Hovedinnhold

Kjøttetende «krokodille-dop» oppdaget i Norge

** Rusmisbruker «Svein»: - Det spiste opp armen min
** Leder i rusmisbrukerforening: - Hvis det er i landet, er det en katastrofe

FORTVILER: Erik Junge Eliassen, redaktør for gatemagasinet Virkelig, som selges i Tromsø, jobber daglig opp mot rusmiljøet. Han er skremt av at stoffet finnes i Tromsø. Her sammen med rusmisbrukerne «Svein» og «Arnt», som har sett skadene «krokodil» kan gjøre med kroppen. Foto: Foto: Tor Farstad, Mediehuset iTromsø
FORTVILER: Erik Junge Eliassen, redaktør for gatemagasinet Virkelig, som selges i Tromsø, jobber daglig opp mot rusmiljøet. Han er skremt av at stoffet finnes i Tromsø. Her sammen med rusmisbrukerne «Svein» og «Arnt», som har sett skadene «krokodil» kan gjøre med kroppen. Foto: Foto: Tor Farstad, Mediehuset iTromsø
(VG Nett) Det svært farlige syntetiske stoffet «krokodil» ble nylig påvist hos en rusmisbruker i Tromsø. Nå fryktes det at norske heroinmisbrukere skal selge «billig-heroinet» for å finansiere eget bruk.

Denne saken handler om:

Av Bjørn-Martin Nordby (VG Nett) og Knut-Eirik Lindblad (iTromsø)
Det ekstremt skadelige dopet har opprinnelig navnet desomorfin, men har fått gatenavnet «krokodil» fordi det spiser opp vevet til brukerne.

Fredag skriver lokalavisen iTromsø at stoffet skal være i omløp i Tromsø.

- Alle sprøytestikkene har gitt meg et hardt brusklag på underarmen, men under er det ingenting. Jeg kan ta en q-tips og rote rundt inne i armen min uten å føle noe. Dopet spiste opp kjøttet, og jeg holdt på å miste armen, forteller «Svein», en mangeårig heroinmisbruker, til lokalavisen.

Vet du noe om dette eller har du tips om rusmiljøet eller rusomsorgen i Norge? Tips VG Netts journalist her!

Tror det er flere tilfeller

Mye tyder på at stoffet for første gang er oppdaget i Norge. Hverken Statens institutt for rusforskning (SIRUS), Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo eller Folkehelseinstituttet (FHI) kan vise til tidligere funn.

Overfor iTromsø bekrefter Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) at «krokodil» er påvist.

- Vi vet om en sak der en LAR-pasient fortalte at han har brukt desomorfin, men vi tror det er flere, forteller psykolog ved LAR Tromsø, Peter Halva.

- Heroinets metanol

LEDER: Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Foto: BJØRN-MARTIN NORDBY/VG
LEDER: Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Foto: BJØRN-MARTIN NORDBY/VG

Leder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk, som har god kjennskap til rusmisbrukermiljøet i Norge gjennom mange år, forteller at han heller aldri har hørt at krokodil er blitt oppdaget her i landet.

- Dette stoffet har jeg kun hørt om fra Russland. Hvis det har kommet til Norge, er det fullstendig katastrofe. Dette er heroinets metanol, sier Knutsen til VG Nett.

Han forteller at stoffet på grunn av sammensetningen av kjemikalier i utgangspunktet ikke har noe med heroin å gjøre, men at det kalles et syntetisk heroin fordi det lindrer heroinabstinenser. Derfor brukes stoffet av heroinister der vanlig heroin ikke er så lett å få tak i - som i Russland.

- Jeg har sett russiske brukere som har groper helt inn til beinet, og livsvarige sene- og muskelskader. Det er skrekkelig og svært bekymringsfullt, sier Knutsen.

Florerer

I starten av juli sa Knutsen til VG Nett at det var høysesong for narkoturister i Oslo, samtidig som et særlig sterkt heroin sirkulerte i hovedstaden. Da fortalte også rusmisbruker «Erik» at de som var ute etter heroin, jaktet på «dødsdopet» fordi de får mer for pengene.

Til tross for de store skadene «krokodil» kan påføre brukerne, frykter Knutsen at også dette stoffet vil være attraktivt for heroinmisbrukere, men av enn annen grunn enn rusen det gir.

- De kan finne på å selge det til andre brukere, for å finansiere bruk av vanlig heroin til seg selv. Det kan også bidra til at stoffet kan spre seg til andre deler av landet, ved at for eksempel «narkoturister» reiser til Oslo for å selge, der det tunge rusmiljøet er størst, sier Knutsen.

Eirik Junge Eliassen, redaktør i gatemagasinet «Virkelig» som selges i Tromsø, kjenner byens rusmiljø godt. Til iTromsø forteller han at dopet florerer i byen.

- Det er grusomt at folk går på dette stoffet. Det er livsfarlig, men er reelt og finnes her i byen, forklarer Junge Eliassen.

Artikkelen fortsetter under bildet

I FARE: De tunge rusmisbrukerne i Oslo risikerer å bli tilbudt krokodil, dersom stoffet sprer seg fra Tromsø. Bildet viser rusavhengige i området rundt Oslo S i fjor sommer. Foto: HELGE MIKALSEN/VG
I FARE: De tunge rusmisbrukerne i Oslo risikerer å bli tilbudt krokodil, dersom stoffet sprer seg fra Tromsø. Bildet viser rusavhengige i området rundt Oslo S i fjor sommer. Foto: HELGE MIKALSEN/VG

Forurenset

Jan Toralf Fosen, konstituert overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI), forteller at det trolig er den primitive produksjonsprosessen bak stoffet desomorfin som fører til de alvorlige skadene.

- Sluttproduktet, som altså kalles krokodil, inneholder i tillegg til desomorfin en rekke forurensningsstoffer som kan gi svært alvorlige skader i kroppen , sier Fosen til VG Nett.

Han mener at en mulig årsak til fremveksten av krokodil i Russland kan skyldes at stoffet er billig og enkelt å produsere. Ifølge Fosen har det i tillegg, frem til nå, vært enkelt å få tak i råstoffet kodein, som er et av flere stoff som brukes i fremstillingen av krokodil.

- Svært bekymringsfullt

Overlegen forteller at det er rapportert om koldbrann med påfølgende amputasjoner hos enkelte som har brukt stoffet. På generell basis er det ifølge Fosen vanskelig for brukerne på forhånd å oppdage at de har å gjøre med et forurenset stoff.

- Det er bekymringsfullt at slike stoffer dukker opp her i Norge, særlig på grunn av de svært alvorlige medisinske konsekvensene som kan oppstå ved bruk, sier Fosen.

Tidligere denne uken skrev VG Nett om designerdopet 5-IT som i løpet av kort tid har ført til 15 dødsfall i Sverige. Effektene av dette stoffet kan likne amfetamin og ecstasy.

Ifølge Fosen likner derimot desomorfin i sin originale form på heroin og morfin. Både 5-IT og krokodil er imidlertid syntetiske stoffer, som er kunstige og kjemisk fremstilt.

- Mange rare stoffer

LEDER: Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. Foto: Privat
LEDER: Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. Foto: Privat

Jørgen Bramness, psykiater og leder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, forteller at han ikke kjenner til krokodil i norsk sammenheng. Men ifølge ham er det ikke første gang at narkotika fra Russland havner i Norge.

- Det har vært en lang tradisjon med smugling av stoffer derfra, via Baltikum og inn i Norge. Vi kjenner også til at det er blitt fremstilt mange rare, nye sentralstimulerende stoffer der, men ikke så mange opiatliknende stoffer (heroin og morfin er opiater, journ. anm.), sier Bramness.

Grunnen er ifølge rusmiddelforskeren at «Russland har et formidabelt heroinproblem» ved at substitusjonsbehandling, som for eksempel tilbud om metadon, ikke er lov. Bramness forteller at russiske heroinister derfor er på leting etter andre abstinensdempende stoffer, som har resultert i egenproduksjon av syntetisk narkotika.

Ikke gjort beslag

Til tross for at Tollvesenet i løpet av første halvår i år gjorde flere narkotikabeslag enn noen sinne, har de aldri oppdaget krokodil på vei inn i Norge.

- Én årsak kan være at det ikke er et hyppig omsatt stoff i Norge. En annen grunn kan være at vi ikke har klart å fange det opp. Men vi er kjent med «krokodil» via vårt kontaktnett med tollvesenet i andre land, sier Karianne Løken, fungerende avdelingsdirektør for kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Ola Røed Bilgrei, førstekonsulent i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ønsker ikke å uttale seg spesifikt om krokodil, men forteller at instituttet har sett en oppblomstring av syntetiske etterligninger i Norge, i likhet med det Kripos tidligere i år rapporterte om.

Ifølge Bilgrei har SIRUS startet på en studie som tar for seg syntetiske stoffer, fordi det fra før av er lite etablert forskning på området i Norge.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks