Hovedinnhold

Maria er ulovlig i Norge: - Ikke kult å være redd politiet

«ULOVLIG NORSK»: Maria Amelie (25) er papirløs asylsøker og har bodd i Norge i åtte år. Hun innrømmer at hun er engstelig for at politiet skal stoppe henne på gata for så å tvangsreturnere henne til Russland. Foto: STIAN EISENTRÄGER
«ULOVLIG NORSK»: Maria Amelie (25) er papirløs asylsøker og har bodd i Norge i åtte år. Hun innrømmer at hun er engstelig for at politiet skal stoppe henne på gata for så å tvangsreturnere henne til Russland. Foto: STIAN EISENTRÄGER
(VG Nett) For en drøy uke siden avslørte Maria Amelie (25) i boken «Ulovlig norsk» at hun har levd som papirløs asylsøker i Norge uten lovlig opphold i årevis. Dermed øker risikoen for at hun kan bli funnet av politiet og tvangsreturnert.

Denne saken handler om:

I det VG Nett skal møte Maria Amelie, svinger en politibil rundt hushjørnet. 25-åringen aner politibilen i øyekroken, men strener forbi med bestemte skritt.

- Jeg liker ikke å gå forbi politiet på gata. Jeg tar ingenting for gitt, men håper de respekterer at jeg har sendt ny søknad til Utlendingsnemnda, sier Maria Amelie til VG Nett.

25-åringen har bodd i Norge i åtte år, snakker norsk og lever på flere måter et vanlig liv. Men som tusenvis av papirløse asylsøkere har hun verken rett til opphold, å ta seg arbeid eller å ha en fastlege. I 2004 fikk hun og familien endelig avslag på asylsøknaden. Myndighetene trodde ikke på dem, og mente det var best de ble sendt tilbake til Russland. Siden hørte de ikke noe mer fra norske myndigheter.

OPPSIKTSVEKKENDE: Gjennom åtte år har Maria Amelie levd et bemerkelsesverdig dobbeltliv. I høst sto hun fram i sin egen bok «Ulovlig norsk». FAKSIMILE: PAX FORLAG
OPPSIKTSVEKKENDE: Gjennom åtte år har Maria Amelie levd et bemerkelsesverdig dobbeltliv. I høst sto hun fram i sin egen bok «Ulovlig norsk». FAKSIMILE: PAX FORLAG

Til Norge som mindreårig

I disse dager er Maria Amelie aktuell som forfatter av bokbomben «Ulovlig norsk». Der forteller hun om flukten fra Kaukasus og om hvordan det er å leve som papirløs asylsøker i Norge. Dette er en historie som aldri før er blitt fortalt. Fremdeles i dag mangler Maria Amelie personnummer, bankkonto og pass.

Samtidig som den oppsiktsvekkende boken ble publisert, sendte hun inn en ny søknad til Utlendingsnemnda (UNE) der hun ber om at hennes sak blir behandlet uavhengig av foreldrene, som tok henne med til Norge da hun fremdeles var mindreårig.

- Det er opp til dem om jeg får leve eller ikke, sier Maria Amelie, som frykter for livet om hun skulle bli tvangsreturnert til Russland.

Godt integrert

Selv om hun har vært papirløs, har hun greid å fullføre videregående skole med toppkarakterer. Hun har videre tatt en bachelorgrad i sosialantropologi og mastergrad i teknologi og vitenskap ved NTNU. Dette skulle egentlig ikke vært mulig, hadde det ikke vært for tilfeldigheter.

Masteroppgaven sin skrev hun for Statoil, og i tillegg har hun vært turnéleder for bandet Bigbang og ansvarlig for tusen frivillige på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg.

I studietiden livnærte hun seg ved å jobbe svart som vaskehjelp hos barnefamilier. Dette problematiserer hun i boken, hvor hun skriver at hun drømte om å betale skatt.

- Jeg hadde drømt om å slippe å være skyldig overfor norske myndigheter, om å være ærlig overfor de menneskene jeg jobbet for. Jeg hadde drømt om å gjøre ting riktig, tjene penger på lovlig måte. Jeg drømte om å være virkelig. Løgn truet livet mitt, skriver hun.

- Ikke lastes for foreldres handlinger

Hun ville ikke lenger late som, og boken er på denne måten blitt en lettelse for henne. Maria Amelie risikerer imidlertid å bli sendt ut med tvang fra Norge. Utsendelsesfristen gikk ut for flere år siden, og i dag lever hun i skjul for norske myndigheter.

- Boken er ikke noen søknad til UDI eller UNE, og jeg ber ikke om systemendring. Alt jeg ber om er at saken min behandles på individuelt grunnlag, slik myndighetene sier at sakene skal behandles, sier Maria Amelie.

Argumentene hun bruker for å få bli er at hun har en sterk tilknytning til Norge, er særdeles godt integrert og at barn ikke kan lastes for foreldrenes handlinger: Foreldrene søkte nemlig først asyl i Finland, fikk avslag, tok seg over grensen til Norge og søkte på nytt her.

- Dersom myndighetene gir etter, vil ikke det kunne gi et signal om at det er fritt fram for andre mindreårige asylsøkere å komme til landet og holde seg i skjul lenge nok?

- Dersom myndighetene gir alle asylsøkere individuell behandling, slik de sier de skal, trenger man ikke bekymre seg for det. Jeg håper at sannheten har en verdi, sier hun og viser til at hun valgte å stå fram med historien sin framfor å velge et annet alternativ: Å skaffe seg et falsk pass og leve videre som normalt.

Opptatt av å leve

På en uke er førsteopplaget av boken nesten utsolgt, mens 25-åringen er blitt kjent for hele Norge etter å ha vært i aviser, radio og TV.

- Er du redd når du går ute på gata, nå som ansiktet ditt er blitt kjent?

- Å gå ute på gata er ikke så veldig kult til tider. En vet aldri hva som kan skje. Men jeg er vant til å leve med faren. Det er jo denne usikkerheten jeg har levd med halve livet, siden foreldrene mine flyktet med meg fra Kaukasus, sier Maria Amelie og spør seg selv hvor hun skal sette grensen for å være redd.

- Hvor paranoid og redd skal jeg være? Å ikke gå ut av huset og ikke sjekke e-post eller bruke mobil fordi det kan spores hvor jeg befinner meg? Jeg spør meg selv hva galt jeg har gjort. Jeg har jo verken drept eller skadet noen. Jeg har vært opptatt av å leve, og det er jeg fortsatt, sier Maria Amelie.

Grenseløs tillit

Hun angrer imidlertid ikke på at hun sto fram, og karakteriserer det som en luksus å kunne fortelle historien sin.

- Jeg har fått e-post og sms fra hundrevis av mennesker som jeg ikke kjenner. Til og med nettdebattene har vært positive. Jeg syns det er flott at historien min har fått så stor oppmerksomhet, sier Maria Amelie.

Hun understreker at en av hensiktene med boka også er å tydeliggjøre hvor mye godt som finnes i mennesker, hvor mange hverdagshelter det finnes der ute. I boka skriver hun at hun blant annet skaffet seg mobiltelefon ved at noen registrerte abonnementet i sitt navn. Regninger betalte andre gjennom sin nettbank.

- Jeg er blitt vist grenseløs tillit. Jeg var ikke vant med at folk stolte så mye på hverandre. Det er så mange gode mennesker her i Norge som har hjulpet meg helt på eget initiativ, forteller hun.

- Tror på mennesker

Selv om ting tar tid, har hun et lite håp om at saken vil løse seg og at hun endelig «kan være til» - ha papirer og leve et fullverdig normalt liv, uten å være engstelig for å bli kastet ut av landet.

- Det er ikke snakk om å lage noen nye lover - bare å behandle saker individuelt. Jeg tør ikke tro på systemet, men jeg tror på mennesker. De finnes også i systemer, sier Maria Amelie.

- Aldri behandlet selvstendig

Maria Amelies advokat Brynjulf Risnes sier til VG Nett at han håper saken hennes nå får individuell behandling.

- Hun har tidligere ikke hatt noen selvstendig sak, men vært omfattet av morens sak, siden hun kom til landet som mindreårig. Vi har bedt om utsatt iverksettelse av utsendelse og om at Utlendingsnemnda ser at saken er så spesiell at den behandles som en ny, selvstendig sak, sier advokaten til VG Nett.

Selv om Maria Amelie formelt sett fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, og i prinsippet kan pågripes og uttransporteres, regner advokaten med at utlendingsmyndighetene vil se på de nye opplysningene i saken først. Han håper utlendingsmyndighetene vil ta stilling til utsatt iverksettelse i løpet av den neste måneden.

Informasjonssjef Bjørn Lyster i Utlendingsnemnda opplyser at han ikke kan si noe om hvor lang tid det vil ta å behandle Maria Amalies søknad.

- Vi sier aldri på forhånd hvor lang behandlingstid en enkeltsak vil ha. Det er store variasjoner mellom forskjellige saker, sier han til VG Nett.

Foreslår amnestiordninger

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og en rekke andre organisasjoner har nylig tatt til orde for å få til regulariseringsordninger - altså et slags amnesti - for papirløse asylsøkere som har oppholdt seg i Norge over en viss tid. Dette er tidligere gjennomført i en rekke andre europeiske land.

Realitetene er nemlig slik at uansett hva slags signaler norske myndigheter ønsker å sende med sin politikk, er det mennesker som vil satse alt for å bli her, mener konstituert generalsekretær Sylo Taraku i NOAS.

- Politikerne må tenke pragmatisk også. Overfor mennesker som har bodd her i veldig lang tid og føler sterk tilknytning til Norge, må man skjære gjennom og ha en slik ordning. Det er en vinn-vinn-situasjon for både samfunnet og den enkelte. I denne saken bør menneskelige hensyn være avgjørende. Man må ikke tape individperspektivet av syne. Staten vil ikke tape på å la henne bli, mens hun vil tape enormt på å ikke få lovlig opphold, sier Sylo Taraku i NOAS.

Ifølge A-magasinets artikkel tidligere denne måneden har tre millioner papirløse fått opphold i EU som følge av ulike slike ordninger i løpet av de siste ti årene. Amnesti blir imidlertid avvist av norske myndigheter, som vil jobbe for retur. Statssekretær Pål K. Lønseth var tirsdag ikke tilgjengelig for kommentar.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks