- Norske menn begår æresdrap

Ut fra Kripos årlige drapsstatistikk har VG undersøkt hvor mange kvinner som er drept av sine mannlige partnere siden 2000.
I løpet av syv år er 72 kvinner drept av nåværende og tidligere kjærester, samboere eller ektemenn.
Det tilsvarer i gjennomsnitt nesten et drap i måneden i hele perioden.
Statistikken viser også at 2 av 3 gjerningsmenn er norske, og at kvinnene var i ferd med å bryte ut av forholdet i over halvparten av sakene.
63 mindreårige barn har mistet mammaen sin i disse sakene.

Det mener professor i psykiatri Gustav Wik ved Universitetet i Bergen.

- Norske æresdrap er vanlig, hevder den anerkjente voldsforskeren.

De siste syv årene er 72 kvinner drept av sine menn. To av tre drap er ifølge VGs kartlegging begått av menn med norsk bakgrunn.

- Jeg mener helt klart at mange av disse drapene kan kalles æresdrap. Det handler om å gjenopprette æren og å få siste ordet. Mannen mener ofte han har mistet så mye og vil markere, sier Wik.

Æreskulturer

Professoren er medforfatter i fagboken «Mord- og selvmord i nære relasjoner».

- Grunnprinsippene er det samme, men det er også enkelte ulikheter ved det norske og det tradisjonelle æresdrapet. I «typiske» æreskulturer er det ofte en applausgruppe som godkjenner drapet og sanksjonene mot kvinnen er forventet av samfunnet, sier Wik.

Uten støtte

I den norske kulturen vil ikke mannen få noe støtte og det kan føre til at han tar sitt eget liv etter partnerdrapet, ifølge professoren.

- I begge tilfeller er det et gammeldags kvinnesyn som ligger bak.

Mannen opplever kvinnen og hjemmet som noe som tilhører ham. Og når kvinnen er på vei til å forsvinne, så gripes mannen av desperasjon, sier Wik.

VGs kartlegging viser at 57 prosent av partnerdrap i Norge skjer når kvinnen skal eller har brutt ut av forholdet med gjerningsmannen.

Mannens ære

Forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning mener krenkelse av mannens ære kan stå sentralt også når etnisk norske menn dreper.

Kulturforskjeller

- Det snakkes sjelden om kultur når man diskuterer den hvite manns vold og drap. Forskjellene mellom den hvite manns vold og minoritetsvolden er ofte ikke så stor, sier Bredal.

I deler av norsk kultur er det ifølge forskeren en underliggende tanke om av «kvinnene provoserer frem volden».

- Vi må snakke om vold og drap, men samtidig være opptatt av kulturforskjeller, sier Bredal.

Hun er skeptisk til at æresbegrepet skal vannes ut ved å la det gå inflasjon i begrepet, og mener det viktigste er å avskaffe bagatelliserende ord som «familietragedie».

De norske drapene bør eventuelt kalles individuelle æresdrap, siden de kollektive æresdrapssakene nærmest har en familiedomstol som bestiller handlingen.

Det kollektive aspektet er viktig å være klar over, men gjør ikke volden mer eller mindre alvorlig, ifølge Bredal.

- Vi må vokte oss for å fremstille noen drap som verre eller snillere enn andre.