Hovedinnhold

Krigsforbryterrettssaken:

- Problemet er at ofrene husker for godt

TRAUME-FORSKER: Sakkyndig vitnepsykolog Tim Brennen underviste retten om hukommelse etter traumatiske hendelser i krigsforbryterrettssaken i Oslo Tingrett onsdag. Foto: SCANPIX
TRAUME-FORSKER: Sakkyndig vitnepsykolog Tim Brennen underviste retten om hukommelse etter traumatiske hendelser i krigsforbryterrettssaken i Oslo Tingrett onsdag. Foto: SCANPIX
(VG Nett) Ofte husker de som har opplevd traumatiske hendelser for godt, sa sakkyndig psykolog i krigsforbryterrettssaken.

Tim Brennen, som er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, er oppnevnt som sakkyndig i krigsforbryterrettssaken som begynte for fullt mandag i Oslo tingrett. En 42 år gammel norsk statsborger, opprinnelig bosnisk muslim, er tiltalt for krigsforbrytelser mot serbiske sivilister i den beryktede Dretelj-leiren i Bosnia-Hercegovina i 1992.

- Hukommelse er konstruktiv og påvirkbar, og ikke et hundre prosent pålitelig redskap, sa professoren, som blant annet leder et prosjekt om hukommelse og posttraumatisk stress.

Han brukte cirka to timer på å gi retten en innføring i problemer knyttet til å identifisere en person, framstilling av såkalt selvbiografisk hukommelse og effekten som traumatiske opplevelser har på hukommelse.

Blits-minne

- Klassiske studier viser at vi er flinke til å kjenne igjen ukjente ansikter. Blir en forsøksperson vist 1000 bilder, kan denne med 90 prosents nøyaktighet peke ut dem som er vist tidligere. Men slike studier er likevel ikke relevante i denne sammenheng, med tanke på omstendighetene rundt, sa professoren og fortalte at vår evne til å kjenne igjen en raner er potensielt veldig lav.

- Man plukker ofte feil person, eller kjenner ikke igjen raneren. Under slike dramatiske hendelser får vi en veldig kort eksponering for gjerningsmannen, og vi har ikke fullstendig visuelle representasjoner, sa Brennen.

Professoren fortalte også om såkalt blits-minne, et fenomen vi kan oppleve ved dramatiske og traumatiske opplevelser.

- Ikke bare husker man at flyene fløy inn i Twin towers, men man husker også trivielle og hverdagslige detaljer. Sannsynligvis kan du huske hvordan du fikk vite det, hvem som fortalte det, når du først så det på TV, og så videre. I tillegg føles minnene som utvilsomt riktige og uendrede, sa han under sitt foredrag i Oslo tingrett.

LES OGSÅ:- Familien har mottatt trusler i krigsforbrytersaken

- Husker viktige momenter

Han fortalte at forskere tidligere har vært enige om at slike minner er ekstremt pålitelige, men at konsensusen ikke lenger er gjeldende:

- Forsøkspersoner ble oppsøkt kort tid etter 9/11, og ble bedt om å skrive ned det de husket fra den dagen. Når de så ble oppsøkt måneder etter, hadde mange forandret forklaringen sin, fortalte han.

Professoren understreket imidlertid at feilene forekommer på perifere detaljer, ikke på de sentrale momentene.

- Du husker ikke plutselig at hendelsene på 9/11 dreide seg om skip, sa han i retten.

Professoren fortalte at traumatiske minner har høy grad av pålitelighet for sentrale elementer, mens hukommelse for perifere elementer kan være mindre nøyaktige. Han sa at problemet for trauma-eksponerte ikke er at de ikke kan erindre opplevelsene de har vært utsatt for, men at de husker dem altfor godt og altfor ofte.

LES OGSÅ:Krigsforbrytertiltalt sliter med angst og depresjoner

Husker usammenhengende

- Trauma-eksponerte har for mye hukommelse, husker traumene altfor godt, slik at dette blir et helse-problem for dem. Deres beskrivelser er ofte rike på detaljer, samtidig som de er noe uorganisert, med usammenhengende deler og hvor rekkefølgen virker usannsynlig, fortalte han.

Dette er vanlige kjennetegn på traumatiske minner, og bør ikke tolkes som at minnet ikke stemmer, ifølge professoren.

- Det som skjer er at minnene blir fragmentert i såkalte «hotspot-øyeblikk» - altså de verste hendelsene. Disse minnene pleier å være ekstremt sterke og godt husket, men rekkefølgen kan være uorganisert, sa han, og fortalte i tillegg om det såkalte «våpenfokuset»:

Man har tendens til å se på det som er mest truende, og viktige detaljer kan bli utelatt, og dermed blir de ikke husket.

- Selv i en trygg lab-situasjon finner man dette med våpenfokus, nemlig at man fokuserer på selve pistolen, og at man etterpå ikke kan si hvem som holdt pistolen.

- For en utenforstående kan det virke utrolig eller usannsynlig at et offer ikke husker om det var to eller ti personer i rommet da et overgrep skjedde, men dette bør ikke betraktes som overraskende.

LES OGSÅ:- Håper på forsoning etter krigsforbryterrettssak

Sårbart for tid

Forsvarsadvokaten til den krigsforbrytertiltalte norsk-bosniske muslimen spurte om en fornærmet, som i løpet av en måned ble utsatt for 15 voldtekter, kan huske alle voldtektsmennene helt nøyaktig.

I og med at overgrepene skjedde så mange ganger, er dette hukommelsesmessig en generell hendelse på samme måte som «jeg drar på kino hver fredag med venner», svarte psykologiprofessoren.

- Hun vil kunne fortelle om hendelsesforløpet generelt. For å skille mellom 15 enkelthendelser, må man ned på hendelsesspesifikk kunnskap og prøve å finne detaljer som skiller den ene hendelsen fra de 14 andre. Spørsmålet i forbindelse med å kunne identifisere personene, er om hun så overgriperne og hvor lenge. Hvis man kjente personen fra før er det greit. Hvis ikke, er minnet sårbart for tidsintervallet fra forbrytelsen skjedde til gjerningsmannen ble pekt ut, sa professor Tim Brennen som fortalte at mange som har vært utsatt for traumatiske opplevelser bruker mye krefter på å prøve å glemme.

- Problemet for trauma-eksponerte er ikke at de ikke kan erindre opplevelsene, men at de blir erindret altfor godt og altfor ofte, sa professoren.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer