Hovedinnhold

Norge kan lagre hele Europas CO2

KLIMAGASS-TANKEN: Her, 1000 meter under havflaten i Nordsjøen, kan vi fylle all CO2 fra alle Europas kraftverk de neste 600 årene. Den gigantiske «klimagasstanken» heter Utsiraformasjonen og er nesten like stor som halve Sør-Norge. Den har en kapasitet på ufattelige 600 000 millioner tonn CO2. Illustrasjon: Statoil
KLIMAGASS-TANKEN: Her, 1000 meter under havflaten i Nordsjøen, kan vi fylle all CO2 fra alle Europas kraftverk de neste 600 årene. Den gigantiske «klimagasstanken» heter Utsiraformasjonen og er nesten like stor som halve Sør-Norge. Den har en kapasitet på ufattelige 600 000 millioner tonn CO2. Illustrasjon: Statoil
BERGEN (VG) Her er den store, norske visjonen for CO2-lagring: Dette enorme sandsteinlaget utenfor norskekysten kan påfylles all CO2 fra kraftverk over hele Europa - i 600 år.

Denne saken handler om:

På 1000 meters dyp, ca. 800 meter under havbunnen, ligger et sandsteinslag, bare 200 meter tykt, men om lag like stort som et ti mil bredt belte mellom Oslo og Bergen.

Da geologene begynte å kartlegge bunnen under Nordsjøen, oppkalte de for enkelthets skyld lagene etter geografiske steder i nærheten. Det enorme sandsteinslaget vi snakker om, fikk navnet Utsira-formasjonen.

I dag er sandsteinen i Utsira-formasjonen fylt med saltvann, men i fremtiden kan saltvannet bli iblandet flytende CO2 - klimagass fra kraftverk over hele Europa.

CO2-rådgiver Tore Andreas Torp (63) i Statoil har fulgt Statoils CO2-utvikling siden starten. Han var medforfatter til FNs spesialrapport om CO2-rensing. Og han stiller seg uforstående til at en storstilt, verdensomspennende CO2-lagring ikke vil være et vesentlig bidrag til klimautviklingen:

- Du kan si at du gir deg ikke til å bære vann i ei bøtte med stort høl i. Det ligger 800 meter med fast leirstein over dette laget.

Tester gjort i årevis i en rekke laboratorier i Europa, viser at det holder tett. Ja, leira sveller og blir enda tettere hvis saltvannet blir litt surere, noe som skjer når CO2 løser seg i det.

I 10 år har Statoil pumpet CO2 ned i Utsira-formasjonen fra Sleipner-plattformen. Bakgrunnen for dette var behovet for å kvitte seg med CO2 som fulgte med naturgassen opp fra dypet. Da staten innførte CO2-skatt i 1996, ble det økonomi for Statoil å pumpe CO2 ned igjen - nettopp i Utsira-formasjonen. Etter hvert har det årlig blitt injisert en million tonn CO2 fra Sleipner-plattformen.

- Dette er ikke noen liten test, dette er jo i realiteten en storstilt demonstrasjon nettopp av CO2-lagring. Og det har gjort Sleipner-prosjektet verdenskjent. Spør i Australia hos CO2-forskerne der, spør i USA, spør i England, Nederland, Frankrike eller Tyskland. Poenget er at disse landene alle sammen har tilsvarende saltvannsholdige sandsteinslag under beina. Men hvert enkelt felt må utredes for nettopp holdbarhet over tid, sier Torp.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks