Hovedinnhold

Bellona om Miljødirektoratet:

- En pyramide av feil

Hevder direktorat gir blaffen i klagefristen for oljeboring

<p><b>BORE-SJEKK:</b> Leder av Bellonas Tromsø-kontor, Silje Lundberg, har de siste månedene gått gjennom alle lete- og boresøknader Miljødirektoratet har fått de siste fire årene.</p>

BORE-SJEKK: Leder av Bellonas Tromsø-kontor, Silje Lundberg, har de siste månedene gått gjennom alle lete- og boresøknader Miljødirektoratet har fått de siste fire årene.

Foto: Terje Mortensen, VG
STAVANGER/TROMSØ (VG) En Bellona-rapport avslører at Miljødirektoratet systematisk lar oljeselskapene starte borevirksomhet før klagefristen er utløpt.

Denne saken handler om:

– De undergraver folks demokratiske rett til innsigelse, sier Silje Lundberg i Bellona.

Boretillatelser

Olje- og energidepartementet deler ut lisenser i faste konsesjonsrunder til selskaper på norsk sokkel.

Selskapene må søke om tillatelse av Miljødirektoratet, ut i fra de hensynene som er lagt i miljøvernloven. Det dreier seg om lisenser til å lete og bore.

Direktoratet sender søknaden ut på høring, med høringsfrist. Deretter fatter direktoratet en beslutning som kan klages inn for Miljødirektoratet.

Deres avgjørelse i klagesaken kan deretter klages til Klima- og miljødepartementet som øverste og siste instans.

De fire siste år har Miljødirektoratet gitt tillatelse til 162 oljeboringer. I 156 av tilfellene har boring blitt godkjent før klagefristen har løpt ut.

I 13 av de 156 tilfellene er tillatelse gitt og den fysiske boringen begynt før klagefristen har utløpt.

Begynner tidlig

Det viser en gjennomgang som Bellona har gjort av bore-tillatelsene Miljødirektoratet har behandlet de siste fire årene.

Det fremste offentlige miljøorganet har ikke sagt nei til en søknad om boring i løpet av de siste fire årene.

Her er hovedfunnene i undersøkelsen, som lederen av Bellonas Tromsø-kontor, Silje Lundberg, har utført.

Kun i to av 162 saker har oljeselskapene ikke fått lov til å begynne å bore før klagefristen er utløpt.

I fire av tilfellene har oljeselskapene fått lov til å begynne å bore, men ikke i oljeførende lag.

I 143 tilfeller har boring blitt godkjent før klagefrist har gått ut.

– Det er sterkt kritikkverdig, fastslår Lundberg.

I 13 av de 162 tilfellene er tillatelse gitt og boring påbegynt før klagefrist har gått ut.

– Det er alarmerende og sterkt kritikkverdig. Hele vår gjennomgang avslører at klageretten for norske borgere og organisasjoner, er fjernet. Det er et stort demokratisk problem, sier Lundberg.

– Når Bellona har funnet feil og mangler ved hele 160 av 162 søknader om bore-tillatelser, er noe alvorlig galt. Vi krever at klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) umiddelbart må sette en stopper for denne forvaltningspraksisen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– I realiteten viser dette at Klima- og miljødirektoratet fullstendig er i lommen til oljeindustrien. Det er pinlig, for ikke å si skandale. Det er faktisk det, fordi praksisen undergraver folks demokratiske rett til innsigelse.

Lundberg sier det var en konkret sak i sommer som gjorde at hun begynte kartleggingen.

-Feil av direktoratet

– Det var sendt ut høring på Statoils letebrønn Mercury i Barentshavet. Vi klagde tillatelsen inn til Miljødirektoratet. De omgjorde noen av vilkårene i tråd med vår klage, ga ny tillatelse, som det igjen var tre ukers klagefrist på. Vi var i kontakt med ornitologiske miljøer, men før vi fikk ferdigstilt vår klage, som da ble rettet til departementet, kom nyheten om at boringen både var påbegynt og avsluttet.

– Det gjorde at vi begynte vår gjennomgang som altså viser at det i 160 av 162 saker er gitt tillatelse før klagefrist er utløpt. Det er direktoratets praksis vi avslører, ikke oljeselskapene. De har fulgt reglene, sier hun.

Selskapene tar en sjanse

<p>DIREKTØR: Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.<br/></p>

DIREKTØR: Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Foto: Markus Aarstad

– Vi er de første til å gi organisasjonene rett i at det er en viktig demokratisk rettighet å få klage, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

– Bellonas tall viser at selskapene i hovedsak får begynne å bore før høringsfristen er utløpt?

– Vi opplever dessverre at selskapene ofte leverer søknader i siste liten, som legger press på vår behandling.

– Men det er dere som skal passe på at de overholder fristene?

– Ja, men det skal sies at det i de fleste av sakene, ikke kommer inn klager. Da starter selskapene når tillatelse er gitt, men før klagefristen er utløpt. Vi opplever nok at de tar sjanse på å ta seg litt til rette, sier hun.

Hun viser til et eksempel på hastverk:

– Hvis et selskap ikke har planlagt godt nok og har funnet boret et tørt i en brønn, og vil fortsette å bore et annet sted i nærheten, må søknad behandles. Det koster selskapene mange millioner kroner å ha en rigg liggende, så da opplever vi et press om fortgang, sier Hambro.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene