Hovedinnhold

Frykter verre klima med CO2-rensning

Forsker slår alarm

FØRSTE SPADETAK: 16. januar i år var diirektør Bjørn Kåre Viken (t.v.) og prosjektleder Leif Solberg på vei til første symbolske spadetak på Mongstad, på det som skal bli et norsk gasskraftverk med CO2-rensing. Foto: Hallgeir Vågenes
FØRSTE SPADETAK: 16. januar i år var diirektør Bjørn Kåre Viken (t.v.) og prosjektleder Leif Solberg på vei til første symbolske spadetak på Mongstad, på det som skal bli et norsk gasskraftverk med CO2-rensing. Foto: Hallgeir Vågenes
BERGEN (VG) Statsminister Jens Stoltenberg utropte CO2-rensing til vår tids «månelanding». Men CO2-rensing kan være et stort selvbedrag, som gjør verdens klima verre.

Denne saken handler om:

Ekspert på CO2-lagring Peter M. Haugan, leder for Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, mener CO2-rensing er velegnet som en norsk sovepute - den gjør det politisk og moralsk mulig å pumpe opp mer og mer klimaødeleggende olje og gass. Det mener Haugan, som har offentliggjort en større studie av hvordan global oppvarming vil bli påvirket av ulike former for CO-håndtering.

Rapporten er offentliggjort i det internasjonale forskningstidsskriftet Geophysical Research Letters. Hans funn er oppsiktsvekkende i lys av den satsingen Norge nå gjør innen nettopp CO2-rensing og lagring:

Verre klima: En lekkasje på bare 1,0 prosent årlig vil gjøre global oppvarming verre enn ellers allerede etter 300 år. Vi kan ikke på forhånd vite om noe lagringssted er lekkasjefritt.

Minimal effekt: Dersom vi lykkes med å lagre CO2 ikke bare fra norske gasskraftverk, men fra alle gass- olje- og kullkraftverk i verden, ville det bare dempe global oppvarming med 0,2 grader Celsius ved slutten av dette århundret. Eksempelvis ville oppvarmingen bli 1,8 °C i stedet for 2,0 °C.

Null effekt: En lekkasje på bare en tiendedel av dette, altså 0,1 prosent, vil ikke medføre noen påviselig gevinst på lang sikt. Altså kunne vi sløyfet hele CO2-rensingen.

- Kan bli sovepute

Haugan har arbeidet med CO2-lagring i 15 år, og blant annet forsket på CO2-deponering på store havdyp. Han sier at han den gangen var optimistisk, men at studier nå tyder på at CO2-rensing kan bli et unødvendig selvbedrag.

Hans studie er utført i samarbeid med den sveitsiske klimamodelleksperten Fortuna Joos ved Universitetet i Bern. Modellen som er brukt, går 1000 år frem i tid, og ble blant annet benyttet i forrige klimarapport fra FNs klimapanel.

- Hvordan er det mulig at CO2-lagring har så liten klimaeffekt?

- Det skyldes at bare 30 prosent av CO2-utslippene er store punktutslipp, fra varmekraftverk og større industri. Andre utslipp er ikke mulig å fange, som fra biltrafikk, fly, komfyrer og så videre. Dette viser at CO2-rensing kan bli en sovepute, et selvbedrag som fører til at vi ikke ser selve problemet, nemlig selve den enorme menneskelige produksjonen av CO2.

Haugan er ikke spesielt imponert over at statsminister Jens Stoltenberg utropte CO2-rensing til vår tids månelanding - altså vår store teknologiske utfordring:

- Teknologi til selve rensingen foreligger allerede. Husk på at CO{$1330} ikke er noe lite biprodukt ved et gasskraftverk. Det er selve produktet! Av ett tonn naturgass, altså metan, produseres det hele 2,7 tonn CO2-gass. Det er ikke bare å sette på et kaffefilter eller luftfilter på Mongstad, så er jobben gjort.

- Urealistisk

Han påpeker også at det vil være urealistisk å forutsette at all verdens olje-, gass- og kullkraftverk vil la seg underlegge CO2-håndtering.

- Noen vil ha vansker med å skjønne at bare 1 prosent lekkasje årlig fra et lagringssted gir et verre klima?

- Det henger sammen med at vi må bruke 20 prosent mer energi for å fange, transportere, komprimere og injisere CO2 nede under havbunnen. Én prosent lekkasje årlig vil i løpet av en så lang periode gi et slikt utslag. Og hvem skal overvåke hvorvidt det skjer lekkasjer om hundre år? spør Peter M. Haugan.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks