Hovedinnhold

Sikkerhetsleder i Norsk Folkehjelp:

Tror Brussel-terroren vil endre vår hverdag

<p>LAR SEG IKKE SKREMME: Thale <span style="line-height: 1.5em;">Førrisdal (20) sitter på t-banen mellom Stortinget og Majorstuen i Oslo. Hun mener en økt kontroll rundt kollektivtransporten vil bety at vi gir terroristene viljen sin.</span></p>

LAR SEG IKKE SKREMME: Thale Førrisdal (20) sitter på t-banen mellom Stortinget og Majorstuen i Oslo. Hun mener en økt kontroll rundt kollektivtransporten vil bety at vi gir terroristene viljen sin.

Frode Hansen, VG
Vi må tilpasse oss den økende trusselen, men terroristene vil alltid finne en metode, mener sikkerhetsansvarlig Per Nergaard i Norsk Folkehjelp.

Denne saken handler om:

Thale Førrisdal (20) sitter på T-banen i retning Majorstuen i Oslo. I løpet av turen dit kontrolleres hverken legitimasjon eller innholdet i vesken hun har med seg. Som regel kontrolleres ikke engang billetten hennes.

På norsk kollektivtransport er dette en selvfølge for de fleste. Uansett hvor utsatt det gjør T-baner, trikker og busser for terrorisme, ønsker ikke Førrisdal en skjerpet sikkerhetskontroll. Hun mener det vil være det samme som å gi terroristene viljen sin.

– Terroristene ønsker å skremme oss, men vi må fortsette å leve livene våre som før. Ellers har vi tapt, sier hun.

Metalldetektorer og kroppsvisitering

Per Jacob Nergaard er leder for sikkerhet og krisehåndtering i Norsk Folkehjelp. Han mener det er vanskelig å vurdere samfunnssikkerhet opp mot vår mulighet til å bevege oss fritt rundt.

– Det er et ekstremt vanskelig spørsmål. Trusselen der ute vil nok tilta i årene som kommer, men vi ønsker ikke et samfunn der alt lukkes inne. Idet vi begynner å kapsle inn T-baner, kjøpesentre, biblioteker og lignende, er det et betydelig inngrep i vår måte å leve på, sier han.

Eksperter: Pågripelsen av Abdeslam kan ha utløst terror

<p>SIKKERHETSLEDER: Per Jacob Nergaard er leder for sikkerhet og krisehåndtering i Norsk Folkehjelp. Her fra 2013, da han var sjef for mineavdelingen samme organisasjon.</p>

SIKKERHETSLEDER: Per Jacob Nergaard er leder for sikkerhet og krisehåndtering i Norsk Folkehjelp. Her fra 2013, da han var sjef for mineavdelingen samme organisasjon.

Norsk Folkehjelp

Samtidig mener han vi må belage oss på endringer i hverdagen etter terroraksjonen i Brussel. For eksempel kan bruken av metalldetektorer, eksplosiv-skannere og kroppsvisitering bli langt mer utbredt enn vi har vært vant til, mener Nergaard.

Men å vinne krigen mot terror gjennom å kapsle inn de typiske terrormålene, er ikke mulig, mener han.

– Det er en fundamental umulighet å finne tilfredsstillende reponsmekanismer når terskelen for å utøve terror er så lav som vi så i Brussel. Hvis vi gjør de attraktive målene utilgjengelige, flytter de bare terroren utover. Terroristene finner alltid en metode – jo større begrensninger, jo mer kreativitet hos terroristen. Det er dynamikken, sier Nergaard.

Kommentar: Fire punkter om den nye kampen mot terror

Det betyr selvsagt ikke at sikkerhetseksperten foreslår å gi opp krigen mot terror.

– Et av svarene i Norge etter 22. juli har vært å begrense tilgangen på kunstgjødsel. Det er viktig at vi fortsetter å redusere terroristenes mulighet til å lage bomber, samtidig som vi nok må tåle sikkerhetstiltak som får betydning for vår hverdag, sier Nergaard, som også har ledet Norsk Folkehjelps mineavdeling i 20 år.

En «gamechanger»

Det globale etterretningsselskapet Stratford, som daglig publiserer analyser av sikkerhetssituasjonen rundt om i verden, skriver at terroraksjonen i Brussel er en slående påminnelse om hvor vanskelig det er å forhindre angrep mot myke mål.

«I motsetning til harde mål, som krever at angriperne organiserer seg i store grupper og benytter avanserte angrepsplaner eller tunge eksplosiver, gir myke mål de militante planleggerne en fordel fordi de ofte kan angripes av bare én person eller et mindre team med en enkel angrepsplan. I tillegg gjør angrep mot transport-relaterte mål, slik som metrostasjoner og flyplasser, at angriperne kan ta livet av store grupper mennesker og tilegne seg betydelig medieomtale», heter det i analysen.

Brussel-terroren: Disse tre kan ha stått bak angrepene på flyplassen

Nergaard kaller Brussel-angrepet en «gamechanger».

– Før tok terroristen på seg et belte og sprengte seg i fillebiter. I Brussel organiserte de seg, stablet opp store mengder sprengstoff på en tralle og angrep et stort område med bare sivile ofre, forklarer han.

Vil unngå sjekking

At et angrep nettopp mot en T-bane nå har funnet sted i EU-hovedstaden Brussel, virker likevel ikke å skremme nordmenn nevneverdig. Av de VG har snakket med, ønsker i hvert fall ingen en betydelig økning av sikkerheten på T-baner eller kjøpesentre.

<p>IKKE REDD: Alexandra Solheim (23) føler seg trygg på t-banen.</p>

IKKE REDD: Alexandra Solheim (23) føler seg trygg på t-banen.

Frode Hansen, VG

– Det er mulig jeg er naiv, men økt sikkerhet ville gjort samfunnet vårt ordentlig ukoselig, sier Alexandra Solheim (23).

Heller ikke tyske Lukas Altenkomp (29) har lyst til å kroppsvisiteres på vei inn på T-banen.

– Det vil bare tvinge meg til å tenke på terror, og da blir jeg redd. 100 prosent sikkerhet finnes ikke, så terror kan skje hvor som helst. Og skjer det, så skjer det, konstaterer Altenkomp.

<p>PÅ FERIE: Tyske Lukas Altenkomp (29) har bodd i Norge tidligere, og er nå tilbake på skiferie. Han vil ikke bruke ferien på å frykte terrorister.</p>

PÅ FERIE: Tyske Lukas Altenkomp (29) har bodd i Norge tidligere, og er nå tilbake på skiferie. Han vil ikke bruke ferien på å frykte terrorister.

Frode Hansen, VG

Kanskje kan vi også klare å øke sikkerheten uten å innføre store tiltak. Det håper i hvert fall Itri Amazigh (45), som er lei av at ingen snakker sammen.

– Vi må lære oss å bli trygge på hverandre. Ingen snakker sammen her i Norge. En fin start på bedre følelse av sikkerhet, er om vi begynner å se på hverandre og bry oss litt, sier han.

<p>SIER FRA: Itri Amazigh (45) mener det er menneskelig å være redd, men tror vi kunne begrenset frykten ved å snakke mer sammen.</p>

SIER FRA: Itri Amazigh (45) mener det er menneskelig å være redd, men tror vi kunne begrenset frykten ved å snakke mer sammen.

Frode Hansen, VG
<p>BER OM MER: Jan Tore Berntsen (71) er ikke enig i at mer overvåking er det samme som frihetsberøvelse. Han vil gjerne også ha flere vektere på t-banen.</p>

BER OM MER: Jan Tore Berntsen (71) er ikke enig i at mer overvåking er det samme som frihetsberøvelse. Han vil gjerne også ha flere vektere på t-banen.

Frode Hansen, VG

Jan Tore Berntsen (71) og Madina Korbanova (19) er enige om at vektere flest er hyggelige og lette å prate med. Mens Berntsen gjerne skulle sett både flere vektere og økt overvåkning for øvrig i samfunnet, synes Korbanova at sikkerheten er god nok som den er.

<p>FORNØYD: For Madina Korbanova (19) symboliserer vektere trygghet, men hun synes ikke vi trenger flere av dem.</p>

FORNØYD: For Madina Korbanova (19) symboliserer vektere trygghet, men hun synes ikke vi trenger flere av dem.

Frode Hansen, VG

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene