Hovedinnhold

Kommentar om Rohdes sønn: Neppe et merkelig mirakel

STERKT MØTE: Hanne Kristin Rohde forteller i fredagens VG om hvordan «Snåsamannen» Joralf Gjerstad kurerte sønnen hennes for magesmerter. FOTO: LINE MØLLER / VG
STERKT MØTE: Hanne Kristin Rohde forteller i fredagens VG om hvordan «Snåsamannen» Joralf Gjerstad kurerte sønnen hennes for magesmerter. FOTO: LINE MØLLER / VG
Det Hanne Kristin Rohde beskriver fremstår ikke som helbredelse av hennes ni år gamle sønn - det fremstår som en velkjent teknikk som heter «cold reading».


AVFRANCIS LUNDH

Teknikken er vanlig: Ved å vite lite eller ingenting klarer en god cold reader å få ut store mengder informasjon om en person ved å lese kroppsspråk og væremåte.

Bakgrunn:Politiinspektør Rohde fikk hjelp av Snåsamannen da sønnen var syk

KOMMENTATOR: Francis Lundh. Francis.lundh@vg.no
KOMMENTATOR: Francis Lundh. Francis.lundh@vg.no

«Han visste ingenting om oss. Likevel dro han ut ekstrakter fra vår hverdag», sier politiinspektør Rohde om Joralf Gjerstad. Dette er en nøyaktig beskrivelse av hvordan en god cold reader arbeider.

Noe av det samme ble ettertrykkelig demonstrert av tryllekunstner og skeptiker Richard Wisemann på «Skavlan» for noen uker siden: Til tross for at programlederen var bevisst på sitt eget kroppsspråk, kunne rutinerte Wisemann etter et par minutter nøyaktig slå fast hvilket kort i kortstokken han forsøkte å holde skjult for ham. Dette bare ved å snakke rundt temaet og å lese reaksjonene til sin motpart - som i tillegg gjorde alt han kunne for å stritte imot.

OK - så har Gjerstad kanskje klart å hente inn informasjon på denne måten, men hvorfor blir Rohdes sønn frisk etterpå, spør man seg kanskje. Uten å kjenne sønnens nøyaktige sykdomshistorikk er det nærliggende å anta enkelte ting:

Sønnens smerter skyldtes ikke alvorlig sykdom ettersom han tilsynelatende hadde vært undersøkt (jeg antar ut i fra slik det er fremstilt hos kvalifisert lege) uten at man hadde funnet noe, og symptomene forsvant uten bruk av medisiner.

Smerte er relativt subjektivt, alle har vi «vondter» fra tid til annen. Gutten var antakelig ikke alvorlig syk, han hadde diffuse smerter, hans mor trodde sterkt på behandlingen og sterkt på smertene i forkant. Etterpå opplever hun ham som frisk. Uten at jeg trenger gå inn på placeboeffekten, så fremstår ikke dette som særlig utrolig.

Det er også slik at våre mindre alvorlige vondter har en tendens til å forsvinne av seg selv - slik at man feilaktig

STERKE MØTER: Politiinspektør Rohde har møtt Joralf Gjerstad (bildet) ved flere anledninger. Foto: Øyvind Nordahl Næss/VG
STERKE MØTER: Politiinspektør Rohde har møtt Joralf Gjerstad (bildet) ved flere anledninger. Foto: Øyvind Nordahl Næss/VG

krediterer behandlingen man har mottatt. Ordet «etter» er et ord som lett misbrukes når vi formidler historier om helse, sykdom og helbredelse. Titler som: mann døde etter å ha lest VG, kvinne hostet etter å ha spist knekkebrød eller gutt kastet opp etter å ha lest Store Norske leksikon, kan selvsagt alle være helt korrekte - uten at VG, knekkebrød eller Store Norske leksikon trenger å ha noe som helst med personenes skjebner å gjøre.

Det er fint Rohde tar sinn sønns velvære på alvor, men ettersom hun samtidig opplever at sin hund har blitt frisk hos homeopat kan det kanskje være grunn til å betvile hennes tro på mer tradisjonell behandling. Kan det her være at hun ikke har stolt på legene som ikke fant noe galt, og selv har overdrevet sønnens smerter - i frykt for at de er mer alvorlige enn legene har funnet ut? Dette er bare spekulasjon, og det er selvsagt fint at han nå føler seg frisk. Men det er relativt mye forskning på sammenhengen mellom det å være redd for smerte - og å faktiske føle det. Professor Sean Mackey ved Stanford University har forsket på dette, og sier: «Som en lege som jobber med pasientsmerter kan jeg fortelle deg at at frykt er det viktigste jeg håndterer».

Dette handler egentlig ikke om helse eller behandling, det handler om tro. Noen vil kalle det overtro, men tro er i seg selv et dekkende nok ord. Vi har heldigvis religionsfrihet i Norge, så dersom Rohde vil tro på Gjerstad er det helt greit. Det som er litt mer problematisk er når troen vår skal blande seg for mye med helsa vår, det kan være farlig. Heldigvis gjorde Rohde her det rette - hun gikk (jeg antar igjen) til legen før hun gikk til Snåsamannen. Så lenge hun gjør det kan hun tro hva hun vil for min del - men jeg tror ikke på historien hennes, selv om jeg ikke tviler på hennes opplevelse.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer