15.11.2007 kl. 07:08 Kilde: VG
Samoa (24), Anooshe (29) og Fateme (41) ble drept av sine ektemenn. En av tre som dreper partneren har ikke-vestlig bakgrunn.
Av: MAY LINN GJERDING, ANDERS SOOTH KNUTSEN, ANNE STINE SÆTHER, TORA B. HÅNDLYKKEN og NILAS JOHNSEN
|
|
Samoa (t.v.) ble drept av sin ektemannen i Oslo i desember 2001. Begge var fra Den dominikanske republikk. Samoa hadde to barn fra før, og paret hadde det minste barnet sammen. Forholdet var preget av vold og trusler. Til slutt anmeldte Samoa ektemannen, som slo og knivstakk henne til døde da han mottok anmeldelsesbrevet fra politiet. Han ble dømt til ni års fengsel.
|
Det viser VGs omfattende kartlegging av partnerdrap de siste syv årene. Funnene betyr at ikke-vestlige menn med annen kulturell bakgrunn er overrepresentert i drapsstatistikken.
Mens den samme gruppen ifølge SSB utgjør drøyt 6 prosent av befolkningen i Norge i dag, står de bak 33 prosent av alle partnerdrap i VGs undersøkelse.
Skremmende
- Fellesnevner for flere av de konkrete sakene er et skremmende kvinnesyn, som er helt uforenlig med kvinnesynet i Norge. Forholdet synes mer basert på eierskap enn på gjensidig respekt, toleranse og kjærlighet, sier rettspsykiater Michael Setsaas.
Han har 20 års erfaring i retten, og har observert mange ikke-vestlige partnerdrapsmenn.
I alt er 22 kvinner blitt drept av en ikke-vestlig mann i syvårsperioden. Sakene har mange likhetstrekk med drapene begått av gjerningsmenn med norsk bakgrunn.
Men på et område er de annerledes: Ytterst få av de ikke-vestlige mennene tar sitt eget liv etter at de har drept.
VGs oversikt viser at 82 prosent av gjerningsmennene som tok sitt liv hadde norsk bakgrunn - kun 14 prosent var ikke-vestlige.
Fagbok om drap
Psykiatriprofessor Gustav Wik er medforfatter til en fagbok om drap i nære relasjoner og selvdrap. Han påpeker at det i vestlige land ikke finnes aksept for partnerdrap.
- Vestens menn har vondt for å leve videre etter en sånn handling. Han orker ikke leve videre med skammen, sier Gustav Wik. Han mener omgivelsene til ikke-vestlige drapsmenn i større grad aksepterer partnerdrapene.
- Den viktigste forklaringen er at det er en kulturforskjell, som innebærer at et brudd kan være utenkelig i deres kultur, sier Gustav Wik.
Mange ikke-vestlige samfunn er svært mannsdominerte, og en kvinne som krenker mannen krenker i mange kulturer hele slekten, forklarer sosialantropolog Unni Wikan.
- Kvinnesynet i mange av disse samfunnene legitimerer vold mot kvinner, og i noen tilfeller drap, sier Wikan.
Psykiske lidelser
Rettspsykiater Michael Setsaas påpeker at flere av gjerningsmennene har en mental bagasje med psykiske lidelser og traumer.
- Disse trekkene kan ligge latent, og bli utløst for eksempel ved et brudd. Sårbarheten er større, og det blir vanskeligere for dem å håndtere en avvisning. I tillegg er det en ekstrabelastning at de lever i et fremmede land, sier han.
Leder Athar Ali i Norsk Innvandrerforum og tidligere bystyremedlem for RV, påpeker at mange innvandrere er traumatiserte, har krigserfaringer eller opplevd en dramatisk flukt til Norge.
- En kombinasjon av traumatiske opplevelser og en vanskelig livssituasjon i Norge kan ha vært et element i noen av drapene, sier Athar Ali.
Ikke-vestlige
Leder Randi Rosenqvist i Den rettsmedisinske kommisjon mener ikke-vestlige menn som begår partnerdrap ofte har slitt med å tilpasse seg.
- Mennene har fått svekket sin posisjon i familien, fordi kona og barna har tilpasset seg bedre enn de har klart. Det har vært skremmende for dem, sier Rosenqvist.
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen mener at det å tilpasse seg et nytt samfunn kan bidra til økt sårbarhet.
- Men partnerdrap dreier seg i stor grad om å kontrollere og utøve makt over partneren, sier Bjørnebekk.
(VG 15.11.2007 kl. 07:08, Sist oppdatert 15.11.2007 kl. 08:22)