Hovedinnhold

Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag:

- Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere

Slik blir de nye rammene om ditt arbeidsliv
** Pålagt arbeidstid økes fra 10-15 timer uken
** Du kan bli midlertidig ansatt i 9-12 måneder
** Maks alminnelig arbeidstid økes fra ni til ti timer dagen
** Det åpnes for mer søndagsarbeid
** Aldersgrensen for arbeid økes fra 70 til 72 eller mer

<p>ADVARER: Unio-sjef Anders Folkestad det blir svært mye vanskeligere å få fast jobb i fremtiden, hvis regjeringens forslag blir realistert.<br/></p>

ADVARER: Unio-sjef Anders Folkestad det blir svært mye vanskeligere å få fast jobb i fremtiden, hvis regjeringens forslag blir realistert.

Unio-sjef Anders Folkestad sier regjeringen fra i dag går bort fra ansettelser og at det norske folk nå får ett års prøvetid før de blir ansatt.

Denne saken handler om:

- Jeg tror ikke folk helt har forstått det dramatiske i de forslag til endringer som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson nå kommer med, sier Folkestad.

Det mest påfallende i endringene som ble lagt frem i dag er at arbeidsgiver i fremtiden kan vente i inntil ett år med å ansette deg i fast stilling:

- Det betyr i praksis at det innføres ni eller 12 måneders prøvetid for alle ansettelser, sier Folkestad om Erikssons forlag om at det gis en generell adgang til midlertidige ansettelser inntil 9-12 måneder.

- Hjørnesten

- Årsaken til at vi mener det er dramatisk, er at det et forslag som vil fjerne tryggheten til norske arbeidstakere. I dag er hovedregelen fast ansettelse - i fremtiden risikerer vi at hverdagen blir at du først blir midlertidig ansatt, så kanskje fast etterhvert. Vi mener regjeringen i dag angriper en av hjørnestenene i norsk arbeidsliv, sier han.

- De andre forslagene knyttet til arbeidstid, overtid og søndagsarbeid får alle som konsekvens at arbeidstakerne taper rettigheter, men det gjelder i stor grad de som ikke er organisert. De som er organisert, skjermes i større grad av tariffavtalene. I dag ser vi hvor viktig det er.

Ny linje


Både han og LO-lederen har reagert kraftig på et linjeskifte fra regjeringen: Frem til i dag har det eksistert et trepartssamarbeid mellom regjeringen, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidstakergiverorganisasjonene, hvor regjeringen tar med partene i arbeidslivet i drøftelser før forlag til reformer blir offentliggjort.

- Tidligere ble vi trukket med og invitert til å komme med innspill før statsråden fremmet viktige endringer og la ting ut på høring. Nå er vi blitt til en høringsinstans. Eriksson har formelt sitt på det tørre, men det er et linjeskifte, som kanskje svir mest for LO, etter åtte år med nært samarbeid med regjeringen i arbeidslivssaker, sier Unio-lederen.

Slik blir rammene om ditt nye arbeidsliv, hvis regjeringen får det som den vil:

Midlertidig ansettelse

Det gis adgang til midlertidig ansettelse i 9 eventuelt 12 måneder uten vilkår, men med begrensninger for å hindre misbruk i ulike alternative forslag:

Det bør ikke være adgang til å ansette midlertidig arbeidstaker flere ganger etter hverandre for å utføre samme arbeid (utover 9/12 måneder).

Det bør heller ikke være adgang til å erstatte en midlertidig ansatt med en annen midlertidig ansatt for å utføre samme arbeid.


Kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak oppheves

Fagforening med innstillingsrett, dvs. fagforening med over 10 000 medlemmer og bemanningsforetak - gis adgang til gjennom tariffavtale å gjøre unntak for likebehandlingsprinsippet ved inneleie: Det åpnes for å gi lavere lønn ved innleie.

Endringer i arbeidstidreglene

Grensen for overtid som kan pålegges fra arbeidsgiver økes fra 10 til 15 timer per uke, og fra 25 til 30 timer per måned.

Grensen for å avtale utvidede rammer for overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en individuell avtale om gjennomsnittsberegning økes fra 9 til 10 timer.

Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en avtale om gjennomsnittsberegning med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12 timer.

Gjennomsnittet for perioden (maks et år) skal fortsatt være maks 40 timer (i de fleste tilfeller 37,5 eller mindre)


Søndagsarbeid

Ordlyden endres fra forbud mot søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig til søndagsarbeid "er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig".

Dersom søndagsarbeid er tillatt kan arbeidstakeren i utgangspunktet arbeide annenhver søndag. Dette foreslås at dette som i dag kan gjennomsnittberegnes slik at arbeidstaker etter avtale arbeider halvparten av alle søndagene i perioden. Dagens begrensning om at hver tredje søn- eller helgedag må være fri fjernes.

Arbeidsmiljølovens aldersgrenser

Forslag 1: Heve 70-årsgrensen til 72 år samtidig med at adgangen til lavere bedriftsintern avgangsalder fjernes.

Det gir en felles aldersgrense for alle på 72 år.

Forslag 2 og 3: Heve 70-årsgrensen til 72 eller 75 år, samt videreføre en begrenset adgang til bedriftsintern avgangsalder og samtidig. En mulig begrensning kan være en nedre grense på 70 år eller krav til tariffavtale om lavere bedriftsintern aldersgrense.

Overgangsordninger vil bli vurdert.

- Mer fleksibilitet

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil blant annet gi utvidet adgang til overtidsarbeid og søndagsjobbing, flere midlertidige ansettelser og nye regler for aldersgrenser.

– Arbeidslivet krever mer fleksibilitet for å møte et moderne næringsliv og familieliv, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) til NTB da han onsdag presenterte endringer i arbeidsmiljøloven.

– Derfor foreslår vi å endre reglene for midlertidig ansettelse, arbeidstid og aldersgrenser, sier Eriksson.


LO-lederen gikk i går kraftig ut mot Eriksson. Ikke alle er enig med henne.

Sjefen for arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, slår kraftig tilbake mot LO-lederen og forsvarer regjeringen.

Ut mot Kristiansen

- Jeg blir sint når jeg ser Gerd Kristiansen gå ut å kalle regjeringens forslag en krigserklæring. Virke mener endringer som er foreslått både kan gjøre det enklere å drive virksomhet i Norge og skape rom for flere i arbeidslivet. Det styrker arbeidslinjen og sikrer velferd framover.

- Når Gerd varsler krig, sprer hun frykt blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Jeg mener hun maler fanden på veggen. Her bør vi sette oss ned og drøfte de ulike alternativene før vi varsler krig. Jeg er glad for de varslede endringene og tror det vil få flere inn i arbeidslivet, sier hun og legger til:

- Virke er glad for at regjeringen i dag har varslet viktige og nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven. Vi har lenge bedt om at loven mykes opp og tilpasses et stadig mer mangfoldig arbeidsliv. Når det nå varsles enklere adgang til å tilsette midlertidig i tillegg til at det skal bli enklere å tilpasse arbeidstid til lokale og individuelle behov, viser det at regjeringen har lyttet til våre forslag. Det er vi glad for. 

Kristiansen svarer slik:

- Det er nok ikke mange av Madsens medlemmer som har opplevd å bli nektet lån i banken på grunn av at de ikke har fast jobb. I dag er det over 200 000 midlertidige ansatte. Det er mer enn nok. Et løsarbeidersamfunn er det siste vi trenger. Vi vet med sikkerhet at i land der man har en løsere tilknytning til arbeidslivet har man både lavere produktivitet og høyere ledighet.


- Helt uholdbart


Leder Knut Aarbakke i Akademikerne er svært negativ til midlertidig ansettelses-endringene.

- Jeg synes regjeringen angriper denne problemstillingen feil. Det virkelige problemet er dagens nesten evigvarende midlertidige tilsettinger på universiteter og sykehus. 95 prosent av legene i spesialisering er midlertidig ansatt og gjennomsnittsalderen for første faste jobb er 41 år. Det er helt uholdbart og jeg forventer at regjeringen vil følge opp regjeringserklæringen som klart og tydelig slår fast at omfanget av midlertidighet i offentlig sektor skal reduseres, sier Aarbakke.

- Men det er svært positivt at regjeringen vil heve dagens øvre aldergrense i arbeidslivet på 70 år. Tiden er overmoden for en reform på dette området. Jeg er mer skeptisk til å utvide bruken av midlertidig tilsetting. Her er det største problemet at altfor mange ansatte i høyere utdanning og på sykehusene er midlertid tilsatt til de er 40 år, sier Aarbakke.

Øvre aldersgrense

Regjeringen er tydelig på at de vil heve dagens øvre aldersgrense på 70 år og skisserer tre mulige alternativer for hvordan dette kan gjøres. Alternativ 1 er å heve grensen til 72 år, samtidig som man fjerner adgangen til å sette bedriftsinterne aldersgrenser som er lavere en dette. De to andre alternativene er å heve aldersgrensen til hhv. 72 eller 75 år, samtidig som det settes en nedre begrensning for bedriftsinterne aldergrenser – for eksempel på 70 år.

- Akademikerne har i mange år jobbet målrettet for å heve aldergrensene i arbeidslivet og det er bra regjeringen nå vil ta grep. Prinsipielt mener vi at den øvre aldergrensen bør oppheves helt og at adgangen til egne bedriftsinterne grenser må fjernes. Et minimum bør være at øvre aldergrense settes til 75 år. Da vil arbeidsmiljøloven være i samsvar med pensjonsreformen som sikrer opptjening av pensjonspoeng frem til denne alderen, sier Aarbakke.

Midlertidig tilsetting

Også når det gjelder midlertidig tilsetting sender regjeringen ulike alternativer på høring. Her ses det både på mulighetene for å innføre en generell og vilkårsløs adgang til midlertidig ansettelse i 9 eller 12 måneder. Samtidig vurderer man både å stramme inn og utvide dagens maksimalgrense på fire år. Både to og fem års maksgrenser er til vurdering.



- YS reagerer

- YS reagerer sterkt på arbeidsministerens forslag. De fleste forslagene er unødvendige, provoserende og bør skrinlegges snarest mulig, sier fungerende YS-leder Erik Kollerud til forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven.

- Det er i beskjeden grad begrunnet at forslagene vil ha den effekt arbeidsministeren hevder. De fleste forslagene utfordrer derimot den norske samarbeidsmodellen, sier Kollerud.

YS mener økt bruk av midlertidige ansettelser ikke vil gi flere jobber.

- Jeg tror tvert i mot at endring av stillingsvernet for svake grupper vil virke stigmatiserende. Slik skapes et skille mellom de som har fast og de som har midlertidig jobb, sier Kollerud.

- Vi må ikke glemme at loven er en vernelov. Lovens formål er å skape forutsigbarhet, trygghet og sikkerhet. Endringer i rammene for arbeidstiden, og det vi kjenner som normalarbeidsdagen, skal og bør være et forhold mellom partene i arbeidslivet og som partene forhandler om. Vi kan og skal ikke ha arbeidstidsbestemmelser som bidrar til at arbeidstakeres behov forringes.

- Skulle endringene bli vedtatt, vil de føre til flere midlertidige stillinger, mer utrygghet og mer usikkerhet, sier Kollerud. 

Norsk Industri jubler

I NHOs største forening, Norsk Industri, er man glad for at det åpnes for at vikarer kan få lavere lønn.

- Innføring av unntak i vikarbyrådirektivet vil styrke norske industribedrifters konkurransekraft, mener Norsk Industri.

– Dette har vi bedt om lenge, det vil styrke norske industribedrifters konkurransekraft, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Regjeringen vil innføre en ny forskrift vil innføre unntak i vikarbyrådirektivet.

– Det betyr at Norge kan få en tilsvarende praktisering av direktivet som land vi konkurrerer med, skriver Norsk Industri i en pressemelding.

Norsk Industri har tidligere påpekt at implementeringen av vikarbyrådirektivet i arbeidsmiljøloven skapte problemer og ba i fjor om at lovverket endres slik at industrien ikke pålegges særnorske merkostnader

Vikarbyrådirektivet ble vedtatt av EU i 2008 og innlemmet i norsk lovgiving fra januar 2013. Sverige, Danmark og Finland innførte tidlig en unntaksbestemmelse i samsvar med direktivet, der det åpnes for at vikarer ikke nødvendigvis skal ha samme lønn som bedriftens egne ansatte, skriver NTB.


- Misforstått


Administrerende direktør Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet angriper LO.

Det norske folk ga den borgerlige blokken bestående av H, FrP, Krf og V flertall på Stortinget. Disse gikk til valg på å modernisere og endre arbeidsmiljøloven. Hadde ikke en regjeringen bestående av H/FrP med V og KrF som støttepartiet gjort endringer i arbeidsmiljøloven ville det ha vært et løftebrudd ovenfor de velgerne. LO kan ikke overstyre et parlamentarisk flertall på Stortinget ved å dytte trepartssamarbeidet foran seg i ulike saker. De har misforstått sin rolle og maktbalansen i et trepartssamarbeid hvis de tror at det innebærer å diktere den til enhver sittende regjering og legge ned veto på saker som de uenig i, sier han.

Forslagene skal nå ut på høring.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks