Hovedinnhold

Nordpolen i drift

REKORD I NORD: Aldri har sjøisen i Polhavet forsvunnet så raskt som i august i år. I snitt forsvant isområder tilsvarende mer enn Finnmark og Troms daglig. Bildet til venstre viser isutbredelsen 1. august i år, bildet til høyre isutbredelsen torsdag 4. september. Illustrasjon: UNIVERSITY OF ILLINOIS, THE CRYOSPHERE TODAY
REKORD I NORD: Aldri har sjøisen i Polhavet forsvunnet så raskt som i august i år. I snitt forsvant isområder tilsvarende mer enn Finnmark og Troms daglig. Bildet til venstre viser isutbredelsen 1. august i år, bildet til høyre isutbredelsen torsdag 4. september. Illustrasjon: UNIVERSITY OF ILLINOIS, THE CRYOSPHERE TODAY
BERGEN (VG) Den dramatiske reduksjonen av sjøis i Polhavet i fjor og i år skyldes ikke noe plutselig klimasjokk i nord: Årsaken er at enorme arealer med is har drevet sørover og bort fra Nordpolen.

VG følger

- Våre analyser bygger på satellittbilder som er tatt hver tredje dag siden 2004, og beregninger tilbake til 1950-tallet. Vårt materiale viser at isen for en stor del ikke har smeltet i Polhavet, men drevet sørover til varmere farvann og smeltet der, sier sjøisekspert og forsker ved Bjerknessenteret i Bergen, Lars H. Smedsrud (39).

Hans rapport blir med det første offentliggjort i det internasjonale forskningstidsskriftet Geophysical Research Letter.

Vekker oppsikt

I fjor vakte det internasjonal oppsikt da sjøisen i Polhavet ble redusert med mer enn 40 prosent i forhold til et normalår og et isfritt område større enn Middelhavet ble avdekket. Ingen klimamodeller tilsa en slik brå utvikling - Polhavet ville trolig først bli isfritt om nærmere 50 år.

I år skjer det igjen: Aldri har det vært registrert større reduksjon av sjøis enn i august i år - med en daglig reduksjon på hele 78 000 kvadratkilometer, et område større enn Finnmark og Troms til sammen. Daglig!

Isutbredelsen ligger nå bare fem smeltedager bak rekordnivået fra i fjor, og enda kan det smelte i et par uker til.

Det er tre måter Polhavet kan bli oppvarmet på, sier Smedsrud. Enten ved varme gjennom vinden, med varme gjennom havstrømmer, eller drivhuseffekten som følge av økt skydekke og økt CO2 i luften.

- Det vi har funnet, er at det fram til 1990 skjedde en økt transport av varme gjennom atmosfæren inn i Polhavet. Dette førte til at sjøisen ble tynnere år for år. Men etter 1990 har ikke varmetransporten i luften økt, sier Smedsrud.

TATT AV VINDEN: Nordpol-isen har drevet sørover, den store reduksjonen i sjøis skyldes at isen er transportert bort, ikke smeltet i Polhavet, sier sjøisekspert og havforsker Lars H. Smedsrud, her fotografert på tokt i sjøisen. Foto: UNIS
TATT AV VINDEN: Nordpol-isen har drevet sørover, den store reduksjonen i sjøis skyldes at isen er transportert bort, ikke smeltet i Polhavet, sier sjøisekspert og havforsker Lars H. Smedsrud, her fotografert på tokt i sjøisen. Foto: UNIS

Hans rapport viser at økt innstrømming av varmt Golfstrøm-vann har hatt en viss betydning, og at drivhuseffekten også har bidratt noe til fortynningen av isen i perioden etter 1990. Men det store funnet er at selve sjøisen har beveget seg mye mer de siste årene enn før:

- Hastigheten som isen driver med, har økt med om lag 35 prosent de siste to årene i forhold til tidligere år. Dette skyldes hovedsakelig, tror vi, vindretninger som har fått isen til å bevege seg fra Øst-Sibir og Alaska-siden av Polhavet, i retning Atlanterhavet.
Og her, i det forholdsvis brede havområdet Framstredet mellom Grønland og Island, har Nordpol-isen drevet ut med ganske stor hastighet - flere kilometer i timen.

- Dette betyr at den reduksjonen i sjøisareal som vi nå ser, sannsynligvis er en nokså kortvarig variasjon, og at denne økte transporten av is vil avta - og normalisere seg.

Vi antar derfor at sommersjøisen i Arktis om noen år vil øke igjen, for deretter med tiden å minske igjen ettersom den globale oppvarmingen tiltar, sier Lars H. Smedsrud.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer