Hovedinnhold

Kreftlege: Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

<p>KREVER HANDLING: Professor Steinar Aamdal ved Radiumhospitalet mener Norge må gjøre mer for kreftpasienter.</p>

KREVER HANDLING: Professor Steinar Aamdal ved Radiumhospitalet mener Norge må gjøre mer for kreftpasienter.

Foto: Jan Petter Lynau, VG
Kreftpasienter som er gitt opp i helsevesenet må få sin sak vurdert av et uavhengige ekspertpanel på utprøvende behandling, mener kreftlege Steinar Aamdal.

Denne saken handler om:

Slik kan Norge gi pasienter raskere tilgang til ny medisin, mener legen.

I Danmark har man hatt en slik ordning siden 2003. Her kan kreftpasienter sende søknad til et rådgivende panel for utprøvende kreftbehandling. Ekspertene har mandat til å undersøke om det finnes utprøvende behandling i Danmark eller andre europeiske land som kan egne seg for pasienten.

I 2016 valgte 413 danske kreftpasienter å søke hjelp.

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.


* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

* Kronisk kreftsyke Tone Strand er blitt oppfordret til å betale for medikamentet Avastin privat. Hun har ikke råd.

– Denne ordningen kunne være til hjelp for pasienter i Norge som er i en fortvilet situasjon når det ikke lenger finnes mer behandlinger, sier Aamdal.

Han får støtte fra helseminister Bent Høie (H), som har satt i gang et arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet med mål om å gjøre kliniske studier lettere tilgjengelig.

– På dette området har ikke Norge vært gode nok, det erkjenner jeg. Vi må se til land som Danmark, som er langt fremme. Å etablere en «second opinion»-ordning for kreftpasienter, er blant de konkrete tiltakene vi ser på, sier Høie til VG.

BAKGRUNN: Kreftlege: Norge er i ferd med å få et todelt helsevesen

Les også: Bjørg Dalen (48) reddet av privat behandling

Norge dårligst i Norden

VG har skrevet flere saker om et todelt helsevesen innen kreftbehandling (se faktaboks).

Siden 2000 har antallet kliniske studier (se faktaboks) blitt kraftig redusert her i landet, viser tall fra Legemiddelindustrien som VG har fått. I 2004 var ca. 17.000 pasienter involvert i kliniske studier, mens i 2015 var tallet redusert til 4.300.

Hovedproblemet er at myndighetene i Norge bruker lang til på å godkjenne medisiner, forklarer Aamdal. Ofte har Sverige, Danmark og Finland medisner på markedet før oss.

Aamdal er forskningsleder på avdelingen for utprøvende kreftbehandling på Radiumhospitalet. Kreftlegen er kjent for å kjempe pasientenes kamp, og fikk i 2017 Kreftforeningens hederspris for sitt arbeid. Thea Steen fikk samme pris i 2016.

LES OGSÅ: Jørn (55) betalte for sin egen kreftmedisin

<p>DÅRLIGST: Grafen viser antall kliniske studier i nordiske land siden 2007. Norge har færre enn både Sverige, Danmark og Finnland.</p>

DÅRLIGST: Grafen viser antall kliniske studier i nordiske land siden 2007. Norge har færre enn både Sverige, Danmark og Finnland.

Foto: Legemiddelindustrien/Steinar Aamdal

«En bratt oppoverbakke»

Hva er en klinisk studie?

* En klinisk studie, også kalt utprøvende behandling, er en undersøkelse av et legemiddels effekt på mennesker.

*Kliniske studier gjennomføres i tre faser før et produkt eventuelt lanseres på markede. 

* Kliniske studier har som mål å få et nytt legemiddel godkjent til bruk i helsevesenet.

* Når du deltar i studier som pasient, får du tett oppfølging. Slik kartlegges effekter og bivirkninger.

* Kliniske studier kan involvere nye medisiner, medisinsk utstyr, operasjonsteknikker, bivirkninger knyttet til en behandling osv.

* Det offentlige finansierer ca. 70 prosent av legemiddelkostnadene i Norge.

* Når et produkt når markedet, har det i gjennomsnitt vært under utprøving i 12-13 år fra substansen først ble oppdaget.

* Bare et fåtall av alle potensielle substanser klarer seg gjennom et utviklingsløp. I snitt koster utviklingen av ett legemiddel ca 8-12 milliarder norske kroner.

* Utprøvingen av et legemiddel utføres ofte i samarbeid mellom det legemiddelfirmaet som har utviklet den nye medisinen, leger og annet helsepersonell.

Kilde: Helsenorge.no, LMI

Aamdal er tydelig på at vi må skille mellom utprøvende behandling og alternativ behandling – behandling uten dokumentert effekt, ofte gjennomført i utlandet og ikke godkjent i Norge. For eksempel ved Medias Klinikum i Tyskland, som VG tidligere har skrevet om.

Utprøvende behandling er for eksempel kliniske studier, hvor leger tester medisiner som man ønsker å få på markedet for å dokumentere effekt.

Aamdal beskriver arbeidet med utprøvende kreftbehandling i Norge som «en bratt oppoverbakke».

– Jeg opplever at myndighetene og sykehusene ikke legger mye ressurser i dette. Norge står i sterk kontrast til Danmark. Mens nabolandet vårt er fremst på utprøvende behandling, er vi dårligst i Norden, sier Aamdal.

Les også: Kreft-boom blant eldre.

Ønsker nytt tilbud for kreftpasienter

Sammen med Kreftforeningen har Aamdal i flere år jobbet med å etablere et ekspertpanel som kan guide norske pasienter igjennom jungelen av utprøvende behandlinger.

– Dette kan være leddet mellom den etablert kreftbehandlingen og de desperate reisene til utlandet som Norge mangler, sier Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen, til VG.

Så langt har en database med informasjon om kliniske studier i Norge blitt etablert, men Kreftforeningen mener databasen ikke er god nok.

Les også: Har funnet et protein som sprer kreft

<p>FORSKER: Legene på Radiumhospitalet er Norges fremste eksperter på utprøvende kreftbehandling. Laboratoriet har flere avdelinger innenfor hverandre. Her står leder av celleterapilaboratoriet, Gunnar Kvalheim (uten briller), leder for klinisk kreftforskning Steinar Aamdal (med kraftige briller) og overlege Svein Dueland.</p>

FORSKER: Legene på Radiumhospitalet er Norges fremste eksperter på utprøvende kreftbehandling. Laboratoriet har flere avdelinger innenfor hverandre. Her står leder av celleterapilaboratoriet, Gunnar Kvalheim (uten briller), leder for klinisk kreftforskning Steinar Aamdal (med kraftige briller) og overlege Svein Dueland.

Foto: Krister Sørbø, VG

Radiumhospitalet betaler for pasientreiser

Ifølge Aamdal har Helsedirektoratet tidligere avvist forslaget med «det er for dyrt».

– Radiumhospitalet har sendt pasienter fra Oslo til København på egen regning, og det er ikke dyrt. I studier er medisinen gratis og reisen er ingen stor kostnad, sier Aamdal.

Helseminister Bent Høie sier et tettere samarbeid med norden om utprøvende behandling er en av områdene helsedepartementet jobber med.

– Hvorfor har andelen kliniske studier gått ned? Er det dyrt?

– Det er et sammensatt problem. Jeg tror vi må legge bedre til rette for samarbeid om kliniske studier på nordisk nivå. Mange krefttyper har et så lite antall pasienter at Norge har for få tilfeller alene. Vår hovedprioritet i nordisk råd i dag er å rette opp i de hindrene som gjør samarbeid i Norden vanskelig. Regelverket er et konkret eksempel. For å foreta en studie i dag, må man søke mange steder om tillatelse – ikke bare flere land, men også forskjellig helseforetak i hvert land. Det er byråkratisk krevende. Da er det lett for forskere å velge andre land, sier helseministeren.

– Vi ønsker også å gjøre det lettere for pasienter å delta på studier i andre land. Det er en økonomisk hindring for sykehusene, som må finansiere slike reiser. Vi må jobbe frem en ordning for å gjøre dette mer attraktivt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks