Hovedinnhold

Helt nye tall fra Finansdepartementet:

Kun 625 med barnetillegg tjener mer på trygd enn på å jobbe

- Gjelder ekstremt få, raser Trine Skei Grande

<p>KRITIKK: Regjeringens støtteparti Venstre ber nå Erna Solberg om å trekke hele forslaget om kutt i barnetillegget for uføre.</p>

KRITIKK: Regjeringens støtteparti Venstre ber nå Erna Solberg om å trekke hele forslaget om kutt i barnetillegget for uføre.

Foto: Mattis Sandblad, VG
18.790 uføre mottar barnetillegget regjeringen vil kutte i. Totalt 625 av dem tjener mer på stønadene enn de kunne gjort om de jobbet.

Det tok Finansdepartementet 24 dager å finne tallet.

Nå regelrett slakter Trine Skei Grande statsminister Erna Solberg (H):

– Dette er dårlig håndverk, dårlig politisk håndverk. Når du sitter der med all utredningskompetanse i verden, og det er vi som klarer å stille det rette spørsmålet, så sier det sitt, sier en ilter partileder til VG.

Onsdag ettermiddag og kveld har det vært to møter mellom Frp, Høyre, Venstre og KrF, som forsøker å komme til enighet om statsbudsjettet.

I det første møtet la regjeringen etter det VG erfarer rundt en milliard på bordet for å nærme seg Krf og Venstre. Støttepartiene forlangte enda mer, men i kveldens siste møte skal det bare ha vært småpenger å få fra Frp og Høyre, og partene i forhandlingene gikk fra hverandre med avtale om å møtes igjen torsdag morgen.

Frp og Høyre har erkjent at barnetillegget er en vanskelig sak, og partiene jobber etter det VG forstår med å se på alternative løsninger for å komme Krf og Venstre i møte.

– Nå bør regjeringen snu

Venstre krever nå at hele kuttet i barnetillegget for uføre tas ut av statsbudsjettet.

– Dette spørsmålet hører ikke hjemme i statsbudsjettet i utgangspunktet, og har dessuten null budsjetteffekt i 2015, så nå bør regjeringen snu og fjerne det, sier hun.

Les: Venstre gir etter i formuesskatten

<p>RASER MOT BARNETILLEGGET: Venstre-leder Trine Skei Grande mener forslaget om kutt i barnetillegget må fjernes fra budsjettet.<br/></p>

RASER MOT BARNETILLEGGET: Venstre-leder Trine Skei Grande mener forslaget om kutt i barnetillegget må fjernes fra budsjettet.

Foto: Javad M. Parsa, VG

Siden 22. oktober har følgende spørsmål fra Venstres stortingsgruppe ligget ubesvart i finansminister Siv Jensens departement:

«Hvor mange mottagere av uførepensjon med barnetillegg har i dag en samlet stønad som er mer enn 100 prosent av inntektsgrunnlaget?»

Først onsdag formiddag kom svaret.

Departementet fastslår i et brev at det av forskjellige grunner er vanskelig å fastslå dette tallet med absolutt nøyaktighet.

I juni 2014 var det om lag 309.000 uførepensjonister i Norge. Rundt 18.800 av disse er mottagere av barnetillegg, heter det i svaret som Finansdepartementet har fått fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Av disse igjen er det omlag 625 personer som mottar mer i uførepensjon og barnetillegg enn enn lønnen det er beregnet at de kunne hatt om de ikke var uføre.

Departementet presiserer at fordi noen uføre jobbet deltid før de ble uføre, og uføretrygd i dag skattlegges lavere enn lønn, kan det være flere som reelt får utbetalt mer enn før de gikk over på trygd.

Trine Skei Grande reagerer sterkt på de nye opplysningene:

– Det betyr at barnetillegget er en meget treffsikker ordning. Det betyr at 18.000 får det riktig, og så får 600 litt for mye. Jeg tror vi vil slite med å finne andre trygde- og uføreordninger med så stor treffsikkerhet. Og det betyr at de innvendingene som er blitt reist mot barnetillegget, er feil, sier hun.

Og legger til:

– Det virker som om man her er blitt drevet av gammel retorikk og gammel symbolikk, og at man ikke har sjekket fakta opp mot virkeligheten.

Å kutte i barnetillegget til uførepensjonister med barnetillegg har vært én av to virkelig tunge profilsaker som Regjeringen kjører hardest på, ved siden av formuesskatten.

– Et veldig lite problem

I en helsides artikkel i Dagens Næringsliv på lørdag fokuserte statsminister Erna Solberg sterkt på dette temaet.

– Det virker som om man har tatt med seg noen prinsipper inn, og så når prinsippene krasjer med virkeligheten, så vinner ikke virkeligheten. Man må kunne sjekke ting, når man sitter og har hele regjeringsapparatet til sin disposisjon, så må man kunne sjekke om de overskriftene man har snakket i før, faktisk passer med virkeligheten. Man har kunnet sjekke ut dette lenge, men det har man ikke gjort. Først nå har de gjort det. Nå bør de snu, sier Skei Grande.

– Det bor 5,1 millioner mennesker i Norge. Denne saken gjelder pluss minus 600 personer. Snakker vi om en overdrivelse?

– Ja, det er en stor overdrivelse, pluss at man snakker ned en ordning som egentlig fungerer ganske bra. Og så er det en skjønnsordning i dag. Det betyr jo at hvis man hadde utøvd skjønnet enda bedre, så kunne man ha truffet enda bedre. Nå treffer det feil for om lag 600 personer. Da må man se på hvordan man utøver skjønnet, ikke legge ned hele ordningen.

– Hvor stort problem mener du det er med de 600 som får for mye?

– Det er et veldig lite problem, i forhold til de andre problemene vi har på uføresiden. Det er andre store utfordringer vi har, blant annet med at vi lukker folk inne i uførhet, ved at for eksempel unge mennesker blir uføre uten at vi klarer å gjøre de grepene for å få dem ut i yrkeslivet. I stedet gjør vi det som er det mest behagelige for det offentlige, i stedet for å hjelpe dem med å finne veier ut i jobb. Så det er mange problemer som er større enn dette, sier Skei Grande.

– Gjelder ekstremt få

Også tidligere i uføredebatten har eksempler gitt fra Erna Solberg vist seg å handle om svært få personer.

– Hvor mye ville det betydd for landet Norge å få disse 600 personene ut i arbeid?

– Tallet på 625 er trolig heller ikke dekkende i dette spørsmålet. For ingen tror at alle disse 625 kunne ha kommet i arbeid hvis de hadde tjent noen kroner mer på å jobbe. Det dreier seg bare om en brøkdel. Altså gjelder problemet i virkeligheten ekstremt få personer.

– Er du overrasket, gitt de nye tallene fra Finansdepartementet, at Regjeringen kjører så hardt på kutt i barnetillegget til enslige uføretrygdede?

– Ja, det er jeg. Jeg er forundret over at statsministeren kjører så hardt på det. Det hadde kanskje vært mer forståelig hvis det var arbeidsminister Robert Eriksson som gjorde det.

– Hva tenker du om at det tok så lang tid å få disse svarene?

– Det betyr vel at de ikke hadde gjort jobben før de la frem budsjettet, og det er det mest skremmende. Jeg er engstelig for at det også finnes andre saker der jobben ikke gjort på forhånd, som vi ikke har funnet så langt.

Eriksson svarer: – Vi sørger for likebehandling


<p>STÅR PÅ SITT: Arbeidsminister Robert Eriksson mener det er riktig å kutte i barnetillegget til uføre. Her er han fotografert under Arendalsuka tidligere i år.</p>

STÅR PÅ SITT: Arbeidsminister Robert Eriksson mener det er riktig å kutte i barnetillegget til uføre. Her er han fotografert under Arendalsuka tidligere i år.

Foto: Petter Emil Wikøren, VG

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) sier Trine Skei Grande under behandlingen av uførereformen i 2011 uttalte at Venstre ønsket likere behandling av barnetillegget for mottagere av henholdsvis arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

- Regjeringen foreslår å sørge for lik behandling av barnetillegget når det gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. 25.000 flere uføretrygdede som forsørger barn får barnetillegg med regjeringens forslag. I tillegg vil ingen risikere å tape på å prøve seg tilbake i jobb. I mitt hode blir det feil at folk skal tape på å prøve seg tilbake i jobb. Når barnetillegget for uføre er så mye høyere enn barnetillegget man mottar hvis man har arbeidsavklaringspenger, kan det motivere noen til å prøve å komme over på uføretrygd så raskt som mulig, i stedet for å prøve å komme seg tilbake i jobb, skriver Eriksson i en epost til VG.

Han sier kuttet handler om å utforme robuste og bærekraftige velferdsordninger for fremtiden.

– I 2024 vil vi ha om lag 200.000 mennesker som er ufaglærte og ikke vil være kvalifiserte for arbeidslivet. Vi kan ikke ha ordninger som innebærer at mange av disse ikke vil ha noe igjen for å bite tennene sammen og ta lavlønnsjobber for å få en fot innenfor arbeidslivet. Jeg mener rett og slett ikke det kan være riktig at barna til alenemoren som tar en lavlønnsjobb skal være mindre verdt enn barna til alenemoren med uføretrygd, skriver Eriksson.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene