Hovedinnhold

NHO-sjef Kristin Skogen Lund: – Pappa satte en standard for hvordan man skal leve

• Faren var Milorg-sjef og moren var viktig rollemodell
• Mener pene kvinner i næringslivet møter motstand

<p>NHO-SJEF: Kristin Skogen Lund, her fotografert ved en tidligere anledning.</p>

NHO-SJEF: Kristin Skogen Lund, her fotografert ved en tidligere anledning.

Foto: Jan Petter Lynau, VG
Kristin Skogen Lunds (50) far Olav Skogen var motstandsmann under krigen og ble sendt i konsentrasjonsleir. Hun mener hans liv har formet henne som menneske og som leder.

Denne saken handler om:

I en samtale med VG-redaktør Hanne Skartveit i Skartveits podcast snakker administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund åpenhjertig om livet, inspirasjonen foreldrene har gitt henne og den evinnelige «myten om glasstaket». NHO-sjefen ble i 2011 og 2012 kåret til Norges mektigste kvinne av Kapital.

Her trykker VG utskrift fra deler av denne podcasten. Hele podcasten hører du her:

– Pappa var noe å strekke seg etter

Kristin Skogen Lund kom til verden sent i foreldrenes liv; som attpåklatt da faren var 50 år. I samtale med Skartveit blir Skogen Lund bedt om å beskrive forholdet til faren.

– Faren din var godt voksen da du kom til verden. Men dere ble nære. Fortell om faren din.

– Pappa var en flott person. Han kom fra Rjukan, fra enkle kår. Men han var flink på skolen og fikk lånt penger til universitetsutdannelse. Og midt oppi alt var han milorgleder på Rjukan, og gikk i klasse med Gunnar Sønsteby og de gutta der.

NHO-sjefen forteller om kontrastene som traff den lille bygda.

– Midt oppi lille Rjukan kom på en måte verdens begivenheter til dem, med tungtvannsaksjonen. Det var imponerende hvordan guttene organiserte seg der.

Faren, Olav Skogen, ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleir. Der var han i to og et halvt år.

– Han overlevde såvidt, sier Skogen Lund.

Tross opplevelsene, merket hun lite til farens vonde minner. 

– Han hadde sett de verste sidene av menneskeheten, og klarte likevel å leve et normalt liv. Han var virkelig aldri bitter, jeg har aldri hørt faren min si et vondt ord om noen, noen gang.

Les også: Noen av Norges mektigste forteller: Slik kom de seg til toppen

Pågangsmotet hun har bygget karrieren gjennom, tror hun kom fra ham.

– Det var noe med den toleransen og mildheten hans og hans stille storhet som har gjort at han har vært noe å strekke seg etter.

– Man sier ofte at konsentrasjonsleirfanger sjelden snakker med barna sine om hva de har opplevd, de snakker kanskje heller med barnebarna, da er det kommet litt på avstand. Men du var jo en liten attpåklatt, hvordan var det for deg? Fikk du vite mer etter hvert?

– Det var akkurat sånn det var hos oss. Søsknene mine er fra ni til 13 år eldre enn meg. Da de var små ble aldri dette snakket om. Det var annerledes for meg. Hvis jeg spurte så kunne vi prate om det, det var ikke tabu, på en måte.

– Tror du han snakket med moren din om det tidligere? Eller var det helt taushetsbelagt?

– Mamma og pappa hadde krigstraumer på hver sin måte. De ble sammen før pappa ble sendt i konsentrasjonsleir, hun dro til Sverige for å møte ham da han kom tilbake. Hun var aldri glad i å prate om krigen på den måten. Det hendte hun reiste seg og gikk hvis det ble et tema i samtalen.

<p>UBER-TILHENGER: Kristin Skogen Lund i en Uber-bil i Oslo, da hun gikk ut i VG og forsvarte den omstride taxi-tjenesten.</p>

UBER-TILHENGER: Kristin Skogen Lund i en Uber-bil i Oslo, da hun gikk ut i VG og forsvarte den omstride taxi-tjenesten.

Foto: Fredrik Solstad, VG

NHO-lederen opplevde en tid som skulle bli viktig for henne senere i livet.

– Man får respekt for hva som faktisk betyr noe i livet. Pappa trengte aldri å innprente noe, han brukte eksempelets makt. Det gjorde mamma også. Det at du skal stå på, ikke gi deg og ha hederlige motiver. Det er noe med det som jeg tror har vært viktig å huske på for meg. Det andre er at når du har opplevd noe sånt så blir jo mye annet ganske smått. De virkelig viktige tingene å kjempe for, de har nok han skapt en dimensjon på.

– Du har sagt at han satte en standard for hvordan man skal leve. Det synes jeg var innmari fint sagt. 

– Ja, det var noe med det. Han la lista, på et vis, og han sa aldri at den lå der, vi bare skjønte det.

Les også: Usynlige rike med makt

– Bortskjemt på tro på meg selv

Faren lærte henne stå på-viljen. Det skulle bli en viktig egenskap i karrieren. Og som yngste barn i søskenflokken, og det med god margin, var hun omringet av viktige støttespillere.

– Du hadde jo en veldig trygg og priviligert oppvekst i Bærum. Far var direktør, mor var aktiv i politikk og foreningsliv, men hjemme med barna. Og du var jo en veldig etterlengtet attpåklatt, dyrket av alle. Var du litt bortskjemt?

– Jeg var i alle fall bortskjemt på kjærlighet og tro på meg selv. Tenk deg å vokse opp med en herlig mor og far og tre eldre søsken som hele tiden forteller deg at du er flink og god og kan få til ting. Min mor var aktiv i kvinnespørsmål, og ble en vitkig rollemodell for meg. Det er kanskje den største gaven jeg har fått i livet, at jeg alltid har vært omgitt med folk som har gitt meg troen på meg selv.

– Folk ville blitt overrasket hvis de så inn i hodet mitt

– Til Vårt land sa du for tre år siden; Jeg er en veldig positiv person. Jeg bekymrer meg ikke for noen ting. Jeg tror godt om det meste, og grubler lite. Jeg er også veldig sjelden lei meg. Jeg har det utrolig godt inni meg. Det sitatet måtte jeg lese to ganger, og tenkte med meg selv at det kunne jeg aldri sagt eller tenkt. Da er du vel enten veldig forsont med alt som er vanskelig  livet, eller velsignet med en bekymringsløshet som jeg virkelig misunner deg. 

– Det er vel mest det siste. Jeg har bare blitt velsignet med et rolig sinn. Folk ville blitt overrasket hvis de kunne se inni hodet mitt. Det er nok lite spennende der, jeg går ikke og tenker så fælt. 

Istedenfor lever hun det hun kaller et enkelt liv - innvendig.

– Jeg blir litt misunnelig, kjenner jeg. 

– Det er deilig og rolig. Jeg skulle ønske det gikk an å lære det bort, for jeg tror mange påfører seg selv mye bekymring og uro som de kanskje ikke hadde behøvd. Det er bare en slags gave jeg har fått. tror hun. 

– Når møtte du første gang ordentlig motstand i livet ditt?

– Åh...  Jeg har jo møtt motstand på mine vis mange måter... men.. igjen, der ser du, jeg kan nesten ikke svare på det spørsmålet, for jeg tenker ikke sånn på det. Jeg går ikke og grubler over det, jeg går videre.

<p>PÅ FERIE: Skogen Lund fotografert på ferie i 2013. Her har hun en overnatting på Hotell Ullensvang med familien og et vennepar.</p>

PÅ FERIE: Skogen Lund fotografert på ferie i 2013. Her har hun en overnatting på Hotell Ullensvang med familien og et vennepar.

Foto: Tor Erik H. Mathiesen, VG

– Glasstakene og -veggene står i veien

– Du var i Telenor. Der var det tøft for damer, har vi hørt mye om. Hvordan opplevde du selv å være der? 

– Det var et stort sprang for meg. Jeg tok et kjempebyks i ansvar og gikk over i en ny bransje. Det var et krevende steg å ta. Og Telenor er en gjennomprofesjonell organisasjon, med virkelig dyktige folk. Det var liksom ordentlig schwung over det, fordi det var så stort. 

Likevel; det var tøffe dager på jobben også. 

– Konkurransen var knallhard, det var ikke vinlotteri på fredag, hvis du skjønner, det var resultatene som betydde noe, og man fikk kanskje ikke så mye ros hele tiden. Det var ingen koseklubb. Men jeg tror ikke jeg hadde klart den jobben jeg har i dag på samme måte hvis jeg ikke hadde hatt den erfaringen. Det var en tøff tid, som jeg lærte mye av.

– Vi må snakke om dette glasstaket. Du sa at du trodde ikke det fantes noe glasstak, og du sa at du ikke hadde opplevd det mange kvinner har opplevd på sin vei oppover i næringslivet. 

– Du må huske på at min jobb er å fremme norsk næringsliv, og norsk næringsliv trenger kvinner. Da må vi slutte å snakke om hvor forferdelig og vanskelig det er med disse glasstakene og veggene som står i veien. Jeg vil fokusere på de gode historiene, og se på hva de som lykkes best, faktisk gjør. Da lærer vi av de som faktisk får til noe. Viljen og ønsket er der. Også blir jo da spørsmålet hvorfor vi ikke lykkes.

– Men ser du at det er usynlige mekanismer i en del mannsdominerte miljøer, kanskje særlig i næringslivet, som gjør at kvinner blir sett annerledes enn menn? 

– Ja, det har jeg respekt for, det er noe der som ingen av oss har lykkes med å sette fingeren på. Da er det jo vanskeligere å ta tak i. Men samtidig møter alle motgang før eller siden, og det er ikke sånn at du nødvendigvis gjør det fordi du er kvinne. Det å møte motgang kan være en naturlig del av en utvikling. Så vi må være forsiktige, og skille mellom hva som er generell motgang, hva som er kulturutfordringer og hva som er kvinnediskriminering. Da må vi heller framsnakke kvinners muligheter, og ikke alltid se på problemene.

– Barack Obama har sagt om Hillary Clinton at hun må gjøre det samme som alle menn, men hun må danse baklengs og med høye hæler. Det er en trangere jakke; Hillary kan bruke mindre kroppsspråk, le mindre høyt enn en mann. Ser du den trangere jakka? 

– Ja, jeg ser den, og nå skal jeg si noe oppsiktsvekkende. Jeg tror nok det er en fordel for meg at jeg ikke er smellvakker. Jeg tror de vakreste kvinnene i Norge møter dette mest. 

– Hvordan gir det seg utslag? De blir sett på som kvinne istedenfor rolle? 

– Jeg nevner ikke navn, men jeg merker meg at kvinner som objektivt sett er veldig vakre har en mye større tendens til å virke mer provoserende og bli tillagt motiver de ikke har. Jeg kan ikke forstå at det skal være så mye styr rundt dem hele tiden, og det tror jeg har noe med det å gjøre.

Skogen Lund er gift med advokaten Christian Lund og har fire barn, to sett med tvillinger. Da hun fylte 50 i sommer, holdt ektemannen en tale som gjorde sterkt inntrykk på NHO-sjefen.

– I talen sa han «Jeg har stilt veldig store krav til Kristin på hjemmebane og jeg er helt sikker på at hvis hun var mann og jeg var kvinne så hadde jeg gitt henne mye større slack». Og han sa at «hvis jeg var kvinne ville nok folk sett på meg som en hurpe, mens nå er jeg bare en veldig moderne og likestilt mann». Og det synes jeg var utrolig flott sagt.

– Og valg av mann, tenker jeg, er altså det viktigste valget vi kan ta. Du valgte sent i livet og ganske spontant. Du hadde klaget til moren din om at «finnes det en mann for meg der ute». Og noen dager etter møtte du ham. Og dere bestemte dere for å gifte dere når dere bare hadde tilbrfagt noen dager i strekk sammen.

– Igjen, jeg er et velsignet menneske og jeg var så heldig å bare rett og slett møte den jeg med en gang forsto at jeg skulle dele livet med. Og det skjønte jeg med en gang. Og det forsto han også.

– Betyr det at det er mer krevende å være kvinnelig leder fordi du må ta mer på hjemmebane enn mannen eller betyr det at du får mer balanse i livet og derfor blir litt klokere?

– Det bør være det siste. Og det er også slik jeg ønsker å ha det. Men det er klart at innimellom, jeg skal jo ikke late som det ikke har vært krevende til tide, for det har det. Jeg har vært utslitt, og opplevd at jeg ikke har hatt nok tid med barna og jeg har hatt dårlig samvittighet. Men igjen, jeg har visst at det er disse valgene jeg har tatt. Det er sånn jeg mener det er riktig at vi lever vårt liv. Og jeg synes vi har fått det til på en god, balansert måte. Det hadde nok vært annerledes hvis jeg hadde vært mann. Det aller viktigste med ekteskapet og Christian er faktisk det at han i seg selv er så trygg at han aldri har sett på min karriere som en trussel.

– Norske menn er jo blant de beste i verden. Får de nok kred?

– De aller fleste menn i dette landet er herlige mennesker som ønsker oss vel og som anser seg som likestilt med oss og som heier oss frem. Og det må vi være glad for, og gripe de mulighetene som byr seg.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks