Hovedinnhold

Sentrale kilder i privat sektor:

Neppe streik i vårens oppgjør

<p>LØRDAGSDEADLINE: Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet (t.v.) og leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri vil innlede mekling over påske. Ved midtnatt lørdag 2. april går meklingsfristen ut.</p>

LØRDAGSDEADLINE: Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet (t.v.) og leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri vil innlede mekling over påske. Ved midtnatt lørdag 2. april går meklingsfristen ut.

Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
De omstridte pensjonstemaene er i ferd med å bli sluset ut av lønnsoppgjøret i privat sektor, og sentrale kilder sier risikoen for streik er betydelig redusert.

Fakta om årets oppgjør

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, som foregår annet hvert år, hvor tariffavtalene mellom partene i arbeidslivet kan bli endret.

Neste år er et såkalt mellomoppgjør, som i stor grad bare skal justere det man ble enige om i årets hovedoppgjør.

En viktig forskjell er også at organisasjonene i stor grad bare har streikerett i hovedoppgjørene. Det gir arbeidtakerne større kraft i forhandlingene.

* Frontfag: Fellesforbundet forhandler med motparten Norsk Industri, for de såkalte frontfagene, som er bedrifter i den konkurranseutsatte industrien.

Rammen de blir enighet om, vil legge føringer for videre oppgjør både i offentlig og privat sektor.

* Generelt tillegg: Lønnsoppgjørets lønnsdel består av to hoveddeler: Et generelt tillegg som gis til alle, og lokale tillegg, som i hovedsak gis på den enkelte bedrift.

* Lønnsglidning: Andre tillegg enn de som kom gjennom sentrale forhandlinger, det vil si lokale forhandlinger og personlige tillegg.

– Slik forhandlingene har utviklet seg, tror jeg ikke det blir streik i år, sier en sentral kilde som følger forhandlingene/meklingen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet fra dag til dag.

Jobber med felles brev

Hovedårsaken til det er at Fellesforbundet og Norsk Industri - som leder an i årets frontfagforhandlinger i privat sektor – er i ferd med å bli enige om en plan for pensjon, hvor de store pensjonsspørsmålene løftes over til LO og NHO.

Fellesforbundet og Norsk Industri planlegger å sende et brev til LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-leder Kristin Skogen Lund, hvor de bes ta initiativ til og ansvaret for å finne felles løsninger på pensjonsutfordringene, inkludert arbeidet med å evaluere Avtalefestet pensjon (AFP) neste år.

– Vi er ikke i mål, men vi har kommet såpass langt at vi er i ferd med å jobbe med formuleringene i brevet, sier en kilde.

Kristiansens eksamen

Brevet gjør at et stort ansvar for pensjon i LO lempes over på skuldrene til LO-leder Gerd Kristiansen.

Pensjon har vært en het potet internt i LO i vinter og den blir ikke mindre het selv om beslutningene utsettes. Kristiansen går av neste vår og utfallet av pensjonsstriden avgjør i stor grad om hun kan gå av som en vellykket LO-leder.

Hun og NHO-sjef Kristin Skogen Lund forsøkte tidligere i år å finne en overbyggende pensjonsløsning, men klarte det ikke før oppgjøret tok til.

Les også: Alderspensjonistene taper for andre år på rad

LO og NHO samlet seg i begynnelsen av januar om å utrede et bærekraftsalternativ, hvor pensjon skal være ett av punktene.

Det er i dette brede arbeidet felles pensjonsløsninger skal utformes.

Ingen kommentar

Det er Fellesforbund-leder Jørn Eggum og Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen som leder an i årets oppgjør. De forhandler for de såkalte frontfagene.

Aktuelt før oppgjøret: Null, null null, er tull, tull, tull

Verken de eller andre involverte vil si noe utad om saken. Det skyldes at det er stor enighet mellom partene om at man ikke uttaler seg offentlig mens forhandlingene og meklingen pågår.

Men kilder i begge leire bidrar tidvis med informasjon, fordi de ser det er stor interesse for årets oppgjør og fordi de gjennom å bidra med informasjon, kan påvirke og bidra til at det som skrives forsøksvis gjenspeiler hva som faktisk skjer.

Her er status for det pågående arbeidet:

Lønnsforhold

Svært lite tyder på at pengene i året oppgjør vil utløse konflikt:

** Det blir gitt null i generelt tillegg.

Les også: Slik endte oppgjøret i fjor

** De som har lokal forhandlingsrett får ta ut etter bedriftens evne og resultat.

** I Fellesforbundet fremholdes det at endel bedrifter går godt og at de ansatte der bør få ta ut sin del av verdiskapningen, slik at det ikke bare er eierne som stikker av med pengene.

** I Norsk Industri ser de at flere bedrifter innen olje og oljeservicebransjen blir enige med fagforeningene om lønnsreduksjon. De tror derfor at lønnsglidningen de lokale oppgjørene vil bidra med, vil bli lavere enn tidligere antatt, kanskje under 0,6 prosent. Hvis det er riktig, kan oppgjøret samlet ende under to prosent. Det er et håp i Norsk Industri og NHO, men ut i fra erfaringene fra tidligere år, vil det ende høyere.

Les: Slik holdes lønningene nede

VG viste i begynnelsen av mars hva ansatte i enkeltsektorer i Norge kan få i tillegg i år: Mellom 11 000 og 18 000 kroner.

Saker som kan gi streik

Her er temaer som er omstridte og som i verste fall kan gjøre at det likevel blir streik. De kan fremstå som mindre viktige, men dreier seg i begge leire om prinsipper:

** Selv om Fellesforbundet legger opp til å sende brev til LO og NHO om pensjon, står Fellesforbundet på at de i årets oppgjør vil ha en løsning som sikrer pensjon fra første opptjente krone. Fellesforbundet vil sende brev til regjeringen, for å sikre dette.

Det står Norsk Industri steilt imot; de vil at også det temaet løftes opp inn i det brede pensjonsarbeidet som LO og NHO skal gjennomføre.

** Norsk Industri/NHO står på at «stramme økonomiske rammer» også skal gjelde for minstelønnssatsene. LO står steilt på at satsene skal justeres som vanlig og vil trolig vinne frem. Lier-Hansen kjemper i denne saken ikke for sine egne bedrifter, men for eksempelvis reiseliv, hvor disse satsene er en veldig viktig del av oppgjøret.

Prinsippsaker

** Arbeidstid. I april i fjor tapte Fellesforbundet en sak i Arbeidsretten, hvor selskapet Brødrene Langset i Molde vant frem. Ved å opprette underavdelinger og knytte arbeidskontraktene til dem, slapp bedriften store utgifter. Da regnes de ansatte som lokalt ansatt og får ikke med seg tilleggene som tariffavtalen gir rett til:

Utenbystillegg på 20 prosent av timelønnen og dekning av utgifter til reise, kost og losji.

Fellesforbundet mener at eksempelvis ansatte fra Oslo som reiser til Vestlandet for å jobbe, må få dekket reise, kost og losji.

Dette er en heftig prinsippsak, som de må finne en løsning på. Trolig i retning av tid og omfang, hvor det skilles mellom om du jobber der noen uker eller om det er et mer langsiktig arbeidsforhold.

** Offshore-tillegg. En mangeårig  uløst floke om hvordan man skal regne timer offshore, blant annet når man er syk, ligger an til å bli en varm potet. Partene er innstilt på å finne en løsning, men det sitter langt inne. Viktig for Fellesforbundet på Vestlandet.

Les: LO-dronningens plan for å gi deg sekstimers dag

Offentlig sektor

Utfallet av oppgjøret for andre bransjer i privat sektor vil komme på løpende bånd etter at meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er over første helgen i april. Oppgjørene i offentlig sektor avklares ikke før senere i vår.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks