Hovedinnhold

Eurojust: Rekordmange menneskehandelsaker i 2016

<p>FLERE SELGES: Det ser ikke ut til å minke i antall menneskehandelsaker, hverken i Norge eller Europa. Dette bildet er fra da VG var med politiet ut i Oslo for å snakke med prostituerte de mistenker er ofre for menneskehandel.</p>

FLERE SELGES: Det ser ikke ut til å minke i antall menneskehandelsaker, hverken i Norge eller Europa. Dette bildet er fra da VG var med politiet ut i Oslo for å snakke med prostituerte de mistenker er ofre for menneskehandel.

Foto: Annemor Larsen, VG
EU-landene får kritikk for at de ikke gjør nok for å bekjempe menneskehandel i en ny rapport. Eurojust frykter antall saker vil øke i 2017 som følge av flyktningkrisen.

Denne saken handler om:

– Det er dessverre stor etterspørsel i Europa og Norge etter tjenester fra ofre for menneskehandel. Det dreier seg både prostitusjon, tvangsarbeid og tvangstjenester, sier sambandspolitiadvokat for Norge i Eurojust i Haag, Rudolf Christoffersen.

Eurojust er samarbeidsenheten mellom påtalemyndighetene i Europa.

Menneskehandel

■ Menneskehandel er at noen ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til prostitusjon, tvangsarbeid eller tvangstjenester.

■ Det kan også handle om krigstjeneste eller organsalg, men dette er uvanlig i Norge.

■ I 2015 ble 301 personer i Norge identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Mørketallene skal være store.

■ Samme år fikk norsk politi inn 62 anmeldelser om menneskehandel. Tre menneskehandelsaker ble behandlet i norske tingretter i 2015.

■ I 2013 fikk Norge i Europarådet sterk kritikk for ikke å gjøre nok for å identifisere ofre for menneskehandel.

Kilde: KOM

– I 2016 ble det satt ny rekord i antall menneskehandelsaker ved Eurojust. Jeg frykter at denne trenden vil fortsette i 2017, særlig med tanke på alle migrantene vi nå har i Europa der mange er i en sårbar situasjon. De er lette å utnytte, og det vet bakmennene, sier Christoffersen.

Den tidligere politiadvokaten og statsadvokaten har tidligere arbeidet i menneskehandelgruppen i Bergen, og er den som har ført flest menneskehandelsaker for retten i Norge.

Les også: Få menneskehandelsaker havner i rettssystemet

VG publiserte fredag første del i serien «Det moderne slaveriet», hvor «Diana» fortalte historien om hvordan hun endte opp som offer for menneskehandel i Norge.

Finner barn i sexindustrien

Ifølge Christoffersen fikk Eurojust inn rundt 100 menneskehandelsaker i 2016, til sammenligning med rundt 75 saker de hadde i 2015.

Men tallene kan være langt høyere: I en rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) slås det fast at menneskehandel bare i Norge er et vesentlig problem, og at det i 2015 ble identifisert så mange som 301 mulige ofre for menneskehandel.

Antallet har vært stigende siden man begynte å føre statistikk i 2007.

«Det moderne slaveriet» del 3: «Asha» skal ha blitt sperret inne og sultet

– Økningen skyldes dels at det er flere ofre som følge av flyktningkrisen og dels at landene er blitt flinkere til å identifisere ofre. Men man har likevel en lang vei å gå når det gjelder å bekjempe menneskehandel, sier Christoffersen.

I en ny rapport fra EU kritiseres medlemslandene for ikke å gjøre nok for å stoppe denne type kriminalitet. Særlig forbedringspotensial har EU-landene når det kommer til utnyttelse av barn.

ROSA-prosjektet om ofrene: De sendes ofte rett ut

<p>I HAAG: Sambandspolitiadvokat Rudolf Christoffersen i Eurojust sier til VG at han tror antall menneskehandelsaker vil øke i 2017.</p>

I HAAG: Sambandspolitiadvokat Rudolf Christoffersen i Eurojust sier til VG at han tror antall menneskehandelsaker vil øke i 2017.

Foto: Privat

«Det moderne slaveriet» del 2: «Andreea» ble dumpet på gaten i Oslo

– På grunn av flyktningkrisen kommer det nå mange mindreårige asylsøkere til Europa, som ikke har omsorgspersoner rundt seg. Det gjør dem mer sårbare, og dessverre er det et stort marked for å utnytte barn til seksuelle formål, kriminalitet, tigging og ulovlig arbeid, sier politiadvokaten på telefon fra Haag.

– I Tyskland og Nederland er det ikke uvanlig at man i sexindustrien finner mindreårige ned til 12-årsalderen som er ofre for menneskehandel. I tillegg ser vi a overgrep på barn streames live på det mørke nettet, og at tendensen her er økende. Barn brukes også ofte til å frakte og selge narkotika for bakmenn, de utnyttes i restaurantbransjen og tvinges til å tigging.

Les også: Slik vil regjeringen stoppe menneskehandel

– Norge er bedre enn mange andre

Christoffersen påpeker at mye arbeid gjenstår, særlig med tanke på å få både politi og vanlige folk til å forstå hva menneskehandel er. For selv om ofrene ofte blir utnyttet til prostitusjon, kan de for eksempel også jobbe i butikk, bilvaskehaller eller gartneri.

Dette er norgeshistoriens største menneskehandelsak: Lime-nettverket

I 2013 fikk Norge kritikk i Europarådet for ikke å gjøre nok for å identifisere ofre for menneskehandel.

Frem til desember 2016 hadde Norge i to år vært uten en handlingsplan på feltet, og da regjeringen offentliggjorde sin plan var hverken hjelpeorganisasjoner eller politiet fornøyde med hva daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) presenterte

På spørsmål om hvordan Norge ligger an sammenlignet med EU-landene, sier Christoffersen at det ikke ser dårlig ut.

– På grunn av sexkjøpsloven, samt at vi har en lovgivning som gjør det straffbart å kjøpe svart arbeid, så står det vesentlig bedre til i Norge enn mange europeiske land. Men det er likevel en del menneskehandelsaker, som går på tvers av landegrensene, hvor også Norge er involvert.

– Som hva da? 

– Det typiske bildet er mennesker som blir plukket opp i fattige land og transportert til Nord-Europa, og blant annet Norge, fordi potensialet for profitt er best her. Bakmennene er som regel igjen hjemlandet, og dermed blir oppgaven å få etatene i de ulike landene til å samarbeide, slik at man får sporet opp bakmennene.

Les også: Piken med flaxloddet – en fortelling om det moderne slaveriet

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks