Hovedinnhold

- Karrierekvinnen døde med Tårnfrid

** Mener det er blitt trendy å få flere barn, men uglesett å satse på karrieren
** Maner til en «ny kvinnerevolusjon»

HVOR ER HUN? Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, lurer på hvor det er blitt av idealet om karrierekvinnen. Her er hun i ferd med å kuppe et møte med sykehusledere på Spekter-kontoret på Majorstuen, mens en renholder tar helgevasken.
HVOR ER HUN? Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, lurer på hvor det er blitt av idealet om karrierekvinnen. Her er hun i ferd med å kuppe et møte med sykehusledere på Spekter-kontoret på Majorstuen, mens en renholder tar helgevasken.
Spekter-direktør Anne-Kari Bratten frykter kvinnekampen er redusert til retten til å jobbe mindre. Flere bør blir heltidskvinner, oppfordrer hun.

Denne saken handler om:

- Hva er det som har skjedd?

Anne-Kari Bratten (49), administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, stiller det samme spørsmålet flere ganger. Hun kan ikke fatte og begripe hvordan vi kom dit at syv av ti norske kvinner mener det er greit å bli forsørget av en mann, at kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn, eller at mange sykepleierstudenter oppgir at de valgte yrkesretningen fordi det tillater dem å jobbe deltid.

- Hva er dette for noe? vil Bratten vite.

KVINNEDAGEN 8. MARS: Hvem er ditt kvinnelige forbilde og hvofor? Fortell om dine ideal er her. 

Bort fra kjøkkenbenken

Selv er hun en universitetsutdannet, heltidsarbeidene tobarnsmor som har hatt lederstillinger i tunge organisasjoner som Jernbaneverket, NSB og nå i Spekter. Hun har klatret karrierestigen helt til topps, og har siden mars i fjor markert seg som en frittalende sjef som forhandler beinhardt om arbeidsgiverpolitikken for rundt 200.000 ansatte.

Bratten har flere ganger rettet skyts mot kaffe latte-drikkende mødre som frekventerer Sats hyppigere enn de drar adgangskortet på jobb. Hun er ikke redd for å få deltidsarbeidende medsøstre på nakken. Skal flere kvinner rive seg løs fra kjøkkenbenken og ut i arbeid, må det tøffe tak til, ifølge Bratten.

Fruktene fra kvinnekampen på 70-tallet er i fritt fall, mener hun. For årets kvinnedag foreslår Spekter-direktøren intet mindre enn denne parolen:

«En ny kvinnerevolusjon».

LES OGSÅ: Seks norske kvinner: Derfor er vi hjemmeværende (NB! Krever innlogging)

- Heltidskvinnen bør være idealet

- Min ønsketekning er at heltidskvinnen skal være kvinneidealet. Vi vil da virkelig ikke ha en ny generasjon minstepensjonister som er avhengig av mannen sin. På noen blogger kan det se ut som om kvinnekampen står om retten til å slippe å jobbe, sier Bratten.

Hun understreker at det er legitimt å velge deltid når man har små barn eller ved sykdom.

49-åringens mareritt er at husmorsbølgen skal vokse seg til en tsunami som drar flere norske kvinner mot et kvinneideal der barn, mann, hus, stasjonsvogn, cupcake og blogg går på bekostning av yrkesdeltakelse og likestilling.

- Karrierekvinnen døde med Tårnfrid. Det er ikke noe statussymbol lenger. Jeg opplever at jeg oftere må forsvare meg fordi jeg er såkalt karrierekvinne enn jeg hadde måttet ellers.

Tårnfrid i tidsklemma

FREDAGSKAFFE: Bratten har tidligere uttalt at hun «aldri sitter på kafé fredag ettermiddag». Fredag før kvinnedagen kryper hun likevel til korset; vel og merke til ære for VGs fotograf, med dagens kaffe (uten latte).
FREDAGSKAFFE: Bratten har tidligere uttalt at hun «aldri sitter på kafé fredag ettermiddag». Fredag før kvinnedagen kryper hun likevel til korset; vel og merke til ære for VGs fotograf, med dagens kaffe (uten latte).

Komikeren Otto Jespersens karakter Tårnfrid er blitt et symbol på den heseblesende karrierekvinnen i evig tidsklemme som skal lykkes med alt. Vi husker at hun trippet høyhælt mellom møter, utenlandskonferanser og hjem med sønnen Johannes «hva er det nå han heter igjen» iført sykkelhjelm godt plassert under mors arm.

- Jeg syntes det var kjempeslitsomt å levere den ene i SFO og den andre i barnehagen, minnes Bratten.

Det er stadig et forskermysterium hvorfor norske kvinner har tilnærmet dobbelt så høyt sykefravær som menn. Hypotesene spriker fra at de kvinnedominerte yrkene er mer slitsomme, at kvinner i praksis jobber dobbelt fordi de tar mer ansvar i hjemmet og at kvinnehelsen er mer sårbar. Bratten bikker mer i retningen av at kravet om vellykkethet tar piffen av flere.

- Jeg undrer på om det noe med den nye kvinnerollen vi ikke forstår. Man skal være yrkesaktiv, god mor, perfekt elskerinne, kjempegod venninne, gå på Sats, gå Birken, være kulturelt interessert, slank og brun. Kan det være at dette presset blir for stort? spør Spekter-direktøren.

I sosiale medier registrerer Bratten at flere «koketterer med belastningen» med statuser som: «Juhu, her går unna! Har levert den ene på håndball og to på slalåm. Jammen godt jeg skal ta meg en tur på Sats i kveld.»

- Status å få flere barn

Om ikke det er nok, er det i tillegg i vinden å få flere barn, ifølge Bratten.

- Mitt personlige inntrykk er at det er status å få flere barn. I noen miljøer virker det som om det er status å si: «Se hva vi får til! Vi får til å ha dette flotte huset, vi får til å reise på ferieturer og ha feriehus i Toscana, gå Birken og holde oss slanke¿ Vi får til å ha fire barn, vi!»

Statistikken viser imidlertid at gjennomsnittskvinnen fremdeles føder to barn, slik hun har gjort de siste ti årene.

Storfamiliene bekymrer Bratten. Ikke fordi hun vil fraråde kvinner å få flere barn, men fordi forskning slår fast at jo flere barn en kvinne får, desto mindre jobber hun. Fedres arbeidstid øker derimot i takt med antallet barn.

Bratten er ikke den første som peker på trenden med flere barn. I februar skrev Aftonbladet saken «Alla goda ting er fyra», der forskeren Mats Lindgren uttalte at kvinner skal ha både tre-fire barn, sjefsstilling og etterleve husmorsnostalgien. Fotballfrue og designer Victoria Beckham, skuespiller Angelina Jolie og den danske kronprinsessen Mary klarer det. Det samme gjør veterinærkjendis Trude Mostue og Se og Hør-sjef Ellen Arnstad.

Kritiserer hjemmeværende

«ET RAN»: Eline Garmaker, tekstforfatter og designer, er kritisk til at kvinner velger å være hjemmeværende. Foto: PRIVAT
«ET RAN»: Eline Garmaker, tekstforfatter og designer, er kritisk til at kvinner velger å være hjemmeværende. Foto: PRIVAT

«Det å mene at det er et valg å være hjemme med barn, blir som å spise seg mett på andres matpakke», skrev tekstforfatter og designer Eline Garmaker tidligere denne uken i et innlegg på Dagsavisens debattsider Nye Meninger

Garmaker mener at de som «knyter på seg forklær og krever å få betalt for det» tar fra henne og andre mødre dyrebar tid med barna ved. Ifølge henne unnlater de å bidra til spleiselaget som ligger bak velferdsstaten.

«Å kalle det et valg er en fornærmelse - kall det heller for et ran, for det er det nemlig. Et ran av min tid med mine unger», skrev hun.

- Mer akseptabelt å være husmor

- Husmorstrenden har fått et oppsving. Det har blitt mer akseptabelt å være hjemmeværende. Det handler nok om at privatøkonomien er sterkere, at mange får flere barn og at vi lever i et mer individualisert samfunn enn tidligere, sier Garmaker til VG.

Hun tror flere kvinner søker seg tilbake til «det rolige hjemmet», som er blitt fjernere ved at begge parter er i jobb.

- Dersom flere kvinner velger å gå ut av arbeidslivet, utsetter dette resten av samfunnet for et større arbeidspress, sier Garmaker, og legger til:

- Jeg synes ikke vil skal slåss for at friske, voksne folk skal være hjemme på dagen. Vi bør slåss for likelønn. I Norge går det faktisk an å kombinere familie og arbeid. Begynner vi å rokke ved denne balansen, får vi et problem.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks