Hovedinnhold

Trusler mot elleve skoler på fire måneder - via samme app

<p>TRUET SKOLEN: Væpnet politi rykket ut til Vollen ungdomskole i Asker fredag da trusler ble fremsatt via Jodel. En person er siktet.</p>

TRUET SKOLEN: Væpnet politi rykket ut til Vollen ungdomskole i Asker fredag da trusler ble fremsatt via Jodel. En person er siktet.

Foto: Trond Solberg, VG
Via appen Jodel har flere unge mennesker truet elever ved elleve norske skoler det siste året. Eksperter tror det handler om feilslåtte spøker og eksperimentering.

Denne saken handler om:

Skoletrusler i Norge

* To 16 år gamle gutter tilsto umiddelbart å ha fremsatt skytetrusler mot Porsgrunn videregående 18. november i fjor.

* Samme dag tilsto en 16 år gammel gutt truslene mot Greveskogen videregående i Tønsberg.

* 20. november opplyste politiet at to elever ved Rælingen videregående ville bli straffeforfulgt etter å ha stått bak trusler mot skolen samme dag.

* Etter trusler via Jodel ble to skoler i Mosjøen ble evakuert 13. januar. Samme formiddag ble også Polarsirkelen videregående evakuert av samme grunn. Til sammen ble fire personer siktet: En 15-åring og en 20-åring fra Mosjøen og to 16-åringer i Mo i Rana. Alle bortsett fra 20-åringen har erkjent helt eller delvis.

* En 17 år gammel gutt erkjente å ha fremsatt bombetrusselen som førte til at alle skoler i Narvik ble stengt 27. januar.

* I slutten av januar ble det fremsatt trusler mot Voss ungdomsskole. En 15 år gammel gutt tilsto etter noen uker.

* En bombetrussel ble ringt inn til Tromsdalen skole i Tromsø 4. februar. Rett etterpå ble det lagt ut en bombetrussel på Jodel. Politiet konkluderte med at Jodel-trusselen ikke var reell, men at de skulle se på om de skulle følge opp saken videre.

* En 23 år gammel mann erkjente å ha fremsatt bombetrusselen mot Vennesla videregående 11. februar i år.

* 3. februar truet en Jodel-bruker med å sprenge skolen i Rakkestad kommune. Lensmannskontoret uttalte 8. februar til Rakkestad Avis at de skulle etterforske saken videre.

* 4. mars ble trusler mot Vollen Skole i Asker fremsatt via Jodel. En person er siktet og satt fredag kveld i avhør.

Fredag ble en elev ved Vollen skole i Asker pågrepet siktet for å ha kommet med trusler mot andre elever via mobilappen Jodel. Ingen ble fysisk skadet og elevene ble sendt hjem.

Bare siden november i fjor har det kommet trusler mot skoler hele elleve steder i landet via appen.

Porsgrunn videregående og Greveskogen videregående i Tønsberg ble evakuert etter at trusler ble fremsatt via appen i november. Samme måned kom en «uspesifisert bombetrussel» via Jodel til Rælingen videregående. I januar skjedde det samme med tre skoler i Mosjøen og Mo i Rana. I februar kom det trusler mot skoler i Tromsø, Narvik, Rakkestad, Voss og Vennesla.

Jodel er en tysk app, utviklet av Alessio Avellan Borgmeyer, som gjør at mennesker kan kontakte hverandre anonymt. Chatinnleggene vises innen et geografisk område på opptil 10 kilometer.

I utgangspunktet var appen ment å være en tjeneste for studenter ved samme universitet. Det er 17 års aldersgrense, men mange barn og unge bruker også Jodel.

Eksperimenterer uten å skjønne alvoret

Cecilie Staude er professor ved BI og ekspert på sosiale medier. Hun sier til VG at selv om man ofte ser at slike trusler er falske, har man også eksempler på det motsatte og at det derfor må tas på alvor.

– Hvorfor tror du bombetrusler via Jodel har skjer såpass hyppig?

– Det handler nok mye om å eksperimentere, se hva resultatet blir. Man hører om det og tenker «dette vil jeg prøve selv!» I sosiale medier må man ikke «be om lov». Ingen kan bestemme over deg, sier hun.

Staude forklarer at jo mer vi deler og blir komfortable med sosiale medier, jo mer lavterskel blir det for brukerne å teste ut de samme tingene som de eksponeres for.

<p>ANONYM: I appen Jodel kan mennesker innen et visst geografisk område kommunisere anonymt.</p>

ANONYM: I appen Jodel kan mennesker innen et visst geografisk område kommunisere anonymt.

Foto: Marianne Løvland, NTB scanpix

Da flere skoler i Arvika i Sverige i fjor mottok bombetrusler via Jodel, viste det seg at den første trusselen var en direkte kopi av det som ble sendt ut før en skoleskyting i USA i oktober, da en 26 år gammel mann drepte ni mennesker før han tok sitt eget liv.

Kripos samarbeider med Jodel

I januar ba Kripos Jodel om å bistå dem bedre, slik at de enklere, raskere og mer sikkert kan identifisere hvem som står bak truslene.

– De som kommer med slike trusler må vite at det har konsekvenser, også for dem personlig. De risikerer å bli pågrepet, få inndratt telefon og datautstyr og man risikerer anmerkninger i strafferegisteret som kan være svært ødeleggende for den enkelte, sier leder Thomas Stærk ved seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte i Kripos i en pressemelding.

Pressevakt hos Kripos, Axel Due, sier til VG at de har et godt og etablert samarbeid med Jodel, som bistår politiet med det de etterspør. Konkrete etterforskningsmetoder kan han ikke uttale seg om.

– Det er veldig bra at Kripos inngår samarbeid med Jodel i stedet for å prøve å få barn og unge til å slutte å bruke den. For det kommer de ikke til å gjøre, sier Cecilie Staude.

Ikke representativ sosiale medier-adferd

Den som bruker Jodel er anonym for andre brukere, men selskapet sier at folk som framsetter trusler ikke kan regne med å forbli anonyme.

– Dere er anonyme imot andre brukere, men ikke om dere poster ulovlige trusler. Vi på Jodel tar dette på alvor og samarbeider derfor med det norske politiet. Personlige krenkelser og mobbing er heller ikke tillatt på Jodel, skriver selskapet i en melding på appen.

– Vi kan ikke skylde på Jodel og andre sosiale medier-kanaler. Foreldre og skolen må påvirke barn og unges holdninger. Vise nysgjerrighet – ikke komme med pekefingeren, sier Staude.

– Tror du foreldre blir overveldet av app-jungelen?

– Ja, jeg kjente ikke til den selv før nylig. Jeg lastet den ned for å finne ut hva det var – og det er det veldig få som gjør. Når jeg holder foredrag for lærere og spør hvem som har Instagram og Snapchat, er det veldig få som rekker opp hånden, sier hun.

– For å gå foran og være gode rollemodeller, må vi voksne henge med, rett og slett.

Sinne og hevnlyst

– Fra 90-tallet finnes det noen europeiske studier som viser at Norge slår lavt ut på alle former for kriminalitet – bortsett fra på trusler, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo.

– Da var det selvsagt telefontrusler, ikke apper. Men det virker som at det er en tradisjon i Norge for at aggressivitet slår ut i verbal i stedet for fysisk vold. Nå kommer det stadig nye anonyme arenaer hvor man kan trakassere, krenke, mobbe og true, og sist ut er nettopp Jodel.

<p>VOLDSFORSKER: Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen.</p>

VOLDSFORSKER: Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen.

Foto: Janne Møller-Hansen, VG

At man truer medelever på sosiale medier kan handle om feilslåtte spøker og et ønske om å teste «hva som vil skje» hvis de gjør det, tror også Bjørnebekk er riktig.

– Men så finnes også noen som er inspirert av de grusomme skoleskytingene i USA. Det kan være elever som er i konflikt med skolen som helhet, med medelever eller lærere. De føler seg urettferdig behandlet, er sinte eller hevnlystne.

Hun forteller at det i USA er utarbeidet analyser for å skjønne om en trussel er reell eller ikke.

– Men man må aksjonere i alle tilfeller. Det er forebyggende i tillegg. Når andre ser at det får konsekvenser for de som står bak truslene, forstår de at dette er alvorlig.