Hovedinnhold

Offisielt er det rekordlite mobbing i norsk skole. Nå kritiseres statistikken.

<p>TA FLERE PÅ ALVOR: Barneombud Anne Lindboe oppfordrer skoleledere til å legge til rette for at elever kan fortelle om mobbing og krenkelser.</p>

TA FLERE PÅ ALVOR: Barneombud Anne Lindboe oppfordrer skoleledere til å legge til rette for at elever kan fortelle om mobbing og krenkelser.

Foto: Patrick da Silva Sæther, VG
Både forskere, lærere og Barneombudet frykter at skoler påvirker elever til å underslå mobbing.

Denne saken handler om:

Tips oss

Tragedien i Valdres, hvor en 13-åring ble funnet død på nyttårsaften, har vekket til live en ny debatt om mobbing av barn og unge. Flere har tatt til orde for å iverksette  tiltak for å hindre mobbing på norske skoler. 

Samtidig anklages både skoler og skolemyndigheter for å forsøke å sminke statistikken på antall elever som opplever seg utsatt for mobbing.

En lærer i en Oslo-skole, som VG har snakket med, opplevde at en person fra skoleledelsen overtok klassene da elevene skulle svare om blant annet mobbing på den årlige landsomfattende elevundersøkelsen.

– Lederen leste opp spørsmålene fra undersøkelsen, men i tillegg kom vedkommende med ledende opplysninger om hva elevene burde svare om mobbing og krenkelser, sier læreren.

Ifølge Dagsavisen, som har snakket med den samme varsleren, sa skolelederen:          «Hvis dere skriver at det foregår mobbing, synes jeg det er rart. Jeg har god oversikt».

– Dersom det stemmer, så reagerer jeg på det. Skoler skal tilrettelegge for at elever kan rapportere om sin subjektive oppfatning, barnas opplevelse av om det har foregått mobbing. Resultatet vil uansett være verdifullt for skolen. Det er tross alt hva skolen foretar seg mot mobbing og krenkelser som er det viktige, sier barneombud Anne Lindboe.

Lærerens observasjon fra en skole i Oslo stemmer overens med funnene i en ny forskningsrapport fra NOVA om 20 grunnskoler på Østlandet.

Les også:Fjernet 20.000 mobbeofre med et pennestrøk

Begrenser mobbe-begrepet

I sine undersøkelser fant forskerne Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng at skoler vil begrense elevenes bruk av begrepet «mobbing». Begrepet «krenkelser» er nå også er innført i elevundersøkelsen.

<p>FORSKER: Ingunn Marie Eriksen er forsker på velferdsforskningsinstituttet NOVA.</p>

FORSKER: Ingunn Marie Eriksen er forsker på velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Foto: NOVA

** Forskerne skriver at når mobbing blir avdekket oppfattes det som at skolen har mislyktes i jobben sin.

** At krenkelser finner sted blant elevene oppfattes ikke på samme måte som et mål på dårlig kvalitet i skolens arbeid med å sikre elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 

Les også:  Ingen har oversikt over mobbevedtak

– Blir ikke tatt på alvor

– En del elever forteller at det de rapporterer om mobbing på skolen, ikke blir tatt på alvor. Denne formen for bagatellisering av elevenes subjektive opplevelser, er et stort problem. Elevene opplever at de ikke blir trodd. Derfor er det viktig at skolene tilrettelegger for at barn og unge skal fortelle, sier Lindboe.

Les også: Bondevik vil ha sammenlignbare mobbetall

<p>ERNA MOT MOBBING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna SolberG (i midten) tar en «high five» med elever på Marienlyst skole før signeringen av det nye partnerskap mot mobbing sist fredag.</p>

ERNA MOT MOBBING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna SolberG (i midten) tar en «high five» med elever på Marienlyst skole før signeringen av det nye partnerskap mot mobbing sist fredag.

Foto: Berit Roald, NTB scanpix

I et intervju med NOVA-forskerne, sier en rektor fra en av grunnskolene: – Dette er viktig: Det er elever som kommer ut og inn i mobbesituasjoner. Mobbing er maktforskjell over tid. Det opplever vi veldig sjelden her. Hersketeknikker, krenkelser og trakassering liker jeg bedre å snakke om enn mobbing, sier rektoren.

Frykter stempel som mobbeskole

Forskerne Eriksen og Lyng opplever en sterk motivasjon fra skolelederne for at deres skoler ikke skal bli stemplet som en mobbeskole.

– Vi ser også at mobbing er den indikatoren i elevundersøkelsen som blir tillagt mest vekt i intervjuene, både fordi det oppfattes som en reell indikator på om skolen har et godt eller dårlig psykososialt miljø, og som en skamplett for skolen og kanskje spesielt rektor, som blir holdt ansvarlig, skriver forskerne.

– Å «stramme inn» elevenes bruk av mobbebegrepet, kan dermed oppfattes som nødvendig for å ivareta skolens omdømme, legger de til.

Skolebyråd: Uakseptabelt med styrte svar

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo, har et inntrykk av at osloskolen jobber godt mot mobbing.

<p>SKOLEBYRÅD: Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for skole og oppvekst i Oslo kommune.</p>

SKOLEBYRÅD: Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for skole og oppvekst i Oslo kommune.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

– Men vi skal bli bedre, sier Dahl.

Hun har merket seg at en lærer observerte en ledelse som skal ha forsøkt å styre elevenes svar i Elevundersøkelsen.

– Det viktigste arbeidet mot mobbing i osloskolen gjøres ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. Hver dag. Jeg har ikke inntrykk av at skolene forsøker å «gjemme» bort mobbesakene.

–  Styring av elevens svar på spørsmålene i elevundersøkelsen er selvsagt helt uakseptabelt, skriver skolebyråden i en e-post til VG.

Frykter underrapportering

 

– Vi får tilbakemeldinger fra både lærere og elever om at det er vanskelig å forstå forskjellen på mobbing og krenkelser, sier Kristin Oudmayer, som er prosjektleder mot mobbing i UNICEF.

Hun har hørt eksempler på at voksne legger tydelige føringer for hvordan noe skal oppleves – i retning av at det «bare» er krenkelser og ikke mobbing

<p>ÆRLIGE ELEVER: Kristin Oudmayer oppfordrer skolene til å legge til rette for ærlige tilbakemeldinger om mobbing fra elevene.</p>

ÆRLIGE ELEVER: Kristin Oudmayer oppfordrer skolene til å legge til rette for ærlige tilbakemeldinger om mobbing fra elevene.

Foto: Magnar Kirknes, VG

–  Veilederen til lærerne inneholder ingen definisjon på hva som er mobbing og krenkelser, eller hvordan forskjellen på de to skal formidles på en barnevennlig måte. Dermed er det helt opp til læreren å definere hva som skal betegnes som mobbing og ikke, sier Oudmayer.

Engstelige for å være ærlige

Flere steder har hun fått tilbakemeldinger om at skoleansatte uttaler at det er «for lett å kalle noe for mobbing i dag».

– Det er ikke et problem at for mange melder ifra om mobbing. Det er fortsatt et langt større problem at barn av ulike grunner ikke forteller om det de opplever, og dermed ikke får den hjelpen de har rett til, sier hun.

– Gjennomføringen av undersøkelsen er også ulik fra skole til skole. Flere elever sier de er engstelige for å svare helt ærlig fordi andre i klasserommet kan se hva de svarer og at de er redde for hvilke konsekvenser det kan få, ifølge Oydmayer.

Tall på mobbede elever stupte

Etter at Utdanningsdirektoratet endret elevundersøkelsen ved å spørre både om krenkelser og mobbing, gikk tallet på antall elever som opplevde seg mobbet ned fra 6,8 prosent til 4,3 prosent.

I skoleåret 2015/2016 er tallet på elever som oppgir at de er mobbet rekordlavt, på 3,7 prosent. 

«Reduksjonen kan henge sammen med endringer i Elevundersøkelsen dette året,» skriver Utdanningsdirektoratet.

<p>UNDERSØKER UNDERSØKELSEN: Statssekretær Birgitte Jordahl i kunnskapsdepartementet.</p>

UNDERSØKER UNDERSØKELSEN: Statssekretær Birgitte Jordahl i kunnskapsdepartementet.

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

«Konklusjonen er ikke entydig, men det ser ut som om at nedgangen kan skyldes delvis at de nye spørsmålene om krenkelser er plassert rett før spørsmålet om mobbing, samt at undersøkelsen er flyttet fra våren til høsten,» skriver forsker Christian Wendelborg ved NTNU i sin analyse av elevundersøkelsen.

Departementet: Ikke bagatelliser mobbing


– Alle elever må bli tatt på alvor når mobbesaker skal håndteres. Rektorer eller lærere må ikke bagatellisere skjult mobbing eller definere dette som noe som ligger utenfor mobbebegrepet. Det er elevenes egen opplevelse av skolemiljøet som må være viktig, skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl i en e-post til VG.

Hun varsler at departementet vil se nærmere på designet av den nye elevundersøkelsen etter de store utslagene i elevenes rapportering av mobbing og krenkelser.

– Elevundersøkelsen ble endret i 2013. Blant annet ble det tatt inn nye spørsmål om krenkelser, og disse spørsmålene blir stilt før hovedspørsmålet om mobbing. Flere har lurt på om nedgangen i mobbetall, fra i underkant av 7 prosent i 2013 til om lag 4 prosent i 2015, skyldes at mobbespørsmålet kommer etter krenkelsesspørsmålene. Utdanningsdirektoratet vil derfor undersøke dette nærmere, og vurdere om det bør skje endringer i utformingen og rekkefølgen på spørsmålene. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks