Hovedinnhold

Overvektig 18-åring fikk ikke støtte til lavkarbodiett

Lavkarbolege Hexeberg: Helt naturlig at han får støtte, når glutenallergikere får det

LAGER LAVKARBO: Lege Sofie Hexeberg mener det vil være langt billigere for samfunnet om 18-åringen får slanke seg med lavkarbokost, enn utgiftene overvekten hans vil medføre i fremtiden. Her er hun hjemme på kjøkkenet ved en tidligere anledning. Foto: Espen Braata, VG
LAGER LAVKARBO: Lege Sofie Hexeberg mener det vil være langt billigere for samfunnet om 18-åringen får slanke seg med lavkarbokost, enn utgiftene overvekten hans vil medføre i fremtiden. Her er hun hjemme på kjøkkenet ved en tidligere anledning. Foto: Espen Braata, VG
(VG Nett) Mannen og hans familie søkte om støtte for å finansiere lavkarbokosthold og klesslitasje. Nav sa blankt nei.

Denne saken handler om:

Tips oss

FAKTA: Lavkarbo

  • Lavkarbokosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett.
  • Lavkarbokosthold kan anvendes for vektnedgang eller vektstabilisering.
  • Foruten vektkontroll brukes lavkarbokosthold også i medisinsk behandling av pasienter med epilepsi og diabetes, til tross for at anvendelsen er omdiskutert.
  • Kilde: Wikipedia

Allerede i 2010 søkte familien om å få utbetalt grunnstønad fra Nav, grunnet det de beskriver som ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold og klesslitasje.

Har du en historie å fortelle? Kontakt VG Netts journalist her! 

Det lokale Nav-kontoret avslo anken i september samme år, og den 18 år gamle mannen og hans familie anket saken.
I mars i år ble saken behandlet i Trygderetten. Der ble anken avslått.

Sliter ut klærne

18-åringen som søkte om pengene lider av sykelig overvekt, og skal ha vært overvektig siden han var seks år. I søknaden står det blant annet:

«Han har prøvd ulike behandlingsopplegg uten å lykkes over tid. Det er vanskelig å finne klær som passer og han bestiller en del tøy fra Amerika. Det slites også mye tøy på grunn av gnissing. Har også store utgifter til nye sko.»

I en legeerklæring fra april i 2010, vedlagt anken, fremgår det at mannen kun kan gå korte avstander, og nå har begynt å spise lite karbohydrater. Han har gått ned åtte kilo. Han veier 169,4 kilo og er 1,90 cm høy. Mannens BMI er 46,9. Legen anbefaler mannen å fortsette med lavkarbodietten, og at han følges opp på sykehus for kontroll for diabetes 2.

- Karbohydratene gjør ham tykk

Lavkarboguru og forfatter av flere bøker om kostholdet, Sofie Hexeberg, reagerer på at 18-åringen har fått avslag på sin søknad om støtte til karbohydratfattig kost.

- Det er prisverdig at en 18-åring og hans familie tar tak i fedmeproblemet og ønsker et kosthold som faktisk har ført til vektreduksjon, sier hun.

Hexeberg forteller at personer med cøliaki som ikke tåler gluten får støtte til mat. Hun mener det er like naturlig innenfor dagens trygdestruktur.

- 18-åringen bør få støtte til et lavkarbokosthold, fordi han tåler lite karbohydrater, karbohydrater gjør ham både tykk og sukkersyk, sier hun.

Hun mener også at det vil være billigere å gi mannen pengestøtte til mat, enn å betale for helsetjenestene han vil ha behov for som følge av overvekten og sukkersyken.

- Den kostnadsberegningen bør noen gjøre. Ved vår klinikk har vi mange pasienter som har blitt friske, kuttet ut dyre medisiner, og uføre som har begynt i jobb igjen etter å ha lagt om til et lavkarbokosthold. Min erfaring tilsier at en slik kostomlegging vil spare samfunnet for store beløp, sier hun.

- Foreligger ikke spesiell diett

Siden saken først ble avslått og frem til ankebehandlingen har 18-åringen sluttet på lavkarbodietten, og veier igjen 180 kilo. Ifølge mannens foreldre skyldes dette at han har gått tilbake til å spise vanlig kost.

Ankemotparten, NAV Klageinstans Vest, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes.

Der pekes det på at mannen ikke er anbefalt å følge en spesiell diett, men å holde seg i fysisk aktivitet og øke denne gradvis. Selv om legen anbefaler 18-åringen å fortsette med karbofattig kost, foreligger det ikke en anbefalt diett som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis og som er beskrevet nærmere og hvor kostnadene er beregnet, skriver ankemotparten.

- Trenger ikke være dyrt

Til Trygderettens påstand om at lavkarbokostholdet ikke er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, sier Hexeberg:

- Karbohydratfattig kosthold er vist effektivt ved blant annet fedme og diabetes i mange vitenskapelige studier. På bakgrunn av dette anser også Nasjonalt råd for ernæring at kosten er veldokumentert for vektreduksjon og er et alternativ ved overvekt. Kosten er beskrevet i utallige bøker av leger, forskere og ernæringsfysiologer i Norge og internasjonalt, sier hun.

Hun er også opptatt av å understreke at selv om hun mener mannen bør få støtte til sitt kosthold, trenger ikke lavkarbokost være dyrt.

- Vet å spise lite bearbeidede matvarer og benytte seg av naturlige fettkilder som ofte er billige, trenger ikke lavkarbokost bli særlig fordyrende. Proteinrik mat er dyrt, og vi anbefaler ikke et høyproteinkosthold, men et høyfettkosthold, sier hun.

Mangler dokumentasjon

Klageinstansen skriver videre:

«Det kan foreligge grunnstønadsbetingede ekstrautgifter ved slitasje og ødeleggelse av klær og sengetøy, samt drift av vaskemaskin og tørketrommel. Utgifter som også friske personer har danner ikke grunnlag for grunnstønad. Dette går til fradrag i vurderingen. Hovedregelen er at ekstrautgiftene skal dokumenteres ved kvitteringer eller lignende.»

De påpeker også at det ikke foreligger nødvendig dokumentasjon på at innkjøp av klær i store størrelser medfører ekstra utgifter for mannen og hans foreldre.

I vedtaket fra Trygderetten 2. mars i år står det blant annet:

«Retten betviler ikke at den ankende part har gått ned i vekt i en periode ved å spise mindre karbohydrater. Imidlertid er ikke et karbofattig kosthold alminnelig anerkjent og vitenskapelig dokumentert i medisinsk praksis ved sykelig overvekt.»

Selv om 18-åringen og hans foreldre hevder at de har sendt inn kvitteringer som viser ekstrautgiftene til klær i store størrelser, kan ikke retten se at dette er tilfelle.

«Retten finner derfor at det verken er dokumentert eller sannsynliggjort nødvendige ekstrautgifter av en slik størrelse at det kan innvilges grunnstønad.»

18-åringen må dermed betale både klærne og maten sin uten støtte fra Nav.

Vil ikke kommentere

Trygderetten som har behandlet kvinnens anke, er ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål.

Mer enn 90 prosent av sakene som behandles av Trygderetten gjelder vedtak etter folketrygdloven. De aller fleste av disse bringes inn gjennom NAV Klageinstans, men HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) kan også være ankemotpart.

Leder Knut Brofoss i Trygderetten sier til VG Nett at de ikke ønsker å gi noen utfyllende kommentar til kjennelsen.

Nav henviser til retningslinjer

VG Nett har vært i kontakt med kommunikasjonsrådgiver Lise Jørenn Grøndahl Berg i Nav som henviser til Navs hjemmesider, hvor det står hvilke krav som må være oppfylt for at man skal ha krav på grunnstønad.

Der står det blant annet at du kan få dekket utgifter til:

**Fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må avhjelpe den aktuelle sykdommen.

**Slitasje på klær og sengetøy.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks