Hovedinnhold

– La barna få si sjylling og fotbaijl

** Østfold-L på fremmarsj blant barn og unge
** Brukes også i Oslo, Akershus, Buskerud

DRAMMEN (VG) Den er elsket og hatet. Uansett ser den typiske Østfold-L-en ut til å snike seg inn i talespråket til stadig flere barn og unge på Østlandet. – La barna snakke sånn, råder to språkforskere.

- Denne L-en er på fremmarsj. Barn og unge tar den i bruk fordi de ofte er forvirret. Det er så mange innflyttere som forstyrrer det tradisjonelle L-systemet. Jeg tror det er vanskelig å gjøre noe med, sier språkforsker og professor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo.

Østfold-L-en brukes i ord som alt, kaldt, ball, salt, skall, bål, bolle og skalle. Forskeren minner om at denne L-en ikke er ny i Oslofolks talespråk.

- Denne L-en er gammel også i Oslo-området. Det er en villfarelse at dette er en ny lyd i Oslo og omegn. Den er en av tre L-lyder hvorav dette er den lyseste L-en. I tillegg har vi den mørke L-en (smaL) og den tykke L-en (OLa). Det som er nytt, er at den lyse L-en vinner over den mørke, sier Johannessen.

<p>Tips oss om OPPVEKST: franke@vg.no og tanja@vg.no<br/></p>

Tips oss om OPPVEKST: franke@vg.no og tanja@vg.no

Men hun bekrefter at Østfold-L-en stadig vinner terreng.

- Noen av de unge bruker ikke den mørke L-en. De bruker i stedet den lyse L-en også når de skal si bål, ball og smal. Dette er på fremmarsj både i Oslo, Akershus, Buskerud, og jeg vil tro også i Hedmark, Oppland og Telemark.

Dagsrevyen-reporter Ida Titlestad Dahlback ble i fjor anbefalt å gå til logoped for å kvitte seg med den karakteristiske Fredrikstad l-en.

- Nytter ikke å rette

Førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, er enig med språkprofessoren.

- Jeg tror ikke at det nytter å rette på barn som bruker Østfold-L eller som sier sjylling og sjøtt, sier Nina Gram Garmannn til VG.

Hun begrunner sitt syn med at den såkalte Østfold-L-en allerede finnes i mange østlendingers talespråk, for eksempel i ord som smil og stjele.

- Mange barn klarer ikke å skille de ulike L-ene, dermed bruker de også denne L-en over alt – for eksempel i et ord som ball, sier Garmann.

Hun minner om at barna ikke adopterer denne L-en fra østfoldsk, men fra sitt eget talespråk.

- Den andre grunnen til at jeg ikke synes vi skal rette på barna når de bruker disse lydene, er at det blir for komplisert å lære alle barn hvorfor og når vi skal bruke de ulike L-ene i språket, sier Garmann.

Les også: Ungdom vil ha engelsk, ikke norsk

Sjylling og sjøtt

<p>SIER SJØTT: Siri Aamodt (17) har ingen problemer med at venninnen Helene Skar Andgard (17) (til høyre) sier sjøtt og ikke kjøtt. VG møtte de to Lier-jentene i gågata i Drammen.</p>

SIER SJØTT: Siri Aamodt (17) har ingen problemer med at venninnen Helene Skar Andgard (17) (til høyre) sier sjøtt og ikke kjøtt. VG møtte de to Lier-jentene i gågata i Drammen.

Foto: Frank Ertesvåg, VG

Fra før sier mange unge sjylling, sjede og sjøtt når de snakker om kylling, kjede og kjøtt.

Også denne sj-lyden skal de unge få beholde, mener forskerne. Nina Gram Garmann er redd for at en stadig korrigering av barns talespråk vil ta fokus vekk fra innholdet i det barna sier og at det vil bli et dårlig samtaleklima.

- Foreldre VG har snakket med sier de med hell har avlært sine barn å bruke Østfold-L og si sjylling?

- Foreldre må velge selv hva de gjør. Men ved hele tiden å rette og korrigere barn vil foreldre ofte bidra til en lite hyggelig kommunikasjon der innholdet kommer i skyggen av rettelsene, svarer Garmann.

Les også:Sju av åtte statlige organ bryter språkloven

Mor rettet på barna sine

Bente Riis Lennertzen fra Bærum er ikke enig. Som mor har hun lagt vekt på at barna hennes skal venne seg av med å si sjylling og fotbaijl.

- Jeg syntes det hørtes litt barnslig ut. Nå er barna mine store og sier kylling og fotball slik det skal sies, konstaterer Lennertzen.

<p>KORRIGERTE: Bente Lennertzen gikk løs på barna sine og rettet konsekvent på deres sjylling- og baijl-uttale. Det skapte endring, konstaterer hun.<br/></p>

KORRIGERTE: Bente Lennertzen gikk løs på barna sine og rettet konsekvent på deres sjylling- og baijl-uttale. Det skapte endring, konstaterer hun.

Foto: Privat, Privat

Hun mener det har en viss betydning at barna hennes endret denne uttalen.

- Det er jo vi foreldre og voksne som er de viktigste rollemodellene til syvende og sist. Kanskje vi nå unngår at sjylling og fotbaijl går i arv til neste generasjon, sier Bente.

Hun la blant annet merke til at barna hennes «skjerpet seg» da de skulle holde foredrag på skolen. Da kuttet de ut sj- lyden og Østfold-L-en.

- Trenger vi en muntlig språknorm som også ungdommen må følge, synes du?

- Ja, jeg synes det. På den måten kan vi unngå misforståelser om hvordan enkelte ord skal uttales. Det er veldig greit at et kjede henges rundt halsen, illustrerer Lennertzen.

Kajlt om vinteren

Thomas Aas (13) sier at det er kaijlt ute om vinteren og at han spiser en rosinboijle. Og det er helt OK, synes han.

- Det har aldri vært noen som har rettet på min måte å si L på. Det synes jeg er greit, sier Thomas til VG.

Han er i Drammen for å stå på sparkesykkel i skateparken under motorveibroen. Nå har de nettopp vært på McDonalds og kjøpt dagens lunsj.

VG plukker frem en pakke med kjøttboller fra en handlepose og ber de fire kompisene fra Kongsberg si hva de ser.

- Sjøttbojler, svarer Thomas.

De tre andre, Espen (12), Martin 14), og Simen (11) er mer tydelige i uttalen på at det er kjøttboller.

I gågata ved Bragernes torg spaserer venninnene Siri Aamodt (17) og Helene Skar Andgard (17) fra Lierbyen.

Helene har hele sin oppvekst sagt sjylling og sjøtt.

Det lever hun godt med.

- Noen ganger så retter vennene mine på meg, mest for gøy. Men det går helt greit, sier Helene.

Irene sier hun ikke tenker over at venninnen sier sj-lyden.

- Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som rettet på meg. Men jeg snakket ofte så lavt at ikke læreren hørte det. Hvis jeg er i ferd med å si noe, og noen retter på meg midt i en setning, så kan jeg bli litt irritert, sier hun til VG.

Venninnen Siri tror dette mest er noe voksne henger seg opp i.

- Mange voksne er veldig opptatt av at man skal snakke så korrekt. Men man skjønner jo innholdet. De unge bryr seg ikke.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks