Hovedinnhold

Den norske kreftindustrien

Dreper kreft med lys

<p>KREFTPIONEREN: Kreftforsker og administrerende direktør i Photocure viser frem hemmeligheten i alle deres kreftmedisiner: Det rødlige lyset, som sammen med aktiv medisin bidrar til å finne, eller drepe kreft.</p>

KREFTPIONEREN: Kreftforsker og administrerende direktør i Photocure viser frem hemmeligheten i alle deres kreftmedisiner: Det rødlige lyset, som sammen med aktiv medisin bidrar til å finne, eller drepe kreft.

Foto: Frode Hansen, VG
Photocure startet den norske kreftindustrien for 20 år siden. I dag er de gode for nærmere 800 millioner. Og nå utvikler de en banebrytende medisin mot forstadier til livmorhalskreft.

Denne saken handler om:

I går fortalte VG om banebrytende norske kreftmedisiner under utvikling, og hvordan noen få selskaper har stablet på beina en ny norsk milliardindustri på få år. En av de som var først ute med kreftmedisiner, er Photocure.

Se grafikk: De mest lovende norske kreftselskapene og kreftmedisinene

Photocures legemidler er så avanserte at de ligner mer på science fiction, enn på tradisjonelle medisiner. Tiår på tiår med forskning, som startet i laboratoriene til Radiumhospitalets institutt for kreftforskning, førte til gjennombruddet i 1997: Hemmeligheten ligger i lyset.

Kjetil Hestdal, kreftforsker og administrerende direktør i Photocure, drar det som ligner en operasjonslampe, tett inntil ansiktet og trykker på knappen. Et kraftig rødt lys fra led-lampen lyser opp både ham og møterommet i selskapets kontorer på Skøyen i Oslo.

– Pasienten påføres en krem i ansiktet, og plasseres under dette lyset i 10 minutter. Det skal behandle akne, mye mer skånsomt enn de medikamentene mot alvorlig akne vi har i dag, sier han.

Livreddende medisiner

For de som rammes av aggressiv akne, er det alvorlig nok. Men Photocure jobber først og fremst med behandlinger mot noe langt mer alvorlig – kreft. Deres første produkt, Metvix mot hudkreft, ble godkjent og tatt i bruk allerede i 2001. Teknologien er den samme, påføring av krem og aktiveringen av kremen med lys.

– Vi fikk produktet kjapt ut på markedet. Det tok bare fire år fra utvikling til Metvix nådde pasienter med hudkreft. Medisinen har blitt brukt av om lag to millioner pasienter, sier Hestdal.

Metvix var så lovende at det sveitsiske milliardselskapet Galderma kjøpte lisensen for produktet til nærmere en halv milliard kroner i 2009.

Oppdager blærekreft

Pengene la grunnlaget for mer forskning, utvikling og kommersialisering av enda mer avanserte, potensielt livreddende legemidler mot kreft.

– Blærekreft er en mindre kjent krefttype, men den dreper en norsk pasient daglig, og nærmere 10 000 nordmenn lever med blærekreft. Denne krefttypen er en av de dyreste å behandle. Derfor har vi utviklet et legemiddel som gjør det lettere å oppdage mer av blærekreften og dermed fjerne mer av den. Fjerner du mer, reduserer du sjansen for tilbakefall, og øker sjansen for å forhindre utvikling til mer alvorlig sykdom, sier direktøren.

Produktet heter Hexvix, og fungerer ved at man injiserer Hexvix i blæren gjennom et kateter. Deretter gjennomføres en cystoskopi (undersøkelse med tynt rør) med blått lys, fremfor det tradisjonelle hvite lyset. Dersom kreft er til stede vil den gløde i rødt under det blå lyset. Slik oppdages kreft som ikke er synlig ved andre undersøkelser.

Skal forbli norsk

Photocure er ikke den eneste suksesshistorien. Den største suksesshistorien i den norske kreftindustrien er selskapet Algeta.

De utviklet verdens første radioaktive kreftmedisin, som ble godkjent i 2013. I 2014 ble selskapet dog solgt ut av Norge. Algeta ble kjøpt opp av tyske Bayer til svimlende 17,6 milliarder.

– Hvordan kan norske selskaper forbli norske?

– Vi har bestemt at vi ikke skal lisensiere vekk Hexvix i alle salgsområder. Vi skal også selge den selv. All empiri viser at biomedisinske selskaper overlever dersom de tar et kommersielt ansvar. Dersom en legemiddel lisensieres til de største etablerte legemiddelgigantene, så går 50-60 prosent av salgsinntektene til dem, sier Hestdal, som har opprettet en egen salgsavdeling med 20 ansatte i USA.

<p>PATENTVEGGEN: Den norske kreftindustrien er bygget på patenter norske kreftforskere har tilegnet seg. Photocure har en hel vegg av disse, og de sikrer selskapets fremtid.<br/></p>

PATENTVEGGEN: Den norske kreftindustrien er bygget på patenter norske kreftforskere har tilegnet seg. Photocure har en hel vegg av disse, og de sikrer selskapets fremtid.

Foto: Frode Hansen, VG

Lys mot livmorhalskreft

Å spre risiko, ha flere bein å stå på, er første bud, dersom et selskap skal bli vedvarende. Photocure har flere legemidler under utvikling, deriblant et banebrytende legemiddel mot lavgradige forstadier til livmorhalskreft, som de kaller Cevira. Cevira settes inn som tampong og lyser mot livmorhalsen, samtidig som det er påført medisin, for på den måten å fjerne HPV-viruset og syke vevet.

– Lavgradige og mer alvorlige forstadier til livmorhalskreft koster samfunnet titalls millioner årlig. Vårt legemiddel Cevira har under kliniske studier vist høy effekt. Cevira skal fjerne HPV-viruset og lesjoner, før det blir til kreft, sier Hestdal.

I motsetning til de fleste andre norske kreftbedrifter har Photocure kommet langt i sine kliniske studier, både for Cevira og for utvidet bruk av Hexvix. Selskapet er god for nærmere 800 millioner kroner, og det knytter seg stor spenning til de nye produktene. Photocure ønsker nå partnerskap om Cevira, men det lar vente på seg.

– Vår bransje er risikofylt. Ikke all investering i produktutvikling fører frem. Norge har en erfaring med å ta risiko. Det er mange oljebrønner det ikke blir noe av. Myndighetene bør derfor inn med nye næringsrettede tiltak også i vår bransje, sier Hestdal.

Lever og ånder for bransjen

Selskapets flaggskip-medikament, Hexvix, koster knappe 4000 kroner per behandling. Selskapet opplever likevel at medisinen bare brukes i 35 prosent av undersøkelsene ved blærekreft i Norge. Norske retningslinjer for behandling av denne type kreft sier at en slik undersøkelse skal brukes i 50 til 70 prosent av tilfellene.

– Myndighetene er ikke villig til å tilrettelegge. Når vi lager nye preparater, ser utlandet mot produksjonslandet, hva gjør Norge? Dersom vårt eget helsevesen ikke ta inn godt dokumenterte, effektive norskproduserte legemidler, blir det vanskeligere for selskapene å bevise utenlandske kjøpere, sier Photocure-sjefen.

Utfordringene til tross, pioneren følger med på den nye våren i norsk kreftindustri og har sterk tro på dets fremtid som en av bransjene som kan erstatte deler av oljenæringen.

– Jeg lever og ånder for at det skal skje. Vi håper og tror at vi skal lykkes. Mulighetene ligger foran oss, sier Kjetil Hestdal.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene