Hovedinnhold

Kvinne-regjeringen som gikk verden rundt

HISTORISK PÅ SLOTTSBAKKEN: Gro Harlem Brundtland bestemte seg for å ha åtte kvinner i regjeringen i 1986; et historisk gjennombrudd. Foto: scanpix
HISTORISK PÅ SLOTTSBAKKEN: Gro Harlem Brundtland bestemte seg for å ha åtte kvinner i regjeringen i 1986; et historisk gjennombrudd. Foto: scanpix
Åtte kvinner? Budskapet om Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering i 1986 feide som en virvelvind over hele kloden.


- Noe sånt hadde aldri skjedd før. Det symboliserte et gjennombrudd både politisk og sosialt, sier Gro Harlem Brundtland (65) til VG i dag.

- Reaksjonene lot ikke vente på seg?
- De kom fra alle kanter. Vi representerte noe helt nytt, ikke bare i Norge. Kvinneprofilen ble lagt merke til over hele verden. Bildene fra Slottsbakken fredag 9. mai 1986, der åtte av 18 statsråder var kvinner, ble historiske. En «Gro-dag» helt utenom det vanlige.

- Jeg hadde utrolig mye å tenke på denne dagen, men jeg hadde rukket å gå innom Lille Grensen for å kjøpe nye sko for anledningen. De var mørk rosa med slingback. De sto til jentene og rosene, sier Gro.

Her kan du stemme på«Hundreårets øyeblikk» innen helter

Sammen med Anne-Lise Bakken, Helen Bøsterud, Kirsti Kolle Grøndahl, Gunhild Øyangen, Sissel Rønbeck, Tove Strand Gerhardsen og Vesla Vetlesen sa Gro Harlem Brundtland fra om at det var på tide å hamle opp med gutta. Det mente statsministeren som hele Norge skulle komme på fornavn med. Gro hadde skrevet historie før, da hun i 1981 ble Norges første kvinnelige statsminister.

I åtte måneder var hun regjeringssjef. Tre kvinnelige statsråder fikk plass hos Gro: Sissel Rønbeck, Harriet Andreassen og Kari Gjesteby. Før det var hun profilert miljøvernminister fra 1974 til 1979.

- I 1981 fortsatte mesteparten av regjeringsmedlemmene da Odvar Nordli gikk av på grunn av sykdom. Men jeg sørget for at vi gikk fra to til fire kvinner i regjeringen, én foran både Bratteli og Nordli på sitt beste. Og Norge fikk Gro-dagen med virkning fra 1982, sier Gro. -

Hadde du friere tøyler da du skulle ta ut laget i 1986?
- Da la jeg regjeringskabalen selv. 40 prosent kvinner skulle det være. Det hadde jeg bestemt meg for. En seier for likestillingen som skapte presedens for all ettertid. Nå er en slik fordeling akseptert, uansett hvem som sitter med makten. Kvinneregjeringen i 1986 utløste et skred av intervjuhenvendelser fra inn- og utland: - Det «kokte», men det var moro. Utenriksminister Knut Frydenlund sa at det ikke hadde vært så stor oppmerksomhet om Norge siden april 1940.

På den andre siden av verden var den japanske filosofen Shunzo Tomimura så fornøyd med kvinneprofilen i Gros regjering at han reiste en bauta i Kyoto, der navnene på alle kvinnestatsrådene ble meislet inn. Filosofen var inspirert av Yosano Akiko, en av Japans første feministiske forfattere, som 70 år tidligere hadde skrevet dikt om kvinnefrigjøring. Akikos japanske drømmer hadde i det minste blitt virkelighet i Norge.

- Det var veldig spesielt, det som skjedde i Japan. Responsen på kvinneprofilen var stor både ute og hjemme. Vi jobbet jo for at kvinner skulle få større innflytelse på mange andre områder i samfunnet. Da måtte det også være slik i regjeringen. Det skulle være like vanlig at kvinner bestemte som menn, sier Gro.

- Førte ditt arbeid til større likestilling?
- Vi fikk kjønnskvotering, lov om svangerskapspermisjon, med muligheter for å jobbe kortere dager og strekke permisjonen ut i tid. Vi prioriterte barnehageplasser, var veldig opptatt av å legge til rette for barnefamilier der begge foreldrene kunne velge å være yrkesaktive, skape likeverd. - Og ikke minst: Utdanningssamfunnet. Det ble en veldig vekst i antall kvinner som tok høyere utdanning.

- Vil du si at dere moderniserte Ap?
- Vi reformerte, sto for en liten revolusjon hva mange saker angikk. Det ble et mer moderne sosialdemokrati. Det står jeg for. Gro styrte fra 1986-1989 og 1990-1996, avbrutt av Syse-regjeringen. Hun valgte å gå av i 1996. Begge Gro-regjeringene var mindretallsregjeringer, i den siste var ni av 19 ministere kvinner.

Gro, landsmoderen, blir fortsatt lyttet til og lagt merke til. Hun rusler sammen med oss i retning Stortinget. Alle kjenner henne igjen, nikker og smiler; unner henne roligere dager etter at hun i 2003 gikk av som WHO-sjef. I store deler av året bor Gro og mannen Arne Olav i åssiden ovenfor Nice i Frankrike, men jul og nyttår er det hytta på Mylla i Nordmarka som gjelder:

- Jeg er veldig glad i Mylla, elsker skiterrenget der oppe. Og jeg smører skiene selv. Nå har jeg mer tid til barn og barnebarn. Og ikke minst: Jeg trives på kjøkkenet. Det er ikke så ofte jeg slipper til Olav over grytene lenger.

- I mine mest hektiske perioder presset han både mine krøllete drakter og laget middager. Han sto virkelig på. Det skal han ha.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer