Hovedinnhold

NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge

<p>FLERE TRENGER HJELP: Sverre Rusten på Fattighuset i Oslo gjør seg klar til å dele ut brukte klær. – Det er mange som sliter nå, sier han.</p>

FLERE TRENGER HJELP: Sverre Rusten på Fattighuset i Oslo gjør seg klar til å dele ut brukte klær. – Det er mange som sliter nå, sier han.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG
Ulikhetene fortsetter å øke, og flere under 30 år har lite på konto. De som har mest fra før, soper med seg den største inntektsveksten.

Det er førjulsnyheten fra NAV som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) gjerne skulle ha vært foruten.

I NAV-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge 2016», fastslår forskerne at det er arbeidsledigheten som først og fremst gir økning i andelen mennesker med lav inntekt under 30 år.

I tillegg fører økningen i innvandrere til økt andel mennesker med lav inntekt.

Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.

I den andre enden av skalaen er det først og fremst økte kapitalinntekter, blant annet på grunn av «en betydelig økning i realformuen på grunn av vekst i boligprisene» som gjør forskjellene større.

Les også: Så mye koster ledigheten Norge

Flere med lav inntekt

Det er også en sterk vekst i andelen med lav inntekt blant enslige forsørgere og i barnefamilier. I 2014 var det 92.100 barn i familier med lav inntekt.

Spesielt i Oslo og andre fylker i østlandsområdet er andelen barn i lavinntektsfamilier høy i norsk sammenheng, rapporterer NAV.

– Økningen i forskjellene har vedvart helt siden finanskrisen. Spesielt bekymringsfullt er det at mange under 30 år har fått det tøffere økonomisk. Ledigheten og den økte innvandringen er hovedforklaringen. Det er der vi må sette inn støtet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG.

<p>GIR EN SLANT: Frelsesarmeens julegryte er et viktig tilskudd for mange som sliter økonomisk, konstaterer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.</p>

GIR EN SLANT: Frelsesarmeens julegryte er et viktig tilskudd for mange som sliter økonomisk, konstaterer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Foto:, Frank Ertesvåg, VG

Les også kommentaren: Alle andre får lov

Hun er spesielt bekymret for unge menn mellom 20 og 30 år.

Regjeringens tiltak

1. Ny ungdomsinnsats. Alle under 30 år som går på NAV skal få et tilbud om arbeid, aktivitet eller utdanning før to måneder er omme.

2. Lavinntektsfamilier får skattekutt.

3. Bostøtteordningen er forsterket.

4. Rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt.

5. Gratis kjernetid i barnehagen. Nasjonal ordning for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre år.

6. Økt stipendandel. For elever fra lavinntektsfamilier.

7. Ikke trygdekutt. Mulighet for unge til å jobbe og øke inntekten, uten at foreldrene får kutt i sosialstønaden.

8. Strategi mot barnefattigdom. 64 ulike tiltak mot barnefattigdom.

9. Flere tiltaksplasser. Flere får tilbud om tiltaksplass for å øke kompetansen.

10. Økt lærlingtilskudd. For å stimulere bedrifter til å ta inn flere lærlinger.

11. Økt bruk av lønnstilskudd. Gjør det lettere for arbeidsgivere å ta sjansen på å ansette unge med hull i CV-en.

12. Økt adgang til å ansette midlertidig. Faste ansettelser er fortsatt hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men flere kan høste erfaring i jobb.

13. Aktivitetsplikt. For sosialhjelpsmottagere under 30.

14. Større NAV-kontorer med mer spesialkompetanse. Målet er at flere skal få mer helhetlig hjelp til å komme bort fra fattigdom og over i arbeid.

15. Livslang rett til videregående opplæring.

16. Forsøk med NAV-veiledere i skolen og flere helsesøstre. Skal hjelpe utsatt ungdom til å fullføre skolen.

17. Nytt toårig opplæringstiltak. For de med manglende grunnleggende ferdigheter.

18. Rus og psykiatri. Ny opptrappingsplan og tettere oppfølging av barn av psykisk syke.

19. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Et nytt inkluderingstilskudd bidrar til tilrettelegging.

20. Ferie og fritid. Alle barn skal få delta i minst én organisert fritidsaktivitet, sammen med andre barn. Flere tilbud med gratis ferie.

(Kilder: Arbeids- og sosialdepartementet, NAV)

Helt siden finanskrisen for fem-seks år siden er mange i denne gruppen til enhver tid blitt stående utenfor både arbeid og utdanning. De fleste av dem ser på seg selv som arbeidsledige, men mange søker likevel ikke arbeid. Flere mottar helserelaterte ytelser fra NAV. Stadig flere av disse igjen synes å være utsatt for psykiske plager, ifølge NAV-rapporten.

Les også: Stortingets julegave til seg selv: 24 måneders etterlønn

Varige forskjeller?

– Det er sannsynlig at tendensen til økte forskjeller mellom aldersgruppene vil vedvare, både som følge av den internasjonale utvikling og demografiske forhold, men også fordi lavkonjunkturen vil ramme ungdom, skriver Stein Langeland og forskerteamet i NAV som har laget den nye fattigdoms- og levekårsrapporten.

Så du denne? Rekordmange økonomisk svartelistet

Økningen i sosialhjelpsmottagere fortsatte både i 2013, 2014 og 2015. I fjor ble det utbetalt nesten 5,9 milliarder kroner i sosialhjelp, en økning på 3 prosent fra året før.

Økt pågang fra barnefamilier

Seksjonsleder Elin Herikstad i sosialavdelingen i Frelsesarmeen, merker tendensen til at flere unge voksne sliter.

– Vi får rapporter om at flere barnefamilier henvender seg for å få hjelp, sier Herikstad til VG. Frelsesarmeen tilbyr både klær, matposer og julegaver til mennesker som sliter økonomisk. Pågangen er spesielt stor i desember – før jul.

Det samme opplever Sverre Rusten på Fattighuset i Oslo. Han er i full gang med å klargjøre klær til utdeling da VG kommer på besøk mandag.

– Det er mange som sliter for tiden. Noen er husløse. Mandager og tirsdager deler vi ut klær til folk som trenger det. Andre ønsker å gi barna sine en julegave, men vil helst ikke fortelle dem at den kommer fra oss, beskriver Rusten.

Mange, som Herikstad i Frelsesarmeen, tror det kan være spesielt sårt for enslige forsørgere og barnefamilier å ha lite penger i et rikt land som Norge.

– Du vet, barn sammenligner seg med andre. For noen blir det et savn at de ikke har alt som de andre har.

– Tar tid

Arbeids - og sosialministeren sier at hennes viktigste oppgave er å kvalifisere folk.

– Regjeringen eller Stortinget skaper ikke jobber. Men vi legger forholdene til rette slik at det kan skapes nye jobber. Vi kan gjøre lite med oljeprisen og er avhengig av det som skjer rundt oss. Det viktigste vi kan gjøre er å legge til rette for vekst, for eksempel når vi satser stort på vei og bane. Men det er den langsiktige satsingen på det vi skal leve av fremover, som er de viktigste verktøyene våre. Men resultatene av den mer langsiktige satsingen tar nødvendigvis litt tid, sier Hauglie og lar det ikke herske noen tvil om at jobb nummer én er å skape flere jobber.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks