider kan du også chatte, diskutere og sende mail hvis du har spørsmål eller trenger noen å snakke med.
  • Alarmtelefonen for barn og unge: Er gratis og åpen 15.00-08.00 og døgnåpen på helligdager og i helger: 116 111

Det var tirsdag denne uken at Trondheim kommune sendte ut et varselbrev til alle foreldre som har barn i grunnskolen i Trondheim, etter en økning i selvmord og selvmordsforsøk i kommunen den siste tiden.

Ifølge kommunalsjef Hilde Vikan i Trondheim kommune skjedde økningen, som gjorde at de slo alarm, i løpet av en periode på 4–5 uker.

– Kan føle seg redde

Gjelsvik har forsket på årsaker knyttet til selvmord og suicidal atferd.

Hun forteller at såkalte «cluster» av selvmord er vanligere i yngre aldersgrupper.

– «Cluster» defineres som en økning i frekvens av selvmord innen et gitt tidsrom og innenfor et avgrenset geografisk sted - sammenlignet med tiden før og etter hendelsene, og geografiske naboområder. Hvis det er et slikt «cluster» som skjer i Trondheim nå, er det viktig at kommunen igangsetter tiltak. Men slike tiltak bør være basert på en helhetlig plan – fortrinnsvis retningslinjer utarbeidet på forhånd, sier Gjelsvik.

Gjelsvik poengterer at Trondheim kommune i brevet ikke sier noe om hvordan man identifiserer unge som er i krise.

– Risiko for selvmord er et felt som mange forståelig nok kan føle seg maktesløse og svært redde i forhold til. En del av ungdommer i risikofasen vil ha foreldre og familie som selv sliter med psykiske problemer, og som selv kan være utsatte eller har få ressurser å sette inn på ungdommenes omsorg, sier hun.

Les også: Eksperter roser Trondheim kommunes selvmordsalarm

<p>SENDTE BREV: Kommunalsjef Hilde Vikan i Trondheim kommune forteller at en økning i selvmord og selvmordsforsøk i løpet av 4-5 uker gjorde at de bestemte seg for å varsle foreldre til barn i grunnskolen. Foto: OLE MARTIN WOLD</p>

SENDTE BREV: Kommunalsjef Hilde Vikan i Trondheim kommune forteller at en økning i selvmord og selvmordsforsøk i løpet av 4-5 uker gjorde at de bestemte seg for å varsle foreldre til barn i grunnskolen. Foto: OLE MARTIN WOLD

Hun forteller at selvmord er et ekstremt lavprevalent fenomen, som betyr at det er svært få av dem som sliter som faktisk tar sitt eget liv.

– Det å sende et brev til alle foreldre om risiko uten noe mer informasjon om hvilke tegn de bør se etter, og uten å opplyse om kontaktinformasjon til hjelpeinstanser, blir veldig uspesifikt og lite matnyttig for dem som virkelig er i krise. Brevet differensierer heller ikke mellom ulike aldersgrupper, men ser ut til å være rettet til alle foreldre som har barn i skolen. Det er viktig at informasjonen ses i sammenheng med andre selvmordsforebyggende tiltak i regi av kommunen.

Netflix-serien: Gjør endringer etter kritikk

Mener TV-serie kan øke risikoen

I brevet fra Trondheim kommune blir den omdiskuterte TV-serien «13 reasons why», fra strømmetjenesten Netflix, trukket frem. Serien handler om 17 år gamle Hannah som tar sitt eget liv etter å ha følt seg mobbet, oversett og utestengt.

Paris Jackson: Advarer mot «13 Reasons Why»

Ifølge Gjelsvik kan serier som «13 reasons why» ha en negativ påvirkning på unge, sårbare mennesker. 

– Jeg kjenner ikke til serien, og har ikke noe grunnlag for å si noe om en eventuell sammenheng mellom den og selvmordene som har funnet sted i Trondheim. Men det er godt forskningsbelegg for å si at det for de aller fleste ikke utgjør noen risiko å se  en serie som omhandler selvmord. Men for individer i en risikofase kan en sånn serie, sammen med andre forhold, bidra til å øke risikoen for suicidale handlinger.

Les også: Ny sesong av «13 Reasons Why»

<p>GIR RÅD: Psykolog og selvmordsforsker Bergljot Gjelsvik mener det viktigste foreldre kan gjøre overfor barna sine er å skape rom for samtaler. Foto: PRIVAT</p>

GIR RÅD: Psykolog og selvmordsforsker Bergljot Gjelsvik mener det viktigste foreldre kan gjøre overfor barna sine er å skape rom for samtaler. Foto: PRIVAT

Glad for innspill

– Jeg synes det er flott at vi får innspill fra fagpersoner. Disse tar vi med oss videre i prosessen, sier kommunalsjef Hilde Vikan i Trondheim kommune til VG.

Vikan forteller at utsendingen av brevet var knyttet til en mediestrategi der de lokale mediene i Trondheim skulle viderebringe råd til foreldrene om hvilke faresignaler de burde se etter, og hvor de kunne søke hjelp.

– Vi la ikke opp til å komme med alle disse opplysningene i brevet. I tillegg til at vi har fått hjelp fra mediene, har vi også hatt foreldremøte på de konkrete skolene som er rammet, der vi har opplyst om både faresignaler og hjelpeinstanser,  sier Vikan til VG.

Vikan forteller at de bare har fått positive tilbakemeldinger på brevet, både fra foreldre, ansatte i skolene og kompetansemiljøet. Hun ser likevel ikke bort i fra at kommunen burde hatt en mer helhetlig plan.

– Men brevsendingen var resultatet av en konkret situasjon vi bestemte oss for å reagere på da den dukket opp, sier Vikan, som forteller at kommuenen skal ha nytt møte angående situasjonen allerede mandag.

Råd til foreldre og barna

Bergljot Gjelsvik har følgende råd til unge som sliter med depresjon eller selvmordstanker:

– Snakk med noen som kan hjelpe. Et av kjernesymptomene i depresjon og suicidalitet er lav selvfølelse og troen på at ingen egentlig bryr seg, at man er helt alene og ikke fortjener hjelp. Slike tanker fører ofte til sosial isolasjon, som bare bidrar til å bekrefte tankene og forverre håpløshetsfølelsen. Å dele med noen hvordan du har det kan bidra til å bryte dette mønsteret.

– Hva er ditt råd til foreldre?

– Det aller viktigste er åpenhet og det å skape rom for samtaler. Det er en utbredt myte at det er farlig å snakke om selvmord – det stemmer ikke. Å tørre og snakke om selvmordstanker signaliserer at de unge ikke er alene. Men det er samtidig viktig å understreke at det i mange tilfeller er kun i ettertid at man ser faresignalene, og at foreldre på ingen måte kan klandres dersom barn tar livet sitt.

Gjelsvik ønsker også å råde venner av ungdommer som sliter til å skape rom for samtaler, men også til å hjelpe med å sørge for at de får profesjonelle råd.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks