Hovedinnhold

Nordmenn jobber minst for maten

Arbeid for en ukes handlekurv:
** Norge: 1,48 timer ** Frankrike: 2,58 timer ** Østerrike: 3,39 timer

MAT FOR STREVET: I Norge trenger vi kun å jobbe 1 time og 48 minutter for å ha råd til mat i en uke. I Østerrike må du holde på i 3 timer og 39 minutter for å ha råd til den samme matkurven. FOTO: TORE MEEK, SCANPIX
MAT FOR STREVET: I Norge trenger vi kun å jobbe 1 time og 48 minutter for å ha råd til mat i en uke. I Østerrike må du holde på i 3 timer og 39 minutter for å ha råd til den samme matkurven. FOTO: TORE MEEK, SCANPIX
Nordmenn er blant de som må jobbe minst for maten i Europa, viser en prissammenligning av 10 europeiske land.

VG følger

Handlekurven

  • Prisene er hentet inn i tidsrommet 20.03.2014-10.04.2014. Varene ble handlet inn fra butikker som har middels prisnivå. I Norge ble varene kjøpt i en Spar-butikk.
  • Handlekurven er beregnet til å være en ukes forbruk for en person.
  • For innkjøpene i utlandet er det valgt produkter som er typiske for landet, for eksempel den mest brukte kaffetypen og den vanligste hvitosten.

I Norge trenger vi kun å jobbe 1 time og 48 minutter for å ha råd til en ukes forbruk av mat. I Østerrike må de til sammenligning jobbe 3 timer og 39 minutter for den samme matkurven.

NY RAPPORT: Økologisk mat ikke sunnere

Det er konklusjonen i den årlige internasjonale prisundersøkelsen på mat.

Undersøkelsen er gjennomført av bondeorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke. Tallene er hentet fra SSB/Eurostat og regnet ut fra valutakalkulator levert av DnB.

Så mye dyrere er maten

Årsaken er at Norge har en langt høyere timelønn enn andre europeiske land.

Høyest timelønn

Ifølge Eurostat er timelønnen i Norge høyest i Europa, med 57 prosent over gjennomsnittet.

MYTEKNUSER: -At maten er dyr i Norge er kanskje den største myten om norsk matproduksjon, sier kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke Eirik Nedrelid. FOTO: NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE
MYTEKNUSER: -At maten er dyr i Norge er kanskje den største myten om norsk matproduksjon, sier kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke Eirik Nedrelid. FOTO: NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE

- At maten er dyr i Norge er kanskje den største myten om norsk matproduksjon. Ingen andre bruker så lite på mat som oss. At man tenker at maten er dyr i Norge har kanskje noe å gjøre med at vi ser på matprisene isolert sett og ikke i sammenheng med lønnsutviklingen, sier kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke Eirik Nedrelid.

Matkurvundersøkelsen har blitt gjennomført jevnlig siden 1984. Hensikten med undersøkelsen er å måle kjøpekraft i ulike land.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har Norge hatt en tydelig høyere lønnsvekst enn prisvekst de siste 30 årene.

Lave forbruksutgifter

Norge ligger på et relativt lavt nivå når det kommer til forbruksutgifter sammenlignet med andre europeiske land.

Ifølge Eurostat bruker nordmenn 13,3 prosent av husholdningens forbruksutgifter på mat, mens de for eksempel bruker 14,2 prosent i Italia.

Denne tendensen samsvarer med resultatene fra matkurven.

- Mange er nok ikke klar over hvor billig matvarer er for oss nordmenn. Undersøkelsen viser at maten blir en mindre utgift for husholdningene for hvert år som går. Matkurven er en indikator på at myten om dyr mat i Norge er utdatert. Jeg tror de fleste besteforeldre ville vært enige i at man måtte slite mer for maten før enn nå. Det er mulig å satse på økt norsk matproduksjon, samtidig som du og jeg får billigere mat i butikkhyllen, sier Nedrelid.

Forsker: - Vi har råd til høye matpriser

Eurostats prisundersøkelse viser konsekvensen av at vi er et velstående land, mener forsker.

FORSKER: Ivar Pettersen i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). FOTO: HELGE MIKALSEN
FORSKER: Ivar Pettersen i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). FOTO: HELGE MIKALSEN

Ifølge forsker og spesialrådgiver Ivar Pettersen i Norsk Norsk institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF), viser Eurostats prisundersøkelse konsekvensen av at vi er et velstående land.
- Når kostnadene øker, svekkes det langsiktige grunnlaget for verdiskapende inntekter i næringen, sier Pettersen.

Svekker konkurransen

Ifølge Pettersen utgjør maten bare en begrenset del av vårt totale budsjett. Vi blir nemlig ikke konkurransedyktige selv om vi har råd til høye matpriser.

- Konkurranseevnen måles ikke ut fra hva vi har råd til, men derimot kostnadsnivået for hva det koster å produsere maten i Norge, sammenlignet med andre land, sier han.

Hva med forbrukerne?

-Som forbrukere skal vi være glad for at vi har trygg og god norsk mat. Det er gjennomgående god kvalitet og høy tillit, og vi har råd til det, sier han.

Land/timer pr kurv:
Norge: 1,48 t
Sveits: 2,03 t
Tyskland: 2,06 t
Sverige: 2,08 t
Spain: 2,20 t
Italia: 2,25 t
Nederland: 2,25 t
UK: 2,49 t
Frankrike: 2,58 t
Østerrike: 3,39 t

Dette inneholdt handlekurven:
3 liter lettmelk
250 g smør
250 g margarin, flytende
200 g ost av vanligste fast, hvit type
250 g kaffe
1 kg strøsukker
1 kg hvetemel
2 kg poteter, pakket
½ kg gulerøtter
½ kg grønne epler
2 grovbrød, vanligste type
6 egg
200 g svinekoteletter
200 g kjøttdeig
200 g kyllingfilet uten marinering
200 g laksefilet
100 g kokt skinke, pålegg
200 g jordbærsyltetøy på glass (medsukker)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer