Hovedinnhold

Kull kan bli gull

3000 milliarder tonn utenfor norskekysten

OPTIMIST: Får vi vedvarende høye energipriser, vil det bli økt fokus på å utnytte kullforekomstene, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Foto: SCANPIX
OPTIMIST: Får vi vedvarende høye energipriser, vil det bli økt fokus på å utnytte kullforekomstene, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Foto: SCANPIX
Om 50 år kan oljeplattformene i Nordsjøen komme til å sette fyr på kullagene langt under havoverflaten, i stedet for å pumpe opp olje.

VG følger


Det er en måte Statoil ser for seg at de enorme kullagene i under norsk sokkel av Norskehavet kan utnyttes.

I sommer analyserte to studenter fra NTNU data fra 600 brønner som er boret på norsk sokkel. De beregnet at det ligger over 3000 milliarder tonn kull utenfor norskekysten, melder TV 2. Det aller meste på Haltenbanken.

Til sammenligning utgjør reservene av dagens kjente, utvinnbare kullforekomster i verden 900 milliarder tonn.

Ned med oksygen

- Geologene har lenge visst at det ligger mye kull i Norskehavet. Det vi har gjort, er å sette tall på det, sier energirådgiver i Statoil Ny Energi, Olav Kårstad, til VG.

Ved å sprøyte ned oksygen kan man få fyr på kullagene. Det igjen lager en gassblanding som kan hentes opp og brukes i energiforsyningen.

Problemet er at denne gassblandingen også inneholder den miljøfarlige klimagassen CO2.

- Vi må utvikle mye teknologi før vi kan få noe ut av dette, sier Kårstad.

- Når kan det bli noe ut av dette?

- Om en generasjon, kanskje. Det er det umulig å si noe om nå, sier Statoil-rådgiveren.

Nå vurderer Statoil hva de skal gjøre med kunnskapen.

Utvikles

- Det må gjøres mye mer kartlegging av ressursene. Vi vet ikke om vi skal gå dypere inn i dette. Det viktige for oss er at nasjonen er klar over hva som ligger der, sier han.

Kårstad tror teknologien først må utvikles på land for deretter og bli utviklet til at man kan bruke den på kullforekomster som ligger under store havdyp.

- Det blir omtrent som utviklingen av oljeindustrien. Da vi oppdaget at det kunne være oljeforekomster i Nordsjøen, mente man det var umulig å bore på så dypt vann. Nå borer vi på 2000-3000 meters dyp, sier Kårstad.

Bellona-leder Frederic Hauge mener en annen mulighet vil være å sprøyte CO2-gass inn i de enorme kullfeltene.

- På den måten kan vi drive ut metangassen som ligger i kullfeltene, sier Hauge.

Men den dagen det skjer, ligger langt frem i tid, opplyser Bellona-leder Fredric Hauge.

- Kanskje om tredve år har vi den teknologien som er nødvendig, sier Hauge.

Renseteknologi

Han mener dette viser hvor viktig det er å utvikle renseteknologi til gasskraftverkene som kan fange CO2-gassen.

- For å gjøre dette må vi lære oss å skille ut CO2-gass. Det kan vi gjøre ved å utvikle renseteknologien, sier Hauge.

Den samlede energimengden i form av metan i disse kullfeltene er langt større enn de kjente samlede olje- og gassforekomstene Norge har i dag, opplyser Hauge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer