Hovedinnhold

Brunosten kan bli svensk

NORSK BRUNOST: Nina Sundqvist, direktør i Matmerk og Gudbrand Bræk,som leder Fenaknoken familiebedrift med forskjellige brunoster, mener Norge bør greie å holde brunosten helt norsk. Nå kan den lages på svensk melk. Foto: Roger Neumann
NORSK BRUNOST: Nina Sundqvist, direktør i Matmerk og Gudbrand Bræk,som leder Fenaknoken familiebedrift med forskjellige brunoster, mener Norge bør greie å holde brunosten helt norsk. Nå kan den lages på svensk melk. Foto: Roger Neumann
I dag er det fullt mulig å lage norsk brunost på svensk melk. Det vil tre av fire nordmenn ha en slutt på.

Denne saken handler om:

Brunost

  • Det finns i dag mange typer brunostvarianter i dagligvarehandelen.
  • Men også flere lokale produsenter selger den søte osten under forskjellige navn som for eksempel: Gudbrandsdalsost, Ekte geitost, Fløtemysost, Heidalsost, Innherredost, Bestemorost, Stølstype, Brun Undredal, Ekte brun geitost, Ekte geit, Surost eller Huldreost.
  • Brunost blir også kalt for geitost; men brunost lages både av myse fra kumelk og geitemelk, hver for seg, eller i blanding.
  • Matmerk ønsker å beskytte den tradisjonelle måten å lage brunost på, altså brunoster som er grytekokte. Kilde: Nina Wærnes Hegdahl, fagsjef for Beskyttede Betegnelser i Matmerk

Brunosten er en nasjonal matskatt, og det synes norske forbrukere er verdt å verne for fremtiden.

I en fersk spørreundersøkelse utført av Ipsos MMI for Matmerk i mai/juni, er brunosten og pinnekjøttet vinnerne når det spørres om hvilke norske matspesialiteter som bør vernes på lik linje med fransk roquefort og spansk manchego.

Brunosten norskest

- Når svenskene kan beskytte Hushållsosten, danskene Danablu, spanjolene Manchego og franskmennene Camembert og Roquefort, burde vi nordmenn klare å beskytte brunosten mot juks og fanteri, sier Nina Sundqvist, direktør i Matmerk.

«Beskyttet Betegnelse» er en nasjonal merkeordning som skal sikre at norske matskatter får det vernet mot kopiering og juks som de fortjener.

I undersøkelsen kommer syltelabbene lengst ned på listen med 19 utvalgte norske matskatter. Fårikål kommer på en femteplass, mens skrei og røkelaks kaprer plassene foran.

- Brunost er et produkt som nordmenn føler er det norskeste av det norske. Vi tar det med oss til syden, og det er det første vi spiser når vi kommer hjem, sier Sundqvist.

Hun ser at også utlendinger finner denne osten særdeles spesiell.

Egentlig ingen ost

Men brunost er egentlig ingen ost. Ost lages av ostestoff og brunost av myse, som er igjen av melken etter at ostestoffet er brukt til hvitost.

VIL BESKYTTE: Nina Sundqvist i Matmerk mener at de forskjellige brunosttypene bør vernes. Foto: Roger Neumann
VIL BESKYTTE: Nina Sundqvist i Matmerk mener at de forskjellige brunosttypene bør vernes. Foto: Roger Neumann

- Dermed er brunost egentlig ikke en ost, men restene av hvitosten som kokes, forklarer Sundqvist.

Undersøkelsen viser at tre fjerdedeler av oss (74 prosent) vil ha en beskyttelse av brunosten.

For å få beskyttet brunosten, må osteforskriften slik den er i dag bli forandret.

-Vi håper nå myndighetene ser verdien av å sikre et varig vern av den osten som vi nordmenn anser som den norskeste av norske oster, sier Sundqvist.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks