Hovedinnhold

Ny bok avslører: Kronprins Olav ville ta Nazi-Tyskland inn i varmen

** Betrodde seg i private brev til prinsen av Wales ** Mente «nært forhold» til Tyskland var eneste fredsløsning ** Slottet vil ikke kommentere påstandene

ÅPNET OPP FOR TYSKLAND: Kronprins Olav skriver i flere brev til det britiske kongehuset at de bør vurdere å forhandle med Adolf Hitler og Tyskland for å skape fred i Europa.
ÅPNET OPP FOR TYSKLAND: Kronprins Olav skriver i flere brev til det britiske kongehuset at de bør vurdere å forhandle med Adolf Hitler og Tyskland for å skape fred i Europa.
STOCKHOLM/OSLO (VG Nett) I sin nye bok hevder kongeforfatter Tor Bomann-Larsen at kronprins Olav mente England burde samarbeide med Tyskland og Adolf Hitler for å få fred i Europa.

Denne saken handler om:

Tor Bomann-Larsen

  • Tor Bomann-Larsen har tidligere gitt ut fire bind om den moderne, norske kongefamiliens begynnelse fra kong Haakon VII ble innsatt i 1905:
  • Kongstanken. Haakon & Maud I (2002)
  • Folket. Haakon & Maud II (2004)
  • Vintertronen. Haakon & Maud III (2006)
  • Makten. Haakon & Maud IV (2008)
  • I sitt femte bind, som lanseres mandag, tar Bomann-Larsen for seg perioden fra 1928 til og med 1940. På innspillingen av «Skavlan» torsdag snakket han for første gang om innholdet i boken.
  • Under arbeidet med bøkene har forfatteren hatt tilgang til kongefamiliens arkiver, blant annet Haakons dagbøker gjennom 50 år.

Bomann-Larsen presenterte de nye påstandene under innspillingen av NRK-talkshowet «Skavlan» i Stockholm torsdag.

I boken «Æresordet», som lanseres neste uke, hevder Bomann-Larsen at den etter hvert så folkekjære kong Olav i sin kronprinstid på 30-tallet flere ganger tok til orde for å ta det nazistyrte Tyskland inn i varmen hos de vestlige alliansepartnerne.

- Kjernen i dette er angrepet på Norge 9. april 1940. Vi vet at vi hadde et svakt forsvar. Men mitt spørsmål i denne materien er om hvordan vi var forberedt politisk, ideologisk og moralsk, sa Bomann-Larsen til Fredrik Skavlan.

Skrev til prinsen av Wales

Kronprinsen mente det var eneste løsningen for å oppnå fred i et krigsherjet Europa.

I desember 1935 følte kronprins Olav at situasjonen var så presset at han så seg nødt til å skrive et brev til sin fetter og tronfølgerkollega, prinsen av Wales. Olav og prinsen hadde, til tross for aldersforskjellen på ni år, etter hvert etablert et vennskap.

I brevet til prinsen av Wales skriver Norges kronprins at han øyner nye muligheter for å skape fred i Europa. Norges kommende konge ber engelskmennene om å forhandle med tyskerne.

LES HELE BREVET FRA KRONPRINS OLAV HER 

Kronprins Olav skriver blant annet «at det eneste som kunne hjelpe for å rydde litt opp, ville være et nært forhold mellom England og Tyskland».

- Går vi tilbake til denne tiden er ikke dette oppsiktsvekkende. Men sett fra ettertiden rygger vi litt fordi kongehuset er fremstilt så ensidig, sier Tor Bomann-Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

ÅPENT SINN: I boken «Æresordet» hevder forfatter og historike Tor Bomann-Larsen at kronprins Olav ikke oppfattet trusselen fra Nazi-Tyskland. Norges kommende folkekonge ville istedet forhandle med Hitler for å oppnå fred i Europa. Foto: BILLEDSENTRALEN / SCANPIX
ÅPENT SINN: I boken «Æresordet» hevder forfatter og historike Tor Bomann-Larsen at kronprins Olav ikke oppfattet trusselen fra Nazi-Tyskland. Norges kommende folkekonge ville istedet forhandle med Hitler for å oppnå fred i Europa. Foto: BILLEDSENTRALEN / SCANPIX

I tiden før kronprins Olav satte seg ned bak skrivebordet på Skaugum seks dager før julaften i 1935 hersket det stor usikkerhet om veien videre for et splittet Europa.

Ville forhandle med Hitler

Det fascistiske Italia, under ledelse av Benito Mussolini, invaderte Etiopia, og Etiopias keiser Haile Selassie måtte flykte fra landet. Selassie appellerte til Folkeforbundet (senere FN) om reaksjoner, og alle medlemsstater fordømte det italienske angrepet.

Men fransk presse avslørte at England og Frankrike heller ville ofre etiopiernes folkerett enn å bryte samarbeidet med sin europeiske partner Italia i kampen mot Hitler. Italia var en av garantistene for opprettholdelsen av freden i Europa, med utgangspunkt i Versailles-traktaten fra etter første verdenskrig.

I 1939 skriver kronprins Olav et nytt brev til engelskmennene; denne gangen til George VI. Igjen gir kronprinsen uttrykk for et ønske om å forhandle med Tyskland under Adolf Hitlers ledelse for å sikre fred i Europa.

- Sterkt knyttet til England

I mellomtiden hadde Hitler iverksatt både de åpent rasistiske «Nürnberglovene», som initierte jødeforfølgelsene. Et snaut år før kronprins Olavs nye brev gjennomførte Hitler også «krystallnatten» mellom 9. og 10. november 1938. Her ble flere hundre jøder drept, nær 300 synagoger brent ned og drøyt 7500 jødisk-eide butikker vandalisert.

Einar Østgaard er sønnen til kong Olavs adjutant Nikolai Ramm Østgaard og Märthas hoffdame Ragni Østgaard. Han har skrevet flere bøker om kongefamiliens situasjon under krigen, basert på foreldrenes dagbøker og brev.

- At Olavs ønske om å bli i landet 1940 skulle skyldes tyskvennlighet ligger veldig fjernt fra det jeg har oppfattet om ham. Olav ønsket å bli fordi han mente det ville tjene landet og sikre det norske monarkiet. Han var jo ofte med sin mor til England og var sterkt knyttet til det engelske kongehuset, sier Einar Østgaard til VG Nett.

Haakon var tydelig

Mangeårig journalist i NTB og ekspert på kongestoff Wibecke Lie synes ikke det er så rart at kronprins Olav var redd for bolsjevismen med tanke på det som skjedde med hans familie i Russland.

De nye opplysningene bekrefter hennes inntrykk av at den daværende kronprinsen trodde situasjonen kunne løses diplomatisk.

- Men at han hadde disse holdningene også etter at krigen hadde brutt ut synes jeg er veldig overraskende når en vet at kong Haakon var så klar i sin holdning overfor tyskerne, sier Wibecke Lie.

Historiker: - En feilvurdering

I en biografi om den tidligere Arbeiderpartiet-lederen og statsministeren Oscar Torp skriver Hans Olav Lahlum at flere i Nygaardsvold-regjeringen på 30-tallet oppfattet at kronprins Olav var åpen for en forhandlingsløsning med tyskerne.

- Det stemmer godt med det jeg har skrevet, sier Lahlum.

Han understreker at det var en komplisert og kaotisk situasjon før og under krigen og vil ikke karakterisere kronprinsens tanker og vurderinger som svik.

- Dette var ikke et svik, men en feilvurdering i en svært krevende situasjon. Det var kaotisk, kongefamilien var på flukt og Olav hadde langt mindre erfaring som statsmann enn faren, sier Lahlum, og understreker:

- Jeg mener ikke dette er alvorlig med tanke på kong Olavs ettermæle. Men det kan fremstå som om han var naiv i forhold til nazismen, sier Lahlum.

- Skjønner at det vekker oppsikt

Han oppfatter imidlertid at kong Haakon hadde et helt annet syn på saken.

- Haakon var hele tiden trygg og konsekvent på at han ikke ville forhandle med tyskerne. På denne tiden var han en erfaren statsmann, sier Lahlum.

Tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge har skrevet en rekke politiske bøker og står også bak biografier om kong Harald og unionsoppløsningen i 1905.

Han blir svært overrasket når han får høre de nye opplysningene i Bomann-Larsens nye bok.

- Jeg skjønner godt at dette vekker oppsikt. At et kongelig medlem prøver å fremme fredsforhandlinger med tyskerne går langt ut over hva noen i et konstitusjonelt monarki skal gjøre. Jeg antar dette er brev Olav aldri viste til sin far, sier Hegge til VG Nett.

Han mener det var daværende kronprins Olavs forhold til 1. verdenskrig som gjorde at han prøvde å finne løsninger med tyskerne.

- Olav hadde en solid militærutdannelse og visste godt hva krig var. Han var 15 år da 1. verdenskrig ble avsluttet, og dette var en krig som gjorde sterkt inntrykk på ham, sier Hegge.

Aktiv politikk utover landegrenser

Også historiker Olav Riste blir overrasket over de nye avsløringene.

- Dette er opplysninger som forbauser meg. For det første er det forbausende at han drev slik aktiv politikk utover landegrensene, og for det andre er det overraskende at han trodde på forhandlinger med nazistene, sier Olav Riste til VG Nett.

Kong Haakon skal hele tiden ha ment at fredsforhandlinger med nazistene var utelukket.

- Bildet vi har hatt av kronprins Olav er at han var lojal mot sin far og den norske regjeringen, sier han.

- Hva lå til grunn til at han underspilte faren fra nazistene, og så på bolsjevikene som den største trusselen?

- Mange var opptatt av den røde fare på 1930-tallet. Det er kjent. Men det er tydelig her at det var en klar splittelse mellom kong Haakon og kronprins Olav, og det mest oppsiktsvekkende er at han egenrådig drev en politisk linje som ikke regjeringen eller kongen stod inne for.

Slottet: Ingen kommentar

VG Nett har vært i kontakt med assisterende kommunikasjonssjef på Slottet, Sven Gjeruld Gjeruldsen.

- Gjennom sitt arbeid med biografien om kong Haakon og dronning Maud har Tor Bomann Larsen tilgang til kong Haakons arkiv på Slottet.

I forbindelse med den forestående utgivelsen har forfatteren orientert Hoffsjefen generelt om innholdet i boken, sier Gjeruldsen til VG Nett.

Han ønsker ikke å kommentere saken utover dette.

- Vi har ingen kommentar til boken, sier Gjeruldsen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks