Hovedinnhold

Regnværet i Norge knuser alle klimaprognoser – forskerne forstår  ikke hvorfor

<p>STYRTREGNFLOM: Et ekstremt intens regnvær over Utvikfjellet forårsaket store ødeleggelser i Utvik sentrum. Nedbøren i Norge har økt mye sterkere enn klimamodellene viser.</p>

STYRTREGNFLOM: Et ekstremt intens regnvær over Utvikfjellet forårsaket store ødeleggelser i Utvik sentrum. Nedbøren i Norge har økt mye sterkere enn klimamodellene viser.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG
Klimamodellene anslo at nedbøren i Norge skulle øke med fem prosent siste 100 år. Det var bom: Den faktiske økningen er nesten fire ganger høyere.

Denne saken handler om:

– Hvorfor klimamodellene bommer så grovt på nedbørsøkningen i Norge, er faktisk et mysterium, sier mannen bak undersøkelsen, klimaforsker Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Klimamodellene er avanserte teoretiske beregninger av hvordan vær og klima utvikler seg på kloden, og beregningen treffer godt på temperaturøkningen i Norge, som nærmer seg én grad økning. 

Sjekk været på pent.no

Yr og Storm på ett sted = pent.no
Pent.no sammenligner værmeldingene fra Yr og Storm. Last ned til
iPhone/iPadAndroid
... eller sjekk pent.no

Firedobbel økning

Sorteberg ville sjekke dette: Hva viste de norske målestasjonene?

– Vi fant over 60 målestasjoner, de fleste i Sør-Norge, som har så lang måleserie – det vil si over 100 år. Og tendensen er den samme over det hele. Nedbørsøkningen fra 1900 til 2015 er på 18 prosent, altså betydelig høyere enn hva klimamodellene beregner for samme periode.

Sorteberg mener at hans funn er egnet til å svekke klimamodellene som rettesnor for planlegging. De har ikke klart å fange opp den veldige nedbørsøkningen som har funnet sted fra 1960-tallet til 1990-tallet, slår han fast.

Natt til mandag åpnet himmelens sluser seg over Utviksfjellet i Nordfjord, og raserte det vesle tettstedet Utvik. Varsler om at elveløpet var for dårlig bygget, ble ikke hørt.

Hodebry

En av medarbeiderne på denne undersøkelsen er instituttleder Nils Gunnar Kvamstø ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.

– Ja, dette har voldt oss en del hodebry. Mye tyder på at rapportene og modellene som er lagt til grunn i Norge, har vært for konservative, sier Kvamstø til VG.

<p>SJEKKET NORSK NEDBØR: Klimaforsker Asgeir Sorteberg fant at nedbøren økt fire ganger mer enn klimamodellene viste.</p>

SJEKKET NORSK NEDBØR: Klimaforsker Asgeir Sorteberg fant at nedbøren økt fire ganger mer enn klimamodellene viste.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Han peker på at det kan være flere årsaker til at klimaprognosene ikke treffer: 

– En forklaring kan være de er for grove – tar for store områder om gangen, mens mange værsystemer om sommeren er nokså småskala, særlig inne i fjordene og om sommeren. Men vi har ingen fullgod forklaring. Prognosene treffer godt for temperaturøkningen, men bommer helt på nedbørsøkningen dette medfører.

Bommer grovt

Statistikk som presenteres av Norsk Klimaservicesenter viser også at klimamodellenes nedbørsanslag bommer grovt for store deler av Sør-Norge.

– På Sørlandet og i Rogaland har nedbøren økt like mye innen 2014 som den ifølge klimamodellene skulle nå først i 2080 – og da kun i det verste klimascenarioet med tøffest klimaendring, sier forskningsleder Carlo Aall ved Vestlandsforskning

På Østlandet har observert nedbør allerede nådd de mest aggressive klimascenarioenes 2050-nivå.

I Østfold har nedbørsøkningen nådd klimamodellenes 2090-nivå.

<p/> <p>RETT TIL VÆRS: Den svarte kurven viser faktisk nedbørsøkning på Østlandet fram til 2010. Den røde kurven viser hvordan klimamodellene tenker seg økningen – og der oppnås den økningen først i 2080.</p>

RETT TIL VÆRS: Den svarte kurven viser faktisk nedbørsøkning på Østlandet fram til 2010. Den røde kurven viser hvordan klimamodellene tenker seg økningen – og der oppnås den økningen først i 2080.

Graf: klimaservicesenteret.no

Statistikken viser at det er særlig om sommeren at nedbørsøkningen har vært stor på Østlandet, mens det er om våren økningen har vært størst på Vestlandet.

Svekker vurderingene

Her er professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen:

– Det er et tankekors at modellene gir rundt 5 prosent økning siste 100 år, mens det er observert nær 20 prosent økning for samme tidsperiode. Dette gjelder gjennomsnittlig nedbør – ekstremnedbøren har økt mer. Så modellene underestimerer faktisk nedbørsøkning i betydelig grad. Dette svekker naturligvis tiltroen til hvor stor økning i nedbør vi kan forvente hos oss, og det svekker risikovurderingene som samfunnet må ta. Her må det gjøres en betydelig jobb, og denne inkluderer klimaforskning og hydrologer; hydrologene er jo avhengig av å få solide verdier fra klimaforskerne.

Vil endre anbefalinger

Klimarådgiver Hege Hisdal ved NVE opplyser at NVE gjør sine vurderinger ut fra oppdaterte observasjoner av flom i større vassdrag. De aller største vassdragene har hovedsakelig en flomproblematikk knyttet til snøsmelting om våren. 

– For de øvrige anbefaler vi et 20- eller 40-prosents klimapåslag for å ta høyde for fremtidig klima. Men vi deltar i forskning på dette området, og venter blant annet på nye resultater om endringer i ekstremnedbør og styrtregnflommer i små vassdrag. Vi vil endre våre anbefalinger avhengig av hva dette arbeidet viser, sier Hisdal.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks